Monthly Archives: februar 2016

Oppsummering -Februar

Med kun 1 dag igjen så er februar snart forbi for denne gang, og det er helt greit for det betyr bare at våren er like om hjørnet og det er en god ting. Men før vi ønsker mars velkommen er det tid for å se litt på hva som skjedde på bokfronten i februar. Hvilke bøker er lest og skrevet om og har det kommet nye bøker til i bokhyllen?

 

BØKER LEST

Ved opptelling har jeg lest 7 bøker denne måneden noe jeg ikke er aldeles fornøyd med men det er mange andre ting som har «kommet i veien» for lesingen for når jeg endelig kom meg hjem og fikk vasket ned hele leiligheten for byggestøv så ender jeg opp med å få influensa som hang i i nesten 2 uker. Derfor ser jeg frem til mars og en noe mer «normal» hverdag hvor det forhåpentligvis blir litt mer tid og anledning til å lese. Men de 7 bøkene jeg har lest så likte jeg 5 av dem aldeles godt mens 2 var helt greie. Dette er bøkene jeg leste i februar.

  1. Personar du kanskje kjenner av Synnøve Mcody Lund
  2. Overtalelse av Jane Austen
  3. Verden av i går av Stefan Zweig
  4. Det er bare kjærlighet av Sverre Henmo
  5. Maestro av Geir Tangen
  6. Der fire veier møtes av Tommi Kinnunen
  7. Tiggerpiken av Alice Munro

Det skal sies at de to siste bøkene holder jeg på å lese nå, men jeg blir ferdig med de før kalenderen bikker  mars.

4 av bøkene er kjøpt mens 3 er leseeksemplarer.

 

BOKBLOGGERPRISEN

To av bøkene jeg leste denne måneden er norske bøker utgitt i år og de kvalifiserer dermed til BBP 2016, disse er Maestro av Geir Tangen og Det er bare kjærlighet av Sverre Henmo.

 

MANBOOKER / 1001-BØKER

Har ikke hatt fokus på denne kategorien denne måneden men likevel har jeg lest 2 bøker fra 1001-listen og det er jeg fornøyd med. Det er selvfølgelig Overtalelse av Jane Austen og Tiggerpiken av Alice Munro som jeg leste i forbindelse med Lines lesesirkel.

 

BØKER OMTALT

Har omtalt kun 2 bøker denne måneden og de resterende 5 kommer så snart de er skrevet om.

 

BØKER PÅBEGYNT

Ingen påbegynte bøker.

 

BØKER KJØPT

Denne måneden skulle jeg være flink å ikke kjøpe noen bøker fordi jeg har planer om å lese fra de mange bøkene jeg allerede har i hyllene, og jeg skulle i hvert fall ikke snope meg noe som helst på mammutsalget, og det gikk helt fint – like til i dag morges hvor det ble snopt 4 bøker. Flere av disse er å finne på 1001-listen og det er veldig bra.

 

  1. Den gyldne notatbok 1 & 2 av Doris Lessing
  2. Tiggerpiken av Alice Munro
  3. Martha Quest av Doris Lessing
  4. Mysteriet Lisandra P av Hèlene Grèmillon
  5. En ungdomsvenninne av Alice Munro
  6. Hr.Penumbras døgnåpne bokhandel av Robin Sloan
  7. Frøken Jean Brodies beste alder av Muriel Spark

 

FRA BOK TIL FILM

Har ikke sett noen filmer basert på bøker denne måneden, det har helst gått i Netflix- serier og i går så jeg «Fuller house»  og det var veldig kjekt å treffe familien Tanner og Co igjen. Ellers har jeg blitt hektet på ungdomsserien The secret life of the American teenager hvor Shailene Woodly ( The fault in our stars, Divergent…) spiller hovedrollen.

 

SER FREMOVER MOT MARS

 

Fra neste måned skal jeg for alvor ta opp igjen det jeg begynte med i fjor, nemlig at hver 3 bok jeg leser skal være fra 1001- eller Manbooker-listen. Når vi er inne på 1001-bøker så sliter jeg litt med å finne en spennende bok aka påskekrim som jeg skal lese i mars i forbindelse med Lines lesesirkel så om dere vet om noen så bare SKRIK ut i kommentarfeltet. Jeg fant en Agatha Christie bok (Doktoren mister en pasient) men den er ikke å oppdrive på noe annet enn lydbok og jeg har ikke helt knekt den lydbok-koden ennå.

Dette skjer ikke i mars men det er nye altaner på gang i borettslaget og bildene har jeg stjelt på nettet, det første er fra vårt borettslag og viser hvordan det så ut før de begynte og det andre bilde er fra et borettslag lenger oppe i lia her og slik blir terrassen seende ut når det blir ferdig. Nesten dobbelt så stor gulvplass og jeg gleder meg til å få en helt ny uteplass og ikke minst en ny leseplass ute 🙂

altaner

Foto: Før og etter

 

 

ØNSKER DERE ALLE SAMMEN EN RIKTIG FIN LESEMÅNED I MARS!

HILSEN BEATHE

Maestro av Geir Tangen

maestro
Dette er en bok jeg har ventet på og ikke minst vært veldig spent på helt siden det ble kjent at han i det hele tatt holdt på å skrive en bok. Forfatteren er bokbloggkollega og mannen bak krimbloggen Bokbloggeir, Geir Tangen.
Jeg har fulgt bloggen hans siden den startet og har alltid syntes han skriver godt og formulerer seg på en strålende måte, men så vil jeg tro at det er noe helt annet når man skal skrive en bok og ikke et blogginnlegg.
Litt morsomt at jeg var den aller første som bestilte boken hans, kanskje på høy tid at det kom noen ord fra min side også da.

Hovedpersonen i Maestro er journalist Viljar Ravn Gumundsson, en fraskilt mann på noen og førti. Han jobber på Haugesunds Avis og for inntil 4 år siden hadde han vært en av landets mest solide mediestemmer. Men i kjølevannet av det som skjedde 4 år tidligere fremstår han nå nærmest som en skygge av seg selv og er i total mangel på initiativ.  Han sliter med både angst og indre demoner.
En morgen i oktober får han inn en epost som varsler et kommende mord, Viljar ser ikke alvoret i eposten og dagen etter skjer mordet som varslet. En kvinne i femtiårene blir funnet omkommet utenfor blokken hun bor i og skadene hun har tilsier at noen har drept henne.
Deretter kommer det enda en epost og enda en….

Arbeidsdagen krøp mot slutten. Viljar hadde skrevet, intervjuet, dobbeltsjekket og korrekturlest. Artikkelen om dødsfallet i høyblokkene var sendt til desken. Alt var klart, men han kjente ingen tilfredsstillelse. Når døden banket på døra, var det som om han ble låst inne i en klam og fuktig kjeller. Tankene grep om ham og senket ham ned i et uendelig mørke der alle rop var ekko av det som hadde vært. Tastaturet gikk på autopilot. Det var ingen kobling mellom fingrene som fløy, og sinnet som befant seg i det blåsvarte dypet.

S.50

Overbetjent Lotte Skeisvoll blir satt på saken men når det skjer flere mord rett etter hverandre får de bistand fra Kripos og etterforsker Olav Scheldrup Hansen.
Etter hvert som etterforskningen stiger frem kan det virke som om alle ofrene en eller annen gang har gjort noe galt som de av ulike grunner har blitt frikjent for og det kan virke som morderen har satt seg fore å sørge for at de får sin velfortjente straff.
Morderen, Maestro, har komponert en dødssymfoni og flere liv står på spill, flere må dø før han legger taktstokken fra seg for siste gang. Kan morderen stoppes før det går altfor mange menneskeliv?

Jeg elsker søndager. De er så uskyldsrene. Så hvite. Så forfriskende naive. Men….. jeg vet det nærmer seg nå! Det kan ikke være lenge igjen før de har hele partituret. Jeg gikk for langt i iveren etter å få dem på rett spor, og nå må tempoet ned. Det som inntil nå har vært små justeringer, er blitt mer tidkrevende og omfattende. Det er falske toner i mitt requiem, og de må fjernes. Orkesteret må strammes opp for de gjenstående satsene.

S.304

Handlingen er for det meste lagt til 2014 med noen tilbakeblikk til 2010 og på den måten får vi innblikk i den såkalte «Jonassaken» og hvordan  hovedpersonen Viljar er innblandet i den. Innimellom får vi et innblikk i morderens tankegang og  planer, og det er tydelig en som lider av både tvangstanker og tvangshandlinger vi står ovenfor.

Nå er ikke jeg vel bevandret i krimsjangeren sammenlignet med mange andre, men noen krimbøker har blitt lest og jeg må si at jeg ikke har lest noe som dette før. For å være en debutroman er dette ikke mindre enn et meget imponerende stykke arbeid, og når det starter som dette hvor skal det da ende? Før jeg leste boken har jeg fått med meg at den har fått mange lovord der ute, og nå som jeg har lest den selv kan jeg ikke annet enn å støtte meg til de mange lovordene  denne boken har fått.
For det første har Tangen vært flink når han skapte karakterene og da særlig journalist Viljar Ravn Gudmundsson som vi blir aller best kjent med. Han som alle en gang så opp til men som etter den såkalte «Jonassaken» ble en skygge av seg selv. Ble til en som sliter med angst og fremstår nærmest handlingslammet.
Lotte Skeisvoll på 32 år blir vi også litt kjent med og også hun sliter med sine ting privat.Personlig skulle jeg ønske at vi ble noe mer kjent med Lotte, men jeg går ut fra at Tangen gir oss den muligheten i sin andre bok om Viljar og Lotte, ja, for det kommer vel flere bøker?
For det andre er språket særdeles godt og det er et godt driv fra start til slutt men det ble aldri heseblesende av den grunn. Tvert i mot ble det mer og mer spennende og vanskeligere og vanskeligere å legge boken fra seg. Sikkert litt klisjèaktig sagt men det var slik jeg opplevde det. Så var det noen herlige kommentarer underveis som fikk meg til å trekke på smilebåndet og helt slik jeg trodde skulle komme fra Tangens blad.
Artig vri han gjorde når han skrev flere av Norges krimforfattere inn i handlingen,inkludert seg selv.  Når det gjelder plottet så var det helstøpt slik jeg kunne se,og selv om jeg prøvde å gjette underveis så tippet jeg aldri rett – men når alle de røde trådene ble nøstet opp i og det hele var avklart tenkte jeg at selvfølgelig måtte det være slik det hang sammen.
Det er ikke uten grunn at boken har høstet mange lovord, for dette er godt komponert og lover veldig godt for fortsettelsen. Jeg gleder meg allerede til neste bok – og måtte den komme snart.
Anbefales!

 

 


Forlag: Mata
Tittel: Maestro
Forfatter: Geir Tangen
Format: Innbundet
Sideantall: 375
Utgitt: 2016
Kilde: Kjøpt

 

Forfatter

Geir tangen

Foto: Haakon Nordvik

Geir Tangen er født i 1970 og er fra Øystese i Hardanger, er bosatt i Haugesund.  Han er adjunkt og forfatter. Han har tidligere jobbet frilans som journalist for en rekke magasiner, blader og aviser. De senere år har han også jobbet som manuskonsulent for både Juritzen og tidligere Schibsted forlag. Forfatteren er også bokblogger og er mannen bak bloggen Bokbloggeir.com. Maestro er hans første bok.

 

 

HILSEN BEATHE

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er bare kjærlighet av Sverre Henmo

det er bare kjærlighet
For noen uker siden fikk jeg forespørsel fra forlaget om jeg ville lese denne boken, og siden jeg skal ha noe fokus på norske bøker utgitt i år med tanke på bokbloggerprisen til neste år takket jeg ja.

Sverre Henmo har tidligere skrevet en rekke bøker men det er første gang jeg leser noe ført i hans penn.

Det er bare kjærlighet  handler både om vennskap og om kjærlighet, og alt som er imellom.

Bokens hovedperson Jonathan  bor sammen med moren og en eldre bror, Trym. Han er kamerat med Axel og er forelsket i skolens peneste jente Alina.

Axel er blitt kjæreste med Savannah i klassen og spør Jonathan om ikke han kan være kjæreste med venninnen hennes Liva, for det er forutsetningen for at Axel og Savannah fremdeles kan være kjærester! ( Er ikke dette noe barnslig for ungdomsskoleelver? Og skjer det i det hele tatt? Jeg måtte spørre min datter på 17 og hun hadde ikke hørt om noe slikt)
Uansett så går Jonathan med på dette for å være snill med Axel, og dette til tross for at han  fremdeles har et godt øye til Alina.

Noen scener fra skolesituasjonen kjente jeg igjen fra jeg selv gikk på ungdomsskolen for mange år siden, og selv om boken beskriver vennskap mellom skolekamerater  og hvordan det er å være forelsket så er det forholdet  Jonathan har til sin eldre bror Trym jeg føler er hovedbudskapet med boken. Det er det som er det mest fremtredende og som gjorde mest inntrykk på meg.

Det er ikke lett å være ungdom  og det er lett å gi etter for press fra andre fordi man gjerne vil passe inn og være likt av de andre. Men hva da når den største frykten man har er sin egen bror?

Bortsett fra ropene som kommer fra leiligheten vår, er det stille. Resten av verden er skrudd av. Det er bare her det skjer noe. Jeg går noen skritt mot hovedveien før jeg snur meg igjen. Med hjertet stikkende i halsen sniker jeg meg mot døra. Klarer ikke å svelge og får knapt puste, men åpner døra så stille jeg kan, og kikker inn. Lydene og ropene blir høyere, men jeg må gå enda lenger inn for å klare å se noe.
Bagen hekter seg fast i dørhåndtaket, og jeg sklir den av skulderen og lar den henge. Lister meg inn i gangen og kikker rundt hjørnet inn i stua. Axel ligger på gulvet. En av Tryms venner holder ham fast i beina, den andre har grepet armene, og over skrevs på magen hans sitter Trym og har et eller annet i hendene. Hvorfor har Axel vært så dum å komme hit før mamma er hjemme?

S. 63

Denne boken er veldig godt skrevet, den har korte kapitler og stor skrift, noe som gjør at den er fort å lese. Mye er forutsigbart og nesten litt klisjèaktig men på en måte fungerte det helt greit her. Når jeg skrev lenger oppe at jeg følte at forholdet mellom brødrene er hovedbudskapet så er det fordi det var det som engasjerte meg aller mest når jeg leste. Jeg satt og irriterte meg underveis på Tryms oppførsel og kunne ikke skjønne hvorfor Jonathan gadd å dekke over for ham, men kanskje han trodde at det var slik det skulle være? Det er tydelig at Trym har store problemer og jeg skulle nesten ønske at vi fikk vite hvorfor. Samtidig var det litt vondt å se hvordan Joanathan strebet etter å gjøre alle rundt seg til lags uten tanke for hva han hadde aller mest lyst til selv.
Boken er skrevet for ungdom mellom 12 og 16, men kan fint leses av voksne også.

Fant ingen andre omtaler av boken så om du har lest og skrevet om den så gi gjerne en lyd.

 


Forlag: Gyldendal
Tittel: Det er bare kjærlighet
Forfatter: Sverre Henmo
Format: Innbundet
Sideantall: 125
Utgitt: 2016
Kilde: Leseeksemplar

Forfatter

Henmo-Sverre1_productimage

Sverre Henmo er født i 1968 og er en norsk barne- og ungdomsbokforfatter. Han er utdannet sosiolog, og har variert yrkesbakgrunn. Nå jobber han som  forlagssjef i Aschehoug Barn og ungdom. Han debuterte som forfatter i 1999 med boken Sammen er vi èn og èn.  Forfatteren har skrevet tilsammen femten bøker.

HILSEN BEATHE

En smakebit på søndag – Verden av i går av Stefan Zweig

Nå er det evigheter siden sist jeg deltok i Maris spalte «En smakebit på søndag» og i dag fikk jeg lyst til å være med.

Boken jeg skal gi dere en smakebit fra er den selvbiografiske romanen Verden av i går ,er skrevet av Stefan Zweig og ble utgitt etter forfatterens død. Jeg leser boken i forbindelse med Heddas bokhyllelesing, og siden jeg skal til å begynne på denne nå så får dere smakebit fra begynnelsen av boken.

 

 

verden av i går

 Fra bakpå boken:

«Verden av i går» er en klassiker i verdenslitteraturen. Denne selvbiografien utkom etter Stefan Zweigs død i 1942 og ble betraktet som høydepunktet i hans livsverk.
Det er ikke sin egen skjebne Zweig er opptatt av. Men som østerriker oppvokst i Wien, som jøde, forfatter, humanist og pasifist, kom han til å finne sin plass i Europa der de politiske jordskjelvene var voldsomst. Han oppfattet det som en plikt å vitne om sitt spennende, dramatiske og overraskende liv – og dermed gi bildet av en omskiftelig epoke videre til verden av i morgen.
«Verden av i går» er historien om vår tids åndelige og politiske krise, sett gjennom en kunstners øyne. Samtidig er det historien om en dikters kamp og vekst.

 

Smakbiten er hentet fra første side av forordet.

 

Min person har ikke så stor betydning at jeg noen gang har vært fristet til å fortelle min livshistorie. Det skulle hende mye før jeg fikk mot til å begynne på en bok med meg selv som hovedperson eller rettere sagt midtpunkt- uendelig mange flere hendinger, katastrofer og prøvelser enn noen annen generasjon har gjennomgått. Minst av alt har det vært meningen å stille meg selv i forgrunnen. jeg er som en foredragsholder som viser fram lysbilder, tiden gir bildene, jeg sier bare ordene som hører til. Det blir ikke i første rekke min egen skjebne jeg forteller om, men en hardt hjemsøkt generasjons. Vårt Europa har vært utsatt for en nesten endeløs rekke vulkanske utbrudd, og selv den minste og ringeste av oss er rystet i sitt innerste. Jeg er bare ett av de talløse offer. Mitt eneste fortrinn er dette: som østerriker, som jøde, som forfatter, som humanist og pasifist kom jeg til å finne min plass der jordskjelvene var voldsomst. Tre ganger har de slått mitt hjem og min eksistens over ende, slitt meg løs fra hele min fortid og kastet meg brutalt ut i ensomheten, ut i det ukjente som jeg nå er blitt temmelig fortrolig med. Men jeg klager ikke. Den hjemløse vinner en ny frihet, og den som ikke er bundet til noen, har heller ingen å ta hensyn til. Derfor håper jeg jeg kan fylle i det minste ett av kravene til et korrekt tidsbilde: oppriktighet og uavhengighet.

 

Jeg ser frem til å lese denne boken, noen av dere som har lest den?

 

For andre smakebiter, besøk Maris blogg ved å trykke på bilde under!

smakebit logo

 

HA EN FIN SØNDAG!

 

HILSEN BEATHE

En kvinneskjebne i Camilla Colletts tid av Karen B. Helle

kvinne skjebne
I 2014 kom forfatteren ut med boken D.C. Danielssen – En kjempe for sin tid som jeg leste i forbindelse med mitt leseprosjekt om de spedalske. Boken tok for seg hans virke som lege og vitenskapsmann, og hvordan han kom frem til ulike teorier når det gjaldt årsaken til at folk ble spedalske. Hans barn og kone blir nevnt i boken og det var slik jeg i det hele tatt visste om Fredrikke.

I fjor høst kom forfatteren ut med denne boken og selv om tittelen skulle tilsi det så er det altså IKKE en bok om Camilla Collett, men hun blir nevnt ved et par anledninger.

Boken har undertittelen Fredrikke Danielssens dagbok ( 1867-1868) og handler om hans eldste datter Sophie Fredrikke, eller Rikke som hun gjerne omtales som.
Og som forfatteren nevner i forordet så ble disse dagboknotatene funnet når farens skrivebord ble gjenfunnet på Bergen museum i 2011, og tar for det meste for seg hennes 10 måneder lange dannelsesreise til Paris.

Camilla Collett gav i 1854/55 romanen Amtmandens døttre og den ble betegnet som en brannfakkel av en bok den gangen for den gikk til felts mot embetsstandens forkjærte oppdragelse og da særlig av døtrene. Og denne dagboken blir sådan av verdi i denne sammenheng som dokumentasjon på hvordan en av datidens unge kvinner møtte den europeiske kulturen slik hun opplevde den i Paris. Og forfatteren har med denne boken lyst til å besvare følgende spørsmål: Hvordan passet Fredrikke inn i Camilla Colletts bilde av en embetsmannsdatter midt på 1800-tallet, som en prototyp eller en kontrast? Forøvrig delte Fredrikke og karakteren Sophie noe av samme skjebne men man kan trygt si at mye ble høyst forskjellig også.

Nå skal det sies at de nevnte kvinner møtte hverandre på Madame Beins pensjonat i Paris, og Fredrikke var fast bestemt på å snakke mest mulig fransk på sin reise og nektet å snakke norsk, noe som ikke falt i god jord hos Camilla Collett.
Madame Bein ergret seg også på Fredrikke fordi hun nektet å ha anstand med seg til enhver tid og nektet å opplyse om hvor hun gikk og med hvem.

Denne boken er delt inn i to deler hvor vi først får et innblikk i Frerikkes  barndomsår i Bergen og hennes ungdomstid i hovedstaden før vi får ta del i hennes reise skrevet gjennom forfatterens øyne. Deretter får vi gjengitt Rikkes uredigerte dagbok som var skrevet i  dagboksform og med det språket som var vanlig på den tiden, og jeg må si at jeg ble overrasket over hvor enkelt det var å følge.

31.juli reiste jeg fra Bergen med dampskibet Haakon Jarl. Kaptainen Bech, sammen med professor Rasch som med det samme døbte sig selv som «min skygge» og som jeg ogsaa paa hele turen skal kalde ham. veiret aldeles deilig, men jeg selv ydelig forknyt og bedrøvet ved Tanken om at det muligvis vilde være længe inden jeg atter gjensaa mit hjem i Bergen, Fru Borch, Frøken Lassen og Bing vare meget venlige mod mig, og den friske vind og den milde Luft bidroge ogsaa til at mildne min Sindsstemning. Ingen Appetit. Om Aftenen i land til Skyggens Søster, Fru Wettergren (politimester i Stavanger), mange andre Herrer, og da jeg var fremmed, følte jeg mig lidt ensom.

 

Når Fredrikke reiste til Paris var hun tynget av tunge tanker og  fremdels i sorg etter tapet av sin forlovede fire år tidligere. Hun var meget interessert i både fransk historie og kultur, og i den tiden hun var der manglet det slett ikke på friere. Men hun avfeide alle som en, til og med hennes reisepartner, den mye eldre professor Rasch gjorde etter hvert tilnærmelser.
Til tross for at hun var i slutten av 20-årene og fortsatt ugift så var hun lite opptatt av å finne en å gifte seg med. Hun var tydeligvis en selvstendig, ung kvinne med bein i nesen og lot seg ikke pelle på nesen. Mens faren er ateist er Fredrikke en dypt troende kvinne og dette gjenspeiles i hennes personlighet og væremåte.

Mye av den første tiden i Paris viet hun til Verdensutstillingen som var åpen når hun var der, en stor utstilling med over 2600 utstillere og hele 9 millioner besøkende i løpet av de 7 månedene utstillingen varte. Deretter ble det både konserter, galleribesøk, og ulike kulturarrangementer både sammen med venninnen Marie og tilreisende nordmenn hun fikk kontakt med der nede.

Gjennom denne boken får vi et autentisk og unikt bilde av en selvstendig, vakker ung kvinne som lever i sterk kontrast til det bilde av den norske embetsstandens ufrie og uselvstendige døtre, slik de ble fremstilt i Camilla Colletts roman. Men kanskje hun var mer som et unntak enn en typisk representant for datidens unge kvinner. Faren gav alle døtrene sine mye frihet, også når det gjaldt å finne seg en ektefelle.

Når hun får beskjed om at broren er død innser hun at det er tid for å reise hjem til Bergen,  under oppholdet i Paris ( som forøvrig var meget travel) ymter hun flere ganger frempå at hun plages av både tretthet og smerteanfall, så kanskje hun hadde på følelsen at hun ikke fikk et langt liv. Ikke godt å si. Fredrikke dør 26.august i 1869, 29 år gammel, av tuberkulose, alle hennes søsken døde tidlig av det samme. Hennes siste ord i dagboken er skrevet den 6.mai 1868, to dager før hun reiste hjem.

Mange Ærinder, kjøbt kuffert og mange ting til Reisen.

Igjen har Karen B Helle skrevet en interessant bok, og kanskje det var en fordel at jeg visste litt om faren hennes fra før. Jeg liker veldig godt historie og kanskje enda mer interessant at det handlet om en Bergenser, og underveis dukket det opp kjente navn, som Friele og Konow. Forfatteren har gjort en meget god jobb når hun sydd dette sammen, og bakerst i boken finner man en fyldig litteraturliste. I likhet med Tine så syntes jeg at det var den første delen av boken som gav meg mest, når det er sagt så var det utrolig kjekt å lese den uredigerte dagboken som forøvrig var helt uten følelser men rik på fakta om hva som faktisk skjedde den gitte dagen.

Om du ikke har lest det enda så vil jeg anbefale deg å lese Tine sitt fine innlegg som i tillegg inneholder bilder hun har tatt av huset Fredrikke bodde i.

 


Forlag: Bodoni
Tittel: En kvinneskjebne i Camilla Colletts tid
Forfatter: Karen B Helle
Format: Innbundet
Sideantall: 176
Utgitt: 2015
Kilde: Leseeksemplar

Forfatter

karen b helle

Karen B Helle er tidligere  professor i generell fysiologi ved Universitetet i Bergen.

HILSEN BEATHE

Det synger i gresset av Doris Lessing

det synger i gresset
Jeg har hørt mye bra om Doris lessing som forfatter men ikke lest noe av henne før nå, og når Line sparket i gang lesesirkelen sin igjen var det bare å hive seg med. Glimrende anledning til å få kryss i 1001-listen!

Jeg begynte like så godt med begynnelsen for dette er nemlig Lessing sin debutroman.

Det synger i gresset  er en fortelling om Mary og handlingen er lagt til sør- Rhodesia, dagens Zimbabwe på 1950-tallet. Romanen starter med slutten og Mary Turner ble funnet drept på sin egen veranda, og boyen er arrestert og siktet for ugjerningen og man mistenker at han har vært ute etter verdisaker. Og siden han «bare» var en stakkars slave regnes rettsaken mot ham kun for en formalitet og det forventes at han blir henrettet for det han angivelig har gjort.

Videre får vi vite hva folk i nabolaget syntes om dette underlige ekteparet Dick og Mary Turner som i årevis kun har holdt seg for seg selv, og hvordan de reagerer på det som har skjedd.

Mary Turner, gift med Richard Turner, en farmer fra Ngesi, ble i går morges funnet død på verandaen til sitt hus. Boyen, som er arrestert, har tilstått. Motivet er ennå uklart, men en antar han har vært ute etter verdisaker.

Det står ikke noe større i avisen. Folk som så notisen med den sensasjonelle overskriften, kjente kanskje en snev av forbitrelse blandet med tilfredshet, som om noe hadde gått i oppfyllelse, som om noe de lenge hadde ventet på, endelig hadde inntruffet. Når innfødte stjeler, myrder eller voldtar, får de hvite gjerne den følelsen.

S.7

Fra kapittel to og utover følger vi Mary fra hun var barn, og frem til det som skjer denne skjebnesvangre natten. Hun flyttet for seg selv som 16 åring, fikk seg en god jobb som stenograf, noe som gjorde henne selvstendig også økonomisk sett. Hun lever et godt og sorgløst byliv.
Hun arvet sin mors fiendtlige holdning for det annet kjønn, noe som ikke plaget henne før hun overhørte noen av venninnene si at hun antakelig aldri kom til å bli gift slik som hun var.

Dette gikk innpå Mary og hun endret oppfatning, etter en stund fant hun den fattige, hvite farmeren Dick Turner og giftet seg med ham. Snart befant hun seg ute i ødemarken og i et forsøk på å gjøre det trivelig rundt seg brukte hun alle pengene sine på oppussing og inventar. Det ble ganske fort tydelig at ekteparet hadde ulikt syn på tilværelsen, for mens Dick så for seg en fremtid der på farmen så Mary på tilværelsen der som noe midlertidig. De skulle bare tjene opp nok penger slik at de kunne flytte og bo et annet sted, og gjerne i en storby. Dick har alltid vært forfulgt av uflaks men når han blir syk og Mary må ta over driften oppdager hun at mannen i tillegg er helt udugelig i det han holder på med og hun kjenner at hun bare vil bort derifra.

Mary mister seg selv mer og mer, og siden kommunikasjonen med Dick ikke er den beste tiltrekkes hun etter hvert Moses, boyen som jobber for henne. Dette til tross for at Mary er rasist og ser på svarte som ekle dyr. Dette var heller ikke noe som var akseptert i Zimbabwe på den tiden. Mary blir mer og mer deprimert, og til slutt så går det skikkelig ille.
Moses på sin side er meget bevisst på sin egen verdi som menneske og dette fører til mang en «krangel» mellom han og Mary i de årene han jobber for dem.

Det var kommet noe nytt inn i forholdet mellom dem. Hun kjente seg fullstendig hjelpeløs, kjente seg liksom i hans makt, enda det ikke var noen grunn til det. Hun tenkte på ham hele dagen, enten han arbeidet inne eller sto ubevegelig i solveggen bak huset. Og hun var redd, redd, for uten at hun selv var klar over det, og enda hun heller ville dødd enn erkjenne det, følte hun seg tiltrukket av ham. Det var som om hun hadde gitt opp all autoritet den dagen hun gråt mens han så det.

S.161

For dere som har fulgt meg og bloggen min en stund vet at temaer som omhandler raseskillet og slaveri er noe som interesserer meg veldig, å se hvordan folk blir behandlet bare på grunn av hudfargen de har engasjerer og irriterer meg veldig. Og nettopp forskjellen mellom hvite og svarte kom godt frem i denne romanen. Som når Charlie Slatter  og samfunnet ellers nærmest hadde bestemt seg for at Moses var skyldig i drapet uten at de hadde tenkt å gi ham noen rettferdig behandling i rettsystemet før de avsier noen dom.
Men her kommer det frem at de også behandler «fattige hvite» annerledes også, og når de ikke oppfører seg som folk flest, eller som det blir forventet av dem, at de valgte å holde seg for seg selv gjorde at de ble sett ned på av resten av samfunnet.

Lessing har et veldig godt språk, og hun tar noen fortellergrep som er fascinerende gjort med tanke på at dette er hennes debutroman. Jeg tok meg i å syntes synd på Mary for det kan ikke ha vært noen enkel situasjon hun kom i, for jeg tror hun valgte et liv hun i utgangspunktet ikke ville ha, men at hun ble merket av det venninnene hadde sagt. Hun blir mer og mer deprimert etter som årene går, og det kan jeg i grunnen forstå. For hun fikk det akkurat slik som moren hadde hatt det og det var nettopp et slikt liv hun ikke ville ha, et kaldt og ulykkelig ekteskap. Men jeg likte ikke måten hun oppførte seg mot arbeiderne sine på, og maktkampen hun hadde gående med Moses gjenspeiler vel slik det var mellom hvite og svarte på den tiden. Jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg liker henne eller ikke, men jeg følte veldig med henne mens jeg leste.

Selv om det er forskjellen mellom hvite og svarte som er hovedtema i boken så tar den også for seg ulikhetene det er mellom mann og kvinne og ikke minst den manglende kommunikasjonen det kan være ektefeller imellom. Språket, personskildringene og den stemningen i boken som Lessing har klart å skape gjorde dette til en fin og til tider gripende leseopplevelse. Når jeg skriver gripende så referer jeg til Marys situasjon og ikke raseskillet som til tider selvfølgelig var grusomt å lese om, men ikke det jeg ble mest grepet av denne gangen.

Jeg leser gjerne flere bøker av forfatteren for jeg fikk skikkelig sansen for henne. Jeg har bestilt meg Den gylne notatbok 1 og 2, men du har lest noen bøker av henne som du kan anbefale videre så gi meg gjerne tips om det i kommentarfeltet for jeg vil gjerne lese mer av henne.
Anbefales!

 


 

 

Forlag: Gyldendal
Original tittel: The grass is singing
Norsk tittel: Det synger i gresset
Forfatter: Doris Lessing
Oversetter: Eli Krog
Format: Innbundet
Sideantall: 218
Utgitt: 1950
Min utgave: 2007
Kilde: Kjøpt

Forfatter

doris lessing

Doris Lessing (1919- 2013) var en britisk forfatter født i Iran og oppvokst i Sør- Rhodesia ( Zimbabwe) Hun debuterte som sagt med denne romanen i 1950, og siden har hun skrevet en rekke romaner, novellesamlinger og Essays. Hun har også skrevet bøker under pseudonymet Jane Somers. Hun har også fått noen priser for sitt arbeidet og i 2007 fikk hun Nobels litteraturpris.

HILSEN BEATHE

Kort om : De urolige av Linn Ullman

de urolige
Så har det skjedd det jeg aldri hadde trodd skulle skje, jeg har lest min aller første bok av Linn Ullmann. Jeg var skeptisk til å lese denne boken fordi personene i den aldri har fascinert meg noe særlig, verken mor (Liv) eller datter (Linn).Men så er det slik at av og til kan man bli overrasket om man gir ting en sjanse.

Med «De urolige» har Linn Ullmann, eller  Karen Beate som hun egentlig heter skrevet en meget personlig roman om sine kjente foreldre ,skuespiller Liv Ullmann og regissør Ingmar Bergman.

Ingmar Bergman var gift hele 5 ganger men han var aldri gift med Liv Ullmann som han hadde et forhold med mellom kone nr 4 og 5.

I denne selvbiografiske romanen forteller Linn om hvordan det var å vokse opp med to kjente kunstnere som foreldre, og selv om hun forteller mye om faren så er ikke dette en bok om ham. Handlingen i boken strekker seg fra forfatteren blir født i 1966 og frem til faren dør i 2007, men det er ingen kronologisk rekkefølge for det hopper mye frem og tilbake i tid. Til å begynne med syntes jeg det virket litt forvirrende men etter hvert så gikk det fint.

Jeg må innrømme at ikke alt var like interessant å lese om til enhver tid, og innimellom tok jeg meg i å kjede meg litt men likevel ble jeg positivt overrasket over meg selv fordi jeg likte boken så pass godt som jeg gjorde. Og særlig de sekvensene hvor hun tar for seg hvordan hun levde sammen med moren som ofte var meget fraværende var meget sårt å lese om. Kan nevne at hun ble plassert i et hus med to barnepiker fra Sverige som skulle passe på henne mens moren bodde 2 timer unna. Det var gripende å lese om  lengselen det lille barnet hadde etter å være sammen med moren sin og hvor redd hun var for at hun aldri skulle få se henne igjen.

Hun forteller også om alle somrene hun tilbrakte sammen med faren på Hammers og noen år før han døde bestemte de to seg for å skrive en bok sammen. Hun skulle intervjue ham og dette skulle til slutt bli en bok.

Ullmann har bevisst ikke tiltalt foreldrene med navn i denne romanen, det er for at man ikke skulle få assosiasjoner til dem underveis mens man leste, og det tenker jeg kan ha vært et lurt valg. Men jeg tenker også at det kan ha skapt en viss avstand også for henne mens hun skrev, ikke godt å si.

Siden dette var min første bok ført i pennen av Linn Ullmann så hadde jeg ingen store forventninger men jeg ble overrasket over hvor velformulert hun skriver og selv om hun tar opp sårbare temaer som kanskje burde sette foreldrene i et noe negativt lys sitter jeg igjen med en følelse av at hun ikke har skrevet dette for å ta et oppgjør med foreldrene, som begge var fraværende. Men at hun har gjort det av kjærlighet til dem begge.

Både Rosemarie og Anita har skrevet gode omtaler av denne boken, og de har også anbefalt meg å lese «Det dyrebare» og den har jeg liggende klar og jeg er spent på om jeg skal få meg en ny overraskelse der, eller kanskje jeg ender opp med å bli en fan?

Omtalen ble både kort og uten smakebiter fordi jeg lånte den på ebokbib og jeg glemte å skrive omtale før den var forsvunnet som dugg for solen.

 


Forlag: Oktober
Tittel: De urolige
Forfatter: Linn Ullmann
Format:Ebok
Sideantall: 319
Utgitt: 2015
Kilde: Lånt på eBokbib

Forfatter

linn ullmann

Linn Ullmann er født i 1966 og er en norsk forfatter og journalist. Hun debuterte som forfatter med romanen Før du sovner i 1998.  De urolige er hennes sjette roman. Hun har vunnet en rekke priser for sitt arbeide, blant annet  P2-lytternes romanpris og Amalie Skram prisen.

 

HILSEN BEATHE

 

 

 

 

 

 

Mellom bokstablene

En blogg om bøker

Nye Muriel

Farger og fugler, fantasi og frihet

Marta Breens blogg

Hele Norge baker ikke

Sukkerrør

En blogg om bøker

Alureliterature

En blogg om bøker

Labbens bokblogg

There is no surer foundation for a beautiful friendship than a mutual taste in literature - P.G. Wodehouse

amylin's book chatter

En blogg om bøker

The Girl Who Reads

En blogg om bøker

Stjernekast

En blogg om bøker

Tjuetre 06.Com

En Bergenser leser bøker

rettfrahjerteblog.wordpress.com/

Straight from my heart

Kulturbloggen til guffen

En blogg om bøker

ebokhylla mi

En blogg om bøker

Bokelskerinnen

Med blikket på aktuelle bokutgivelser i inn-og utland

forfatterwannabe

drømmen om min roman i din bokhylle

Tea, Books & Gilmore Girls

En blogg om bøker

Forfatterfrue

Der ting som kyss og nyslått gress, sveler og nakne netter får plass. Men også motet til å kjempe, reisen fra syk til friskere og evnen til å "leve med".

Astri utan D

Film. Bøker. Musikk. ++

Alt du vet er feil

En blogg om bøker

Heges bokverden

En blogg om bøker

Endast Eböcker ...

En blogg om bøker

koffiehart

En blogg om bøker

Lesenyter

En blogg om bøker

✰ Skorpionen's hjørne

En blogg om bøker

Ariel

En blogg om bøker

Tones bokmerke

En blogg om bøker

Kort møte

Run mad as often as you choose, but do not faint

Les! Lue!

Norsk litteratur på finsk og finsk litteratur på norsk - Norjalaista kirjallisuutta suomeksi ja suomalaista kirjallisuutta norjaksi

Huset ved sjøen

Tanker om laust og fast

Hilsen fra Muscat!

En blogg om livet mitt i Oman

Lottens Bokblogg

Lottens tankar och funderingar om berättande i litteratur och film

lesehestkokken

bøker, vin & mat

My Criminal Mind

~En Bokblogg

Elise Cathrin

Alltid på eventyr med ei bok i handa!

EllenGry

Write - Laugh - Love -Cry - Smile and Live