Monthly Archives: mars 2016

Oppsummering – Mars

Påskepynten er pakket vekk og snopen er så og si spist opp. Solen skinner her i Bergen i dag og alt er bare velstand. Det er kun en dag og noen timer igjen av mars måned og det er på tide med en liten oppsummering før mars blir til april.

 

BØKER LEST

Denne måneden har vært en grei lesemåned med unntak av den siste uken. Her er bøkene som ble lest i mars.

 

  1. Kanskje det er hjertet av Helene Guåker
  2. Tre fortellinger av Gustave Flaubert
  3. Frøken Jean Brodies beste alder av Muriel Spark
  4. Og av Veronica Salinas
  5. Tause ofre av Anette Moe
  6. White hunger av Aki Ollikainen
  7. Mi briljante venninne av Elena Ferrante
  8. Poesiar etter Henrik Wergeland av Jon Fosse
  9. Flaggtale av Dan A Andersen
  10. Spionen som kom inn fra kulden av John le Carrè
  11. A whole life av Robert Seethaler
  12. Veien ved Boolavaun av Anne Enright ( Leses ferdig før april)

 

6 bøker er kjøpt, 4 lånt på ebokbib, og 2 er leseeksemplarer.

 

BOKBLOGGERPRISEN

5 av bøkene jeg har lest denne måneden er nominèrbar til Bokbloggerprisen 2016, og jeg har hittil i år lest  7, liste over hvilke bøker finner du her.

 

 

MANBOOKER/ 1001

Denne måneden har jeg skaffet meg 2 kryss på 1001-listen, 1 på booker og 2 på manbooker internasjonal, jeg er fornøyd og  to av dem har jeg lest på engelsk attpåtil.

Når det gjelder «A whole life» av Robert Seethaler som er på langlisten til den internasjonale bookerprisen så kommer den ut på norsk til høsten! Det er bare å glede seg for de av dere som ikke har lest den – selv har jeg store planer om å lese den på norsk også!

 

BØKER OMTALT

Denne måneden har jeg omtalt 10 av 12 bøker samt 2 som jeg har lest tidligere i år ( Nå gjenstår det 3  før jeg er ajour) Det går fremover og jeg er fornøyd med innsatsen. Omtalen på de to andre fra denne måneden kommer så snart de er skrevet ferdig.

 

 

BØKER PÅBEGYNT

Håndbok for vaskedamer av Lucia Berlin – jeg er fornøyd med den så langt men rakk ikke å lese den ferdig denne måneden siden jeg har hatt 4 netter på rad hvor jeg ikke har sovet mer enn et par timer og har dermed gått med «hodet under armen» hele uken.

 

BØKER KJØPT

Det ble shoppet litt denne måneden  og 7 nye bøker fikk flytte inn  🙂

  1. Norma av Sofi Oksanen
  2. Spionen som kom inn fra kulden av John Le Carré
  3. Til Jacobs forsvar av William Landay
  4. Tause ofre  av Anette Moe
  5. White Hunger av Aki Ollikainen
  6. A whole life av Robert Seethaler
  7. The vegetarian av Han Kang

 

 

FRA BOK TIL FILM

Når jeg skrev omtalen på Overtalelse tidligere denne måneden  ble jeg fristet til å se filmen også, og ved en tilfeldighet fant jeg hele Northanger Abbey filmen på Youtube og da så jeg like så godt den også selv om jeg ikke har lest den boken ennå. Den var annerledes enn de andre Jane Austen filmene jeg har sett.

 

Northanger Abbey

 

 

Overtalelse

 

 

 

SER FREMOVER MOT APRIL

 

Syntes alltid det er litt vemodig når skisesongen er over, så jeg får bare nyte de tre siste rennene i andre del av NM som begynner på Beito i morgen – det blir lenge til skiheltene blir å se i sporet igjen. Samtidig betyr det at vi går mot lysere tider og det er en god ting. Liker i grunnen alle årstider og syntes de har hver sin sjarm.

På leselisten min for april står blant annet The Vegetarian som er på langlisten til den internasjonale bookerprisen, og jeg satser på å få lest den før kortlisten blir presentert 14.april. I Lines lesesirkel skal jeg lese Kvinnen på wildfell Hall av Anne Brontë, og  i bokhyllelesingen ser jeg meg om etter en annen bok med handling fra 500 – 1500 tallet,for jeg orker ikke to bøker på over 400 sider på en og samme måned. Så om noen vet om noen relativ korte bøker som kan passe så bare skrik ut så kanskje jeg har den liggende i bokhyllen. Jeg kan jo være heldig 🙂

Ellers blir det lesing etter innfallsmetoden, men med litt fokus på manbooker / 1001 og litt fokus på nyere oversatte bøker og norske anno 2016.

 

ØNSKER DEG EN FIN LESEMÅNED I APRIL

 

HILSEN BEATHE

 

Ikke akkurat et vårlig bilde men litt fint var det.

 

finse ok

Finse 2016. Foto: Victoria Øysteinsen

 

 

Lines lesesirkel for mars: Spionen som kom inn fra kulden av John le Carrè

spionen som kom inn fra kulden
I Lines lesesirkel for mars skulle vi lese en bok  som var litt «påskekrim-ish» og valget mitt falt på Spionen som kom inn fra kulden og det er mitt første møte med forfatteren.

Jeg er ikke veldig bevandret i krimsjangeren selv om det har blitt noen bøker etter hvert,tror jeg har brukt den frasen noen ganger så kanskje det er på tide å kutte den ut, men uansett er dette var første gang jeg har lest om agenter og spioner, og det var litt annerledes enn annen krim jeg har lest før.

Dette var en vanskelig bok å skrive referat fra uten å røpe for mye av handlingen og derfor blir det er et noe kortere referat fra meg denne gangen, men i tillegg skal jeg skrive litt om forordet som nesten var like interessant som selve romanen.

Romanens hovedperson Alec Leamas jobber for den britiske etterretningstjensten i Øst-Tyskland. I denne bransjen er det kun en ting som teller og det er resultater, og det er noe Leamas er skikkelig god på – helt frem til det fatale skjer i bokens første kapittel. Over en periode har Leamas mistet informantene sine og når den siste og beste av dem blir skutt og drept av Mundts menn i det han prøver å komme seg over Berlinmuren til vestsiden blir Leamas kalt inn på teppet til Sirkus ( Secret Intelligence Service) i London.

Her får han et aller siste oppdrag som han må utføre for å komme inn i varmen igjen, et temmelig farlig oppdrag skal det vise seg. Men eksakt hva dette oppdraget går ut på får ikke vi som lesere vite noe særlig om før fortellingen rulles opp etter hvert som vi leser, og her ligger også det meste av spenningen i hele boken. Når jeg leser krim liker jeg godt å sitte og gjette meg til hvordan det hele henger sammen, og slik holdt jeg på her også. Bare at her var det hele mye mer innviklet med agenter, dobbeltagenter, store pengeoverføringer, mye informasjon fra alle kanter og you name it, men hva er sant og hva er ikke? Hver gang jeg trodde at jeg hadde knekt koden skjedde det noe som gjorde at jeg måtte revurdere alt igjen.

Og selv om Alec Leamas  kanskje ikke fremstår som en veldig sympatisk mann så var det han jeg heiet på underveis, og bibliotekaren Liz Gold som han ble kjent med naturligvis, kanskje aller mest henne.

Jeg nevnte lenger oppe at jeg syntes forordet var nesten like interessant som resten av romanen og det er det så absolutt. Boken ble sett på som ganske revolusjonær når den kom ut i 1963  blant annet på grunn av dens avslørende portrett av vestens spionasjemetoder  i konflikt med vestlige demokratiers verdier. Når forlaget bestilte en ny oversettelse i forbindelse med 50 år jubileet for boken ville forlaget søke konsulenthjelp hos en ekspert på østtysk etterretning for autentisitetens skyld. Dette var til stor fortvilelse for forfatteren fordi han mente at beviset for at romanen ikke var autentisk, lå i å finne i det faktum i at den ble utgitt.

Det var ikke noe i veien med resonnementet deres. For femti år siden, da boken ble skrevet, visste folk flest omtrent ingenting om stasi, bortsett fra at de var fæle og hensynsløse, en slags krysning av Gestapo og nazistenes sicherheitsdienst. Og folk flest tok ikke så veldig feil.
Men i dag vet vi alt som er å vite. Tror vi.

S.5

Forfatteren spør også hvor langt vi kan gå i å forsvare våre vestlige verdier uten å måtte gi dem opp på veien? Og han lar den fiktive sjefen for Secret Service – Control- som han blir kalt i boken svare: Jeg mener, det går da ikke an å være mindre brutal enn motstanderen bare fordi vår regjering fører en snillere politikk,eller?

Hvor mye forfatteren har tatt med seg fra sin tidligere jobb og inn i forfatterskapet skal ikke jeg legge meg så mye bort i, men jeg syntes boken fremstår som troverdig og jeg tenker at ting kan ha foregått på den måten som det gjør i boken.

Boken er lettlest og det er en fin flyt i handlingen. Noe klisjèfylt til tider men ikke verre enn at det gikk greit.
Dog usikker på om jeg kommer til å lese akkurat denne type bøker flere ganger for jeg tror ikke at dette med agenter og spioner er helt «my cup of tea» for å si det sånn.

 

1001 books


Forlag: Cappelen Damm
Original tittel: The spy who came in from the cold
Norsk tittel: Spionen som kom inn fra kulden
Forfatter: John le Carrè
Oversetter: Lotte Holmboe
Format: Innbundet
Sideantall: 255
Utgitt: 1963
Min utgave: 2013
Kilde: Kjøpt

 

Forfatter

john le carre

John le Carrè eller David John Moore Cornwell som han egentlig heter er født i 1931 og er en britisk forfatter. Han har spesialisert seg på litterære bøker om spionasje og  i løpet av 1950- og 1960-tallet arbeidet Cornwell for den britiske sikkerhetstjenestene MI5 og MI6, og begynte å skrive romaner under pseudonym. Spionen som kom inn fra kulden er forfatterens tredje roman og den regnes som hans gjennombrudd som forfatter. Han har fått en del priser for sitt arbeid.

 

HILSEN BEATHE

A whole life av Robert Seethaler

a whole life
For et par uker siden kom jeg over Elidas omtale av denne boken og når jeg så at den sammenlignes med Stoner av John Williams var jeg solgt for den boken likte jeg veldig godt.Etter å ha lest boken så kan jeg si meg enig i sammenligningen. I tillegg nevnes  Ernest Hemingways Den gamle mannen og havet, en bok jeg ikke har hatt gleden av å lese ennå og jeg har nesten lyst til å føre opp en bok jeg leste  omtale av inne hos Rose-Marie i går, Togdrømmer av Denis Johnson. For når jeg leste omtalen hennes fikk jeg veldig assosiasjoner til denne boken mens hun fikk litt «Stoner-følelse» av Togdrømmer.

A whole life handler om den foreldreløse gutten Andreas Egger som fire år gammel i 1902 kommer til de østerriske alper for å bo hos onkelen og familien hans.

Når boken starter befinner vi oss i 1933 og Andreas, sterk som han er skal han prøve å redde  den døende gjeteren Horned Hannes ned fra fjellet i full snøstorm. Den gamle mannen snakker om døden i form av The cold lady og beskriver henne på følgende måte: She walks on the mountain and steals through the valley. She comes when she wants and takes what she needs. She has no face and no voice. The Cold Lady comes and takes and goes. That`s all. She seizes you as she passes and takes you with her and sticks you in some hole. And in the last patch of sky you see before they finally shovel the earth in over you  she reappears and breathes on you. And all that`s left for you then is darkness. And the cold  og plutselig reiser den gamle mannen seg opp og forsvinner i løse luften rett foran ham. Akkurat denne passasjen kan nesten virke litt sci-fi og er slett ikke representativt for resten av boken selv om The Cold lady dukker opp flere ganger.

Deretter blir vi tatt tilbake til Andreas sin barndom.Familien hans var bønder og fra han var veldig liten måtte han være med å ta del i det meget harde arbeidet som kreves på en gård.Onkelen var en meget brutal mann og var ikke av veien for å gi guttungen juling når det måtte passe ham. Et lite «lovbruddd» som å søle ut litt melk kunne få onkelen til å fly i flint, og når Andreas ikke begynte å gråte ble onkelen ytterligere provosert. Andreas ble etter hvert meget sterk av alt arbeidet til tross for at en av «slosskampene» hans med onkelen når han var åtte år hadde resultert i at han fikk den ene foten sin skadet for livet.
Den eneste i familien som brydde seg om ham var onkelens svigermor Nana, resten så på ham som en  slags skikkelse som ikke dugde til annet enn hardt arbeid. Når Nana døde tok Andreas dette meget tungt.

 

There were reasons enough for these beatings: spilt milk, mouldy bread, a lost cow or an evening prayer wrongly stammered. Omce the farmer cut the rod too thick, or had forgotten to soak it, or struck with greater fury than usual, it was hard to say exactly which:at any rate, he struck, and somewhere in the little body there was a loud crack and the boy stopped moving.

S.9/10

 

Når det ble åpnet en skole i bygda fikk Andreas gå på skole sammen med de andre barna, men han snakket ikke det hele første skoleåret, for ham var arbeid det beste språket.

Da Andreas var 18 år nektet han å ta i mot mer bank og når han skulle bli straffet for å ha sølt en bolle med suppe stod han for første gang opp mot onkelen og truet med å drepe ham om han la sin hånd på ham. Onkelen ble helt paff og sendte Andreas på dør.

Andreas som er en mann av få ord fikk etter hvert jobb hos et firma som laget og monterte de aller første tauvognene som skulle frakte folk opp til fjellet. Når han var 29 år hadde han endelig spart opp nok penger til å kjøpe seg en liten tomt ved foten av et fjell. Ikke lenge etter treffer han sin livs kjærlighet, Marie, på et av vertshusene i bygda.
Hele livet oppholder Andreas seg i den lille  alpelandsbyen med unntak av noen år i Russland under den 2. verdens krig. Og når han kommer tilbake dit på begynnelsen av 50-tallet er mye forandret i den lille byen, ikke bare med tanke på struktur og landskap men også med tanke på at flere han kjente var borte.
Andreas er en person som er flink til å tilpasse seg når tidene forandres og kjent som han er i fjellene tar han seg jobb som guide for fotturer i fjellene.

 

He moved on, hung in the air between mountains, and watched the seasons change beneathe him like colourful paintings that meant nothing to him and had nothing to do with him. Later on he recalled the years after the avalanche as an empty, siltent time that only slowly, almost imperceptibly, began to fill with life again.

 

S.37

 

Som tittelen sier så tar romanen oss gjennom et helt liv, og det er nesten et lite kunsttykke i seg selv fra forfatterens side at han får det til på så få sider. Og livet farer slett ikke fint med Andreas, det er få lyspunkt å spore og desto mer motgang . Boken er veldig lavmælt og lite actionfylt, noe som er godt gjort med tanke på hvor mye drama som egentlig utspiller seg i løpet av denne mannens liv. Men både forfatteren og hovedkarakteren ser ut til å ta dette med knusende ro.

Forfatteren faller heller ikke for fristelsen til å sette hovedkarakteren i noen offerrolle til tross for alt han går gjennom, og selv om Andreas må klare seg med lite så sitter jeg igjen med det inntrykket av at han er fornøyd så lenge han har tak over hodet og litt mat. Han fremstår heller som en person med en sterk vilje til å overleve, og det er det mye av denne romanen handler om, det å overleve.

Vi som lesere får et godt innblikk i Andreas sine tanker og følelser for mye handler også om det indre liv, og disse endrer seg i takt med han blir eldre og får mer livserfaring.Og i løpet av disse sidene blir vi godt kjent med Andreas som person. De andre karakterene ble naturlig nok ikke «utbrodert» på samme viset men så trengte vi heller ikke mange ordene før vi fant ut hvordan onkelens hans var for å nevne et eksempel.

Forfatteren er flink til å skildre både miljø og landskap,og det blir slett ikke vanskelig å forestille seg hvordan det ser ut der. De beinharde og kalde vintrene men også de varme vårdagene hvor blomstene begynner å titte frem blir levende beskrevet.
Dette, sammen med det nydelige språket ellers gjør dette til en roman som kommer til å sitte lenge i hos meg. Og jeg som ikke leser så mange bøker på engelsk leste boken ut på en dag, og det sier sitt om hvor grepet jeg ble av denne boken.
Om de fire andre romanene til denne forfatteren er like god som denne så forstår jeg godt at han har fått flere priser for sitt arbeide.  Verken denne eller noen av de andre romanene hans er oversatt til norsk etter det jeg kan se men jeg håper inderlig at et norsk forlag skal få øynene opp for denne forfatteren.

Nå har jeg lest to av bøkene som står på den internasjonale booker langlisten, og begge to har overrasket meg i positiv forstand, og det skal bli spennende å se om noen av disse går videre.

Til dere der ute som har lest andre bøker enn  White hunger og denne, gi meg gjerne tips til hvilke av de andre bøkene fra listen jeg bør få med meg for jeg vil gjerne lese flere.
Anbefaler boken på det sterkeste.

 

 

MBI2016 Logo RGB USE


Forlag: Picador
Original tittel: Ein ganzes Leben
Engelsk tittel: A whole life
Forfatter: Robert Seethaler
Oversetter: Charlotte Collins
Format:Ebok
Sideantall: 76
Utgitt: 2014
Min utgave: 2015
Kilde: Kjøpt

Forfatter

robert seethaler

Foto lånt hos: Amazon.de

Robert Seethaler er født i 1966 i Wien og er en østerrisk manusforfatter, forfatter og skuespiller. Han debuterte som romanforfatter i 2006 med romanen Die Biene und der Kurt  og har siden blant annet skrevet fire romaner. Han  har mottatt en rekke priser for sitt arbeid og virke.

HILSEN BEATHE

Meget kort om :Flaggtale av Dan A Andersen

flaggtale

 

Jeg har satt meg som mål at jeg skal skrive om alle bøkene jeg leser, og av og til dukker det opp bøker det nærmest er umulig å skrive om i etterkant – i hvert fall noe som skal minne om «fornuftig» og Flaggtale er så absolutt en slik bok. I grove trekk handler den  om en norsk middelklassemann som har alt og lurer på hvilke verdier  som skal få styre livet hans, og hvilket ansvar han har på det som skjer rundt oss med  både miljøkriser og fremmedfrykt for å nevne noe. Og slik som dette starter diktsamlingen.

 

Jeg sverger min troskap til flagget

Jeg sverger på det norske flagg

jeg sverger min troskap til flaggets farger, og dermed

sverger jeg til det gode

Jeg sverger til det røde og dermed til mitt eget blod

Jeg sverger til det hvite og dermed til min sjel

jeg sverger til det blå og dermed på havet og alle våre verdier

 

 

Det er for sent for meg,
men kanskje sønnen min blir politiker
Kanskje datteren min blir en kvinnelig konserndirektør
og påvirker næringslivet på en god måte,
at noen likhetsidealer kommer til syne
på maktens grå tinder
og at sølvrevene i meglerhus og forlag
endelig blir fritt vilt
For hvilket system
jobber vi, om ikke
den stadige reformasjonen til humanisme?
Og om ikke akkurat humanisme, så i det minste
en slags endring?
Men hva om endringene
tøyer strikken? Hva om endringene
tøyer strikken til bristepunktet? Hva om toleransen
blir så stor at sønnen min kan radikaliseres?
Hva om sønnen min radikaliseres og slåss for hvit overlegenhet?
Hva om sønnen min radikaliseres og, enda verre,
slåss for muslimsk overlegenhet?…(…..)

 

S.83/84

 

Han skriver ærlig og det er til tider morsomt – men det ligger et alvor i bunn og til tider er det en sterk diktsamling som fikk meg litt i tenkeboksen på hvilket samfunn jeg ønsker å være en del av.

Ved hjelp av blant annet troskap til det norske flagg og taler kommer denne norske mannen til orde. Leste i etterkant at forfatteren bruker satire og tanken slo meg litt på mens jeg leste samlingen, men det er kanskje ikke alltid like lett å få øye på det med det samme.

Jeg hadde ikke hørt om forfatteren før jeg tilfeldigvis kom over denne diktsamlingen på ebokbib og jeg er glad for å ha lest den.

Fant ingen omtaler av denne på nett så jeg er usikker på om det er noen bokbloggere der ute som har lest den- om ikke, så gjør det.

 


Forlag: Tiden
Tittel: Flaggtale
Forfatter: Dan A Andersen
Format:Ebok
Sideantall: 139
Utgitt:2016
Kilde: Lånt på eBokbib

Forfatter

dan a andersen

Dan Aleksander Andersen er født i 1982. Han debuterte som forfatter i 2010 med Diktsamlingen Evighetsarbeid  og har siden gitt ut tilsammen fire diktsamlinger.

 

HILSEN BEATHE

 

 

 

 

 

 

 

 

 

White hunger av Aki Ollikainen

white hunger
For et par uker siden ble jeg gjort oppmerksom på at det i tillegg til den «vanlige» bookerprisen også fantes en såkalt Manbooker internasjonal pris og på langlisten som ble lagt frem 10 mars var denne boken å finne.

Boken er skrevet av den finske forfatteren Aki Ollikainen og kom ut i 2012. Dette er forfatterens debutbok og har vunnet en rekke finske priser.

I 1866-1868 var både Finland og Sverige rammet av stor hungersnød og i Finland ble den betegnet som «det store sultår»og så mye som 15% av befolkningen døde i løpet av denne perioden.

I 1866 var avlingene dårlige og med en kald sommer året etter ( 1867) ble ikke avlingene noe bedre da heller og med en påfølgende stor matmangel ble det hungersnød over hele landet, og dette rammet både de fattige og de rike. Folk på landsbygden velger å forlate hjemmene sine og ble tiggere som gikk langs veien i håp om at noen kunne gi dem noe å overleve på.

I romanen White hunger møter vi noen av menneskene som blir rammet av denne grusomme hungersnøden, og den første vi møter er bondekonen Marja, som velger å flykte sammen med de to barna sine, Mataleena og Johu, og lar den døende mannen sin ligge igjen hjemme. Han har blitt syk som følge av matmangel da han har gitt sin  del av maten til kone og barn. Marja er mildt sagt fortvilet og har bestemt seg for å sette kursen mot St. Petersburg for hun har fått med seg at Tsaren ikke vil la noen sulte. De blir tiggere på veien og må sette sin lit til at folk vil hjelpe dem på veien, men folk har ikke så mye de heller og tiggere blir ikke sett på med nådige øyne og ofte får de bare hjelp til å klare seg over natten og må dra videre neste dag.

Kvinner må gjerne betale for seg på en eller annen måte for at de skal få hjelp og ikke sjelden blir de voldtatt.

 

The colour of death is white.

 

Mens vi får de fattiges historie gjennom Marjas øyne så får vi i kapitlene om senatoren og legen Teo sett situasjonen fra de rikes ståsted ,de som sitter med makten og som skal hjelpe befolkningen i denne grusomme situasjonen. Skjønt legen Teo er vel den som best ser situasjonen fra begge sider, han lever i den ene men ser og forstår godt hva som skjer i den andre. Senatoren som sitter med makten til å hjelpe gjør for lite og for sent, og det lille han gjør bare situasjonen mye verre.

Hunger is the kitten Willow-Lauri put in a sack, which scratches away with its small claws, causing searing pain:then more scratching, then more, until the kitten is exhausted and falls to the bottom of the sack, weighing heavily there, before gathering its strenght and starting a fresh struggle. You want  to lift the animal out, but it scratches so hard you dare not reach inside. You have no option but to carry the bundle to the lake and throw it into the hole in the ice.

S.30

 

Kapitlene som  handler om Marja og hennes familie er de mest gripende i denne romanen, og det handler mye om Marja og hennes reise. Også sekvensene når hun treffer den foreldreløse gutten Ruuni er gripende lesing. Mens disse  kapitlene viser oss hvordan de fattige hadde det og hvor utsatt de var for å sulte i hjel eller pådra seg sykdommer som følge av for lite mat er kapitlene om legen Teo og om senatoren med på å forklare for leseren hvorfor dette skjer og hva som blir forsøkt gjort for å hjelpe de fattigste og de som lider mest.
Det er en kort roman men den rommer veldig mye likevel, og er veldig godt skrevet.
Jeg gjorde den tabben og leste de første kapitlene litt i rykk og napp, slik at jeg ikke skjønte så mye når jeg skulle ta fatt igjen – så jeg begynte forfra igjen og leste den deretter i to omganger og da ble det mye bedre flyt i lesingen.

Det er til tider rystende lesing for det er mye grusomt som skjer underveis og tårene satt ikke langt unna.Samtidig viser den tydelig menneskers desperasjon når en blir utsatt for dette umenneskelige, og jeg tenker at disse som er på flykt i europa i våre dager kanskje har det litt på samme måte som disse menneskene hadde det for 150 år siden.

Jeg nevnte lenger oppe at dette er forfatterens debutbok og det har kommet meg for øret at han skrev en bok i fjor også – måtte den snart bli oversatt til engelsk eller norsk for den skal jeg definitivt lese.
Det er tøff lesing og absolutt ikke noe for sarte sjeler – men jeg lærte en del om historien som jeg visste lite eller ingenting om fra før av.Det blir spennende å se om den kommer videre til kortlisten som blir lagt frem   april – men uansett så anbefaler jeg deg å lese denne. Nå vet jeg ikke om det er noen norske forlag som har plukket opp denne forfatteren men jeg håper at denne og hans nyeste bok blir å finne på norsk om ikke så altfor lenge.

 

MBI2016 Logo RGB USE

Andre bloggere har skrevet om boken: Elida og Ann Helen


Forlag: Peirene
Original tittel: Nälkävuosi
Engelsk tittel: White hunger
Forfatter: Aki Ollikainen
Oversettere: Emily Jeremiah & Fleur Jeremiah
Format:Ebok
Sideantall:93
Utgitt: 2012
Min utgave: 2015
Kilde: Kjøpt

Forfatter

Aki ollikainen

Aki Ollikainen er født i 1973 og er en finsk journalist og forfatter. Han debuterte i 2012 med White hunger og i 2015 skrev han sin andre roman «Svart eventyr».

 

HILSEN BEATHE

Poesiar etter Henrik Wergeland av Jon Fosse

poesiar etter henrik wergeland
Jon Fosse har siden 2011 bodd på Grotten som er statens æresbolig for fortjente kunstnere. Det var Henrik Wergeland som fikk bygget huset i 1841 og han bodde der frem til 1845.

Når Fosse flyttet inn  begynte han å lese noe av det som Wergeland hadde skrevet og etter hvert la han inn merknader i margen, og slik ble denne samlingen til.
Jon Fosse selv kaller det for et palimpsest- eller en slags lagvis skrift hvor Fosses skrift har lagt seg over Wergelands.

Dette er jo meget interessant og en skulle nesten ønske å lese de «originale» diktene også for å se hvilket av ordene som kom fra  hvem. Jeg har aldri lest et ord av verken Jon Fosse eller Henrik Wergeland- men det har jeg tenkt å få gjort noe med, men mulig jeg burde gjort det før jeg leste denne samlingen for nå vet jeg ikke hvor mye Jon Fosse det er her og hvor mye som er Henrik Wergeland.

 

å kva er no dette

som så skinande  bryt fram

der himmel flyt saman

med hav

og dei svarte bølgjene

i natta

er stjerner

som båtar

spreidde på hav

med den svarte fargen i auga

( og det blide

hjarta i hjarta

vaker ømt

over månens lette dag)

 

Tankehjarta

I livet kjende ho døden

og i døden kjende ho æva

ho smilte medan vi gret

og så var ho der ikkje lenger

den vakre sjel

er no ein himmel

så lat venleik verta jord

medan tankehjarta drøymer

nett slik ho drøymer

engelens song

 

 

Å han smiler

han ser på huset

der han voks opp

slik det stod

då han forlèt det som gut

dei same pærene på trea

og sjela hans er atter barn

i det han døyr

 

Mulig overskrift på dette innlegget kunne vært noe ala » Beathe leser ting hun ikke har peiling på» eller noe i den dur – vel, fullt så ille er det ikke for jeg  fikk noe ut av denne samlingen, om jeg ikke forstod absolutt alt. Det var mange både triste og vakre sekvenser,og jeg ble i grunnen litt overrasket over hvor «religiøse» enkelte av diktene var. Men så har jeg heller ingenting å sammenligne med siden jeg ikke har lest noe av ham før.
Fosse skriver i etterordet at ikkje ein einaste engel, ikkje ei einaste stjerne, ikkje ei einaste tåre, er lagde til av meg. Så lurer jeg jo på hvor mye som er han og hvor mye er Wergeland.

Tror denne usikkerheten min har «ødelagt» noe av leseopplevelsen min med denne samlingen, og kanskje dette er en samling dikt man burde lese om man kjenner forfatterne litt fra før og vet hvordan de skriver på hver sin kant. Så kanskje jeg rett og slett skal bli kjent med forfatterne først og deretter  lese denne samlingen om igjen for å se om jeg får en noe bedre opplevelse da? Ikke at jeg fikk en dårlig leseopplevelse men i ettertid tok jeg meg i å undre hvem som skrev hva i samlingen og tenker nesten mer på det enn på selve samlingen og det irriterer meg litt.

Er det noen av dere der ute som har lest mye av både Fosse og Wergeland, og som har lest denne samlingen her? Er det slik at man burde ha lest noe av begge forfatterne eller trenger man ikke det for å få et utbytte av denne? Kanskje jeg  rett og slett bare burde glemme hele Wergeland og tenke at dette er det ene og alene Jon Fosse som står bak?

 

 


Forlag: Samlaget
Tittel: Poesiar etter Henrik Wergeland
Forfatter: Jon Fosse
Format: Ebok
Sideantall: 89
Utgitt: Lånt på eBokBib

Forfatter

jon fosse

Jon Fosse er født i 1959 i Haugesund og er en norsk forfatter og dramatiker. Han debuterte som forfatter i 1983 med romanen Raudt,svart og har siden skrevet over femti verk, romaner, dikt, essays og barnelitteratur.Han har mottatt en rekke priser for sitt arbeid og i fjor vant han Nordisk Råds litteraturpris for Andvake-trologien.

HILSEN BEATHE

Overtalelse av Jane Austen

oVERTALELSE
Ligger som vanlig litt etter med bloggingen av bøkene jeg leser og denne leste jeg i februar og med andre ord på høy tid at det ble skrevet noen ord. Dette er min fjerde Jane Austen bok, fra før av har jeg lest Fornuft og følelse, Stolthet og fordom som jeg ikke har skrevet om ennå, men planen er å lese den på nytt og forhåpentligvis da skrive litt om den. I tillegg har jeg lest Mansfield Park.

Overtalelse ble utgitt i 1818, året etter at Jane Austen døde, og er den siste romanen forfatteren fullførte.

I romanen møter vi hovedpersonen Anne Elliot som bor sammen med faren sin, Sir Walter Elliot og søsteren Elisabeth på Kellynch Hall i  Sommersetshire.             .
Ved bokens begynnelse blir det klart at familien har levd over evne over lengre tid og de ser ingen annen utvei enn å leie ut Kellynch Hall og selv bosette seg i Bath for en god stund fremover. Godset blir leid ut til en admiral Croft og hans kone, som forøvrig er søster til kaptein Wentworth som Anne var forlovet med 8 år før. Anne ble den gang overtalt av blant andre Lady Russel til å bryte den forbindelsen fordi kapteinen ikke hadde noe formue å vise til.

I stedet for å reise til Bath med det samme velger Anne og være med sin andre søster, Mary og hennes svigefamilie som tar veldig godt i mot henne og som hun går godt overrens med. Det kan også tenkes at hun hadde et håp om å treffe kaptein Frederick Wentworth igjen som hun fremdeles har følelser for.

 

De stod alltid senere opp i Uppercross Cottage enn på herregården, og dagen etter var forskjellen så stor at Mary og Anne bare så vidt hadde satt seg ved frokostbordet da Charles kom inn og sa at de var på vei ut, at han bare var hjemom etter hundene sine, at hans søstre var på vei sammen med kaptein Wentworth, fordi søstrene ville hilse på Mary og barnet, og kaptein Wentworth også ville gjøre henne sin oppvartning i noen minutter, hvis det ikke var ubeleilig, men kaptein Wentworth hadde insistert på at han skulle gå i forveien og varsle.
Mary var smigret over at han var så hensynsfull, og henrykt over å ta imot ham, mens tusen følelser strømmet på Anne, hvorav den mest trøsterike var at det snart ville være overstått.

S. 58/59

Anne Elliot er 27 år gammel, og dermed mye eldre enn de andre hovedpersonene som finnes i Jane Austens romaner. Denne er også noe mørkere enn de andre jeg har lest hittil, og dette kan nok sikkert ha med Austens utvikling som forfatter å gjøre, og at hun selv var noe eldre når hun skrev denne. Det er kanskje ikke alltid like lett å få øye på  Jane Austens satire og denne blir kalt en av hennes aller skarpeste. I Mansfield Park syntes jeg ved første øyekast av Fanny Price virket noe underdanig men senere kom jeg til at hun var en veldig sterk person og at hun slett ikke lot seg pille på nesen slik det kunne virke til å begynne med, og mye av det samme så jeg i Overtalelse også. Anne Elliot ble av sin nærmeste familie omtalt som «bare» Anne,og det kunne virke som de ikke brydde seg så altfor mye om henne som person. Da fikk hun mye bedre behandling av både Lady Russel og andre i omgangskretsen som nærmest behandlet henne som familie.

Samtidig så forstår jeg ikke helt hvordan en person som Anne kan være så tålmodig mot resten av familien sin når de behandler henne så dårlig som de gjør og den måten de tar henne for gitt på? Men kanskje det bare viser hvor sterk hun er som person, akkurat som Fanny Price? Anne er både pen og smart, bryr seg ikke om rikdom og berømmelse, mens resten av familien higer etter sosial status som er meget viktig for dem, samtidig så blir de fremstilt på en negativ måte av forfatteren, og den ene søsteren også noe svakelig.

Bjørn Tysdal har skrevet etterordet i denne boken og jeg har lyst til å sitere noe av det han skrev: Overtalelse er en roman med en mørkere grunntone enn tidligere. Anne blir voksen, og godt voksen, i en ubehagelig verden, i omgivelser som plager henne og gir henne få lyspunkter. Aldri før har Austen skrevet med slik innsikt og slikt vemod om den voksnes gledesløse liv. Verdiløst er det ikke, for Anne har beholdt sin moralske verdighet og sin hjelpsomhet, men tungt. Noe av det om er mest betydningsfullt for Anne- og for leseren – er at selve overtalelsen i handlingens begynnelse er så uoversiktlig både moralsk og menneskelig. For å plassere overtalelsen i det rette perspektiv benytter Austen seg av et romanteknisk grep som er uvanlig i hennes bøker: Hun går ikke kronologisk til verks på de første sidene. Vi møter Anne etter de syv årene og må vente til kapittel 4 for å få fortiden rullet opp. I dette øyeblikket – for meg et av de helt store romankapitler i verdenslitteraturen – moduleres forfatterstemmen slik vi deles mellom fortelleren, vittig og kontant som alltid, dels glir fortelleren til side, og vi lytter til personene i en fri, indirekte gjengivelse. Resultatet er en serie konsentrerte moralske, emosjonelle og intellektuelle konfrontasjoner som belyser situasjonen( Hvorfor lot Anne seg overtale? Gjorde hun rett?) Hvordan kunne Lady Russel, som overtalte, eller Anne, som lot seg overtale, eller Wenthworth, som raste over avgjørelsen,vite hva som var best, vite hvordan det kunne og ville gå? Linjene mellom fortid og nåtid – de som skulle skape visdom – er blitt uklare.

Boken sitter i selv lenge etter at den er lest ferdig, og jeg ser frem til å lese den igjen en annen gang. Har den liggende på engelsk også så kanskje jeg leser den på originalspråket neste gang. Jeg vet ikke helt hvem av Austens hovedpersoner som er mine favoritter men jeg må si at Anne Elliot er ganske så høyt oppe på skalaen sammen med Fanny Price, og selvfølgelig Elizabeth Bennett.

For de som lurer så, ja, det er en kjærlighetshistorie her også, selv om den er noe nedtonet i forhold til de andre bøkene.
Skulle så gjerne ønske at det fantes mange flere bøker ført i pennen av den godeste Jane Austen, men jeg heldigvis har jeg både Emma og Northanger Abbey liggende på vent, så jeg fortviler ikke helt ennå.

 

I dag har jeg kost meg med filmatiseringen fra 2007 og her er en liten smakebit fra den

 

 

 


Forlag: Aschehoug
Original tittel: Persuasion
Norsk tittel: Overtalelse
Forfatter: Jane Austen
Oversetter: Merete Alfsen
Format: Innbundet
Sideantall: 244
Utgitt: 1818
Min utgave: 1998
Kilde: Kjøpt

Forfatter

jane austen

Jane Austen ( 1775-1817) var en britisk forfatter. Hun var datter av en prest og vokste opp sammen med foreldrene, fem brødre og en eldre søster. Allerede som veldig ung begynte Jane å skrive, inspirert blant annet av Shakespeare og  engelsk romankunst. Hun skrev historiene sine på små lapper som hun gjemte ved sybordet, og en del ble skrevet i brevform til familien. I tillegg til Fornuft og følelse (Sense and sensibility) har hun skrevet Stolthet og fordom ( Pride and Prejudice 1813) ,Mansfield Park 1814,Emma 1815, Northanger Abbey 1818 ( utgitt etter hennes død) og Overtalelse ( Persuasion 1818, utgitt etter henne død) Romanene hennes er klassikere i britisk litteratur og hun skrev om den engelske overklassen  på landet, og de kretser rundt de samme temaene, kjærlighet, ekteskap og familieforhold.

 

 

HILSEN BEATHE

Nye Muriel

Farger og fugler, fantasi og frihet

Marta Breens blogg

Hele Norge baker ikke

Sukkerrør

En blogg om bøker

Alureliterature

En blogg om bøker

Labbens bokblogg

There is no surer foundation for a beautiful friendship than a mutual taste in literature - P.G. Wodehouse

amylin's book chatter

En blogg om bøker

The Girl Who Reads

En blogg om bøker

Stjernekast

En blogg om bøker

Tjuetre 06.Com

En Bergenser leser bøker

rettfrahjerteblog.wordpress.com/

Straight from my heart

Kulturbloggen til guffen

En blogg om bøker

ebokhylla mi

En blogg om bøker

Bokelskerinnen

Med blikket på aktuelle bokutgivelser i inn-og utland

forfatterwannabe

drømmen om min roman i din bokhylle

Tea, Books & Gilmore Girls

En blogg om bøker

Forfatterfrue

Der ting som kyss og nyslått gress, sveler og nakne netter får plass. Men også motet til å kjempe, reisen fra syk til friskere og evnen til å "leve med".

Astri utan D

Film. Bøker. Musikk. ++

Alt du vet er feil

En blogg om bøker

Heges bokverden

En blogg om bøker

Endast Eböcker ...

En blogg om bøker

koffiehart

En blogg om bøker

Lesenyter

En blogg om bøker

✰ Skorpionen's hjørne

En blogg om bøker

Ariel

En blogg om bøker

Tones bokmerke

En blogg om bøker

Kort møte

Run mad as often as you choose, but do not faint

Les! Lue!

Norsk litteratur på finsk og finsk litteratur på norsk - Norjalaista kirjallisuutta suomeksi ja suomalaista kirjallisuutta norjaksi

Huset ved sjøen

Tanker om laust og fast

Hilsen fra Muscat!

En blogg om livet mitt i Oman

Lottens Bokblogg

Lottens tankar och funderingar om berättande i litteratur och film

lesehestkokken

bøker, vin & mat

My Criminal Mind

~En Bokblogg

Elise Cathrin

Alltid på eventyr med ei bok i handa!

EllenGry

Write - Laugh - Love -Cry - Smile and Live

Läsa och Skriva

Ett personligt bloggiversum om litteratur och skapande.