Lines lesesirkel for mars: Spionen som kom inn fra kulden av John le Carrè

spionen som kom inn fra kulden
I Lines lesesirkel for mars skulle vi lese en bok  som var litt «påskekrim-ish» og valget mitt falt på Spionen som kom inn fra kulden og det er mitt første møte med forfatteren.

Jeg er ikke veldig bevandret i krimsjangeren selv om det har blitt noen bøker etter hvert,tror jeg har brukt den frasen noen ganger så kanskje det er på tide å kutte den ut, men uansett er dette var første gang jeg har lest om agenter og spioner, og det var litt annerledes enn annen krim jeg har lest før.

Dette var en vanskelig bok å skrive referat fra uten å røpe for mye av handlingen og derfor blir det er et noe kortere referat fra meg denne gangen, men i tillegg skal jeg skrive litt om forordet som nesten var like interessant som selve romanen.

Romanens hovedperson Alec Leamas jobber for den britiske etterretningstjensten i Øst-Tyskland. I denne bransjen er det kun en ting som teller og det er resultater, og det er noe Leamas er skikkelig god på – helt frem til det fatale skjer i bokens første kapittel. Over en periode har Leamas mistet informantene sine og når den siste og beste av dem blir skutt og drept av Mundts menn i det han prøver å komme seg over Berlinmuren til vestsiden blir Leamas kalt inn på teppet til Sirkus ( Secret Intelligence Service) i London.

Her får han et aller siste oppdrag som han må utføre for å komme inn i varmen igjen, et temmelig farlig oppdrag skal det vise seg. Men eksakt hva dette oppdraget går ut på får ikke vi som lesere vite noe særlig om før fortellingen rulles opp etter hvert som vi leser, og her ligger også det meste av spenningen i hele boken. Når jeg leser krim liker jeg godt å sitte og gjette meg til hvordan det hele henger sammen, og slik holdt jeg på her også. Bare at her var det hele mye mer innviklet med agenter, dobbeltagenter, store pengeoverføringer, mye informasjon fra alle kanter og you name it, men hva er sant og hva er ikke? Hver gang jeg trodde at jeg hadde knekt koden skjedde det noe som gjorde at jeg måtte revurdere alt igjen.

Og selv om Alec Leamas  kanskje ikke fremstår som en veldig sympatisk mann så var det han jeg heiet på underveis, og bibliotekaren Liz Gold som han ble kjent med naturligvis, kanskje aller mest henne.

Jeg nevnte lenger oppe at jeg syntes forordet var nesten like interessant som resten av romanen og det er det så absolutt. Boken ble sett på som ganske revolusjonær når den kom ut i 1963  blant annet på grunn av dens avslørende portrett av vestens spionasjemetoder  i konflikt med vestlige demokratiers verdier. Når forlaget bestilte en ny oversettelse i forbindelse med 50 år jubileet for boken ville forlaget søke konsulenthjelp hos en ekspert på østtysk etterretning for autentisitetens skyld. Dette var til stor fortvilelse for forfatteren fordi han mente at beviset for at romanen ikke var autentisk, lå i å finne i det faktum i at den ble utgitt.

Det var ikke noe i veien med resonnementet deres. For femti år siden, da boken ble skrevet, visste folk flest omtrent ingenting om stasi, bortsett fra at de var fæle og hensynsløse, en slags krysning av Gestapo og nazistenes sicherheitsdienst. Og folk flest tok ikke så veldig feil.
Men i dag vet vi alt som er å vite. Tror vi.

S.5

Forfatteren spør også hvor langt vi kan gå i å forsvare våre vestlige verdier uten å måtte gi dem opp på veien? Og han lar den fiktive sjefen for Secret Service – Control- som han blir kalt i boken svare: Jeg mener, det går da ikke an å være mindre brutal enn motstanderen bare fordi vår regjering fører en snillere politikk,eller?

Hvor mye forfatteren har tatt med seg fra sin tidligere jobb og inn i forfatterskapet skal ikke jeg legge meg så mye bort i, men jeg syntes boken fremstår som troverdig og jeg tenker at ting kan ha foregått på den måten som det gjør i boken.

Boken er lettlest og det er en fin flyt i handlingen. Noe klisjèfylt til tider men ikke verre enn at det gikk greit.
Dog usikker på om jeg kommer til å lese akkurat denne type bøker flere ganger for jeg tror ikke at dette med agenter og spioner er helt «my cup of tea» for å si det sånn.

 

1001 books


Forlag: Cappelen Damm
Original tittel: The spy who came in from the cold
Norsk tittel: Spionen som kom inn fra kulden
Forfatter: John le Carrè
Oversetter: Lotte Holmboe
Format: Innbundet
Sideantall: 255
Utgitt: 1963
Min utgave: 2013
Kilde: Kjøpt

 

Forfatter

john le carre

John le Carrè eller David John Moore Cornwell som han egentlig heter er født i 1931 og er en britisk forfatter. Han har spesialisert seg på litterære bøker om spionasje og  i løpet av 1950- og 1960-tallet arbeidet Cornwell for den britiske sikkerhetstjenestene MI5 og MI6, og begynte å skrive romaner under pseudonym. Spionen som kom inn fra kulden er forfatterens tredje roman og den regnes som hans gjennombrudd som forfatter. Han har fått en del priser for sitt arbeid.

 

HILSEN BEATHE

6 kommentarer om “Lines lesesirkel for mars: Spionen som kom inn fra kulden av John le Carrè

  1. Då eg las dei tre første om George Smiley (som er le Carrés hovedkarakter) for to år sidan syns eg det var litt kjedeleg. Spionkrim er verkeleg ikkje mi greie, eg ser James Bond-filmene pga James Bond og får med meg veldig lite av handlinga og såg to episoder av TV2s påskekrim som var ein filmatisering av ein roman av le Carré. Ifølge mi liste har mannen tre bøker på 1001-lista, men det er ein motivasjon i seg sjølv – ein dag.

    Eg leser at det er heller ikkje di greie med spionkrim, og samtidig som ein skal utvide og utfordre seg som lesar så skal ein og erkjenne kva som er si greie, og gjerne vise det igjen på bloggen (litt av det som Nora/Kasiopeiia skreiv om).

    Liker

    1. Jeg har også sett James Bond filmer og det er den eneste erfaringen jeg hadde med spionkrim. Ikke at boken var dårlig men jeg merket at jeg ikke engasjerte meg noe særlig underveis selv om det var spennende enkelte ganger.
      Leste et sted at dette var en slags oppfølger av første boken men jeg fant ikke igjen hvor jeg hadde lest det så da tok jeg det ikke med i omtalen. Tror heller ikke at det betydde noe for denne står greit alene.

      Nei, dette var ikke helt min greie, men nå har jeg testet det ut og det kan være greit å vite hvilke type bøker man skal holde seg unna i fremtiden også.
      Nora hadde mange gode poeng i innlegget sitt i går, og da tenker jeg at det er viktig at vi også skriver om de bøkene som ikke når helt opp også, men jeg føler at de bloggene jeg leser er flinke til det.

      Liker

  2. Håh – jeg elsker spionkrim, og slukte alle Le Carré som er på 1001-lista for over 20-30 år siden. Har vel lest 10-15 av bøkene hans, og elsker dem! Sånn er det med lesesmaken og baken -) Jeg kan imidlertid forstå at de kan virke noe kjedelige. Her er lite hardcore action, men desto flere finurligheter. Viktig å utfordre egne lesepreferanser, for ellers vet man jo ikke hvor grensene går? Plutselig kan man finne noe man aldri trodde man ville like. Så du The Night Manager i påsken? Jeg syns det var den beste påskekrimmen jeg har sett på veeeldig lenge 🙂

    Liker

    1. Oi, såpass ja! Jeg så første episode og likte det, og hadde satt alle på opptak men så har jeg i ettertid klart å slette mappen med opptakene! Kanskje jeg skulle prøvd meg på boken den serien er basert på før jeg gir avkall på hele spionkrimmen? Boken er slett ikke dårlig altså, men jeg klarte ikke å engasjere meg – kanskje jeg ikke var i krim modus?

      JA, det er viktig å utfordre seg selv litt som leser og prøve å utvide horisonten litt, og derfor prøver jeg meg på dikt og lyrikk innimellom, dog med vekslende hell.

      Liker

  3. Jeg kjøpte en signert utgave av denne i London for et par år siden, men har ikke somlet meg til å lese den ennå. Du vet, smekkfulle bokhyller osv:-) Jeg har vært litt delt på gamle spionromaner etter at jeg leste en James Bond-roman på videregående, for den var så fryktelig kjedelig. Men jeg forestiller meg at Le Carré er mye bedre enn Fleming, og skal i hvert fall gi det et forsøk. Jeg liker jo spionfilmer, og det bør da hjelpe noe. Men nå for tiden går det mest i Margaret Atwood og Harry Potter her i huset, så det blir nok en stund til.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s