Luke 19:Slik skal vi velge våre ofre av Bjørn Vatne

julekalender blogg LUKE 19

På en gård i Østfold hadde de en nisse som de var så fornøyd med. Han passet dyrene på beste vis, særlig hestene fikk usedvanlig godt stell. Når bonden kom hjem etter dagens arbeid, trengte han aldri å gjøre noe med hestene – det tok nissen seg av. Han tok av seletøyet, satte dem i stallen, pusset dem og ga dem fòr og vann.
Bonden og kona hans satte pris på den snille nissen, og derfor var de påpasselige med å vise at de verdsatte ham. I høyttidene fikk han alltid den fineste rømmegrøt satt ut til seg i låven, og på julekvelden puttet bondekona en diger smørklatt i grøtfatet så grøten ble god og fet.
En jul fikk bonden og kona hans det for seg at de skulle gjøre noe ekstra for nissen, siden han var så flink og hjelpsom.De fikk sydd et par fine skinnbukser i hans størrelse, og da bondekona satte ut grøt til nissen på julekvelden, la hun buksene ved siden av grøtfatet.
På juledags morgen var det et ufyselig vær med sludd og blåst, men gårdsfolket dro likevel til julemesse slik skikken var. Da de var vel hjemme igjen, satte de fra seg hestene på tunet og skyndte seg innomhus – de regnet jo med at nissen ordnet resten.
Utpå dagen skulle bonden et ærend ute, og da så han til sin forskrekkelse at hestene sto på tunet fremdeles, søkkvåte og kalde. Han skyndte seg å sette dem inn i stallen, ta av seletøyet. gi den fòr og vann og gni dem tørre og varme med en høydott. Da det var gjort, bar det opp på stallrevet til nissen. Bonden var virkelig forbannet, og skjelte og smelte fordi han ikke hadde gjort jobben sin. «Men jeg kunne jo ikke gå ut,» forsvarte nissen seg. «Det var så stygt vær, og jeg ville ikke at de fine, nye buksene skulle bli våte!»

Fra Nissen og skinnbuksene

(Bilde som er brukt til «lukene»i kalenderen er laget av Carl Larsson – med tillatelse fra Carl Larsson-gården, Sundborn.)

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

slik velger vi våre ofre
Det begynner så smått å nærme seg nominering til bokbloggerprisen og innimellom andre bøker så blir det noen norske bøker anno 2015, og Slik vi velger våre ofre er lest i denne forbindelse. Jeg har lånt den flere ganger på eBokbib men levert den tilbake ulest alle gangene, denne gangen derimot ble den lest.
Den har falt i smak hos flere bloggere der ute, og kanskje er den en av favorittene til noen.

Slik skal vi velge våre ofre er først og fremst en roman om en mann og hans datter som han har eneansvaret for.

Kjetil og Aina treffer hverandre når de begge bor i Bergen for å gå på skole,og de blir snart et par og bor sammen i hans lille leilighet. Snart begynner de å drømme om å bo i et såkalt økologisk sambruk i utlandet  for å bo mer i pakt med naturen men når Aina blir gravid blir disse planene skrinlagt. Datteren Ingrid blir født men dessverre så dør Aina under fødselen og Kjetil blir alene om ansvaret for datteren.

De bor i Ålesund og Kjetil jobber i et reklamebyrå, og egentlig trives han ikke med situasjonen selv om han selvfølgelig er veldig glad i den lille datteren sin. Han syntes ofte han kommer til kort i forhold til de andre foreldrene i barnehagen blant annet, men han sliter sikkert med sorg etter tapet av Aina.
I sin frustrasjon over situasjonen han er i starter han opp igjen bloggen han startet i Bergen, og kaller den for Oppløsningsrepetisjonene hvor han skriver anonymt. Det er lett å komme seg ut av komfortsonen på nett og ganske snart får innleggene hans nærmest uante konsekvenser, for han opplever et fellsskap der ute som han ikke gjør ellers. Det blogginnlegget hans som fikk det til å ta helt av het forøvrig det samme som tittelen på boken. Slik dette utvikler seg handler romanen også om  hvordan noe man skriver på nettet kan få uante konsekvenser og hvordan det vi skriver kan bli oppfatter av de som leser det.

Romanen har korte kapitler og til å begynne med får vi vekselvis nåtid med Kjetil og Ingrids hverdag slik den fortoner seg i dag og fortid hvor vi blir tatt med tilbake til ungdommens dager og fra tiden når Kjetil og Aina traff hverandre. Dette var med på å gi boken et godt driv. Romanen er skrevet i jeg-form og det er Kjetil som er romanens forteller og hovedperson. Det er endel å kjenne seg igjen i her,både dette med henting og levering i barnehagen som jeg drev med i over ti år når barna mine var små. Men også dette med å være alene om ansvaret for barn kjente jeg meg litt igjen i, men jeg vil si at jeg nok er hakket mer interessert i husarbeid enn det Kjetil var. Det var artig å lese om en hovedperson som er blogger, og der var det en del å kjenne seg igjen i, selv om jeg forhåpentligvis ikke fremstår som et nettroll.

Vatne har skrevet en helt grei roman som jeg brukte to lange lesestunder på å lese ferdig, men selv om den hadde et godt driv og det var relativt fort gjort å lese den ferdig så ble den ingen stor favoritt hos meg. Jeg klarte ikke å engasjere meg i verken historien som forsåvidt er interessant og ikke minst aktuell i disse dager, eller i karakterene som sådan. Jeg var for det meste likegyldig til hele historien, men har gitt den pluss for det gode språket og oppbyggingen av historien. Det eneste er scenen når Aina døde, og et par andre episoder senere hvor det var sterk lesing, men det var det eneste. Karakteren Kjetil syntes jeg endret seg veldig fra tiden han var i Bergen som ung og frem til han var alenepappa i nåtid, for når jeg leste om ham så jeg for meg en fyr som nærmet seg femti og ikke en småbarnsfar i slutten av tjueårene eller deromkring, men det har jo vitterlig bare gått fire år!
Jeg fikk ikke helt taket på Kjetil selv om forfatteren gir oss god anledning til nettopp det men underveis gjorde han en del ting som fikk meg til å nærmest mislike ham rett og slett. Jeg syntes også at han var altfor ettergivende når det gjaldt datteren.

Det er egentlig litt synd at jeg ikke likte denne boken bedre enn jeg gjorde, for både tema og historien tilsier at dette er noe skulle jeg finne veldig interessant å lese om – slik gikk det ikke denne gangen , og dermed blir ikke denne boken å finne blant mine nominasjoner på nyåret.


Forlag: Gyldendal
Tittel: Slik skal vi velge våre ofre
Format: Ebok
Sideantall: 321
Utgitt: 2015
Kilde: Lånt på eBokBib

Forfatter

Vatne-Bjoern_productimage

Bjørn Vatne er født i 1976 og er fra Ålesund. Slik skal vi velge våre ofre er hans første roman.

JULEKLEM FRA BEATHE

Sendt av

Så kjekt at du fant veien til bloggen min! Her finner du omtaler og annet bokrelatert stoff

4 thoughts on “Luke 19:Slik skal vi velge våre ofre av Bjørn Vatne

  1. For en herlig fortelling med Nissen og skinnbuksene!

    Bjørn Vatne har jeg ikke lest noe av, og selv om jeg alltid er på utkikk etter nytt å lese blir ikke denne boken satt på listen per dags dato. Til det er stabelen bøker altfor høy! Og du, jeg må si du har fått en skikkelig fin side her 🙂

    Lik

  2. Synd du ikke liket Vatnes bok, som jeg likte svært godt, og har hatt/har som en av mine favoritter gjennom året- men slik er det og må det vel være, at ikke alt faller i samme smak. Ha en riktig fin helg Beathe.:)

    Lik

    1. Selvfølgelig må det være sånn, og jeg var skikkelig spent på denne siden flere av dere likte den så godt! Jeg hadde virkelig lyst til å like denne veldig godt og jeg ser jo at boken har kvaliteter og skriver han flere bøker så kommer jeg til å lese dem. En fin helg til deg også, Anita 🙂

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s