Monthly Archives: desember 2015

Luke 24: En riktig god jul ønskes deg!

julekalender blogg LUKE 24

Den fireogtyvende desember var det strengt forbudt for barna i Stahlbaum familien å gå inn i den lille dagligstuen, for ikke å snakke om den store finstuen, uansett hva slags ærend de hadde. Så, mens skumringen falt på, krøp Fritz og Marie sammen i en krok i et av rommene på baksiden av huset. En litt skummel følelse kom sigende over dem, for ingen lys var tent denne ettermiddagen: slik tradisjonen var der i familien.
Fritz hvisket til lillesøster Marie, som akkurat hadde fylt syv år, at han helt siden tidlig i morges hadde hørt skramling og rasling og svake bankelyder inne fra de forbudte stuene. Og for en liten stund siden hadde dessuten en mørk, liten mann sneket seg på tå forbi dem med en stor eske under armen.
Og denne mannen var selvsagt ingen annen enn gudfar Drosselmeier, forklarte Fritz. Da hun fikk høre det, klappet Marie frydefullt i hendene og ropte:»Å, hva for noe fint tror du gudfar har laget til oss denne gangen?»
Gudfar Drosselmeier var alt annet enn pen. Han var liten og mager med et hav av rynker i ansiktet. En stor, sort lapp dekket det høyre øyet, og han hadde ikke et eneste hårstra igjen på hodet. Det var derfor han alltid gikk med en meget kunstferdig parykk av finspunnet, hvitt glass som han hadde laget selv.
Når en av Stahlbaumfamiliens fine klokker streiker og ikke ville slå, kom gudfar Drosselmeier alltid, tok av seg glassparykken og den korte, gule frakken, tok på seg et blått forkle og gikk i gang med å stikke spisse instrumenter inn i magen på klokken. Det var litt ekkelt å se på når han pirket og stakk, særlig for lille Marie. Men gudfar gjorde egentlig ikke den stakkars klokken noe vondt. Tvert imot, snart våknet den til live igjen og begynte å summe og klinge og slå like fint som før, til stor glede for hele familien.

Fra Nøtteknekkeren av E.T.A. Hoffmann

(Bilde som er brukt til «lukene»i kalenderen er laget av Carl Larsson – med tillatelse fra Carl Larsson-gården, Sundborn.)

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Da er dagen vi har ventet på endelig kommet! Jeg håper at de av dere som har fulgt med på julekalenderen min har kost dere like mye som jeg har gjort med å lage den! I julen skal jeg  blant annet kose meg med resten av de historiene i de to bøkene jeg har gitt dere smakebiter fra i desember!

 

ØNSKER ALLE MINE LESERE

EN

RIKTIG GOD JUL♥

 
 

 

 

 

 

♥JULEKLEM FRA BEATHE♥

Luke 23: En bok jeg ble positiv overrasket over!

julekalender blogg LUKE 23

«Neimen om jeg vet hvordan det skal gå med kyrne,mor,»sa Mari budeie da hun kom inn fra fjøset med et melkespann. «Jeg er redd de kommer til å sulte i hjel, her kan du se selv for en ussel liten melkeskvett de gir.»
«Du får dra sammen litt av høyet fra stallgulvet å gi dem,» sa gamlemor.
«Du kan jo tro det!»sa Mari. «Hvis stalldrengen eller en av de andre karene oppdager det, blir de eitrende forbannet.»
«Jeg vet hva du kan gjøre, jeg,» kom det fra en av småguttene som satt sammen med bestemoren inne i kårstua.»Du kan sette ut rømmegrøt på stallrevet torsdagskvelden, så hjelper nok nissen deg med å dra høy til fjøset mens stalldrengen og de andre karene sover.»
«Ja, så sant det hadde vært en nisse her, skulle jeg sannelig gjort det,» sa Mari, «men her på gården er det ingen nisse – de tror ikke på slikt, sjølfolket. Men på Nes, hos kapteinen, der var det en nisse.»
«Hvordan vet du det?» spurte gamlemor. «Har du sett`n?»
«Sett`n» Gjett om jeg har!»
«Å, fortell da- Mari – fortell!» ropte småguttene.
«Jojo, det kan jeg vel alltids,» sa Mari.
Og så begynte hun: «Det var som sagt da jeg tjente hos kapteinen. En lørdagskveld spurte Per, gårdsgutten, så pent om jeg kunne fòre hestene for ham. Jeg sa straks ja til å hjelpe ham, for jeg visste at han skulle ut og treffe jenta si.
Det var tre hester i stallen. Jeg hadde gitt fòr til to, og så tok jeg et høyfange og skulle gi til den siste, kapteinens hest – den var forresten så fet og blank at man kunne speile seg i den – og da skjedde det: I det samme jeg skulle gå inn i spilltauet, så kom han ramlende like i armene på meg,og..»

Fra Nissen på kapteinsgården

(Bilde som er brukt til «lukene»i kalenderen er laget av Carl Larsson – med tillatelse fra Carl Larsson-gården, Sundborn.)

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Det har blitt lite lesing den siste måneden og jeg har flere bøker som jeg har begynt på men ikke lest ferdig. Derfor skal jeg snakke litt om en bok jeg har lest og skrevet omtale av tidligere, men som jeg syntes fortjener  litt oppmerksomhet.

sammen til det siste
Sammen til det siste  var jeg i grunnen litt skeptisk til før jeg startet blant annet fordi jeg syntes coveret minnet veldig om «Et helt halvt år» og oppfølgeren «Etter deg» og tenkte at dette var en slags parodi. Denne handler om døden denne også, men en helt annen bok – heldigvis.

Den handler om Mia på 40 år som har uhelbredelig kreft. Når boken begynner skal hun legge seg inn på hospice for å dø.
Det er kraftig kost og jeg gråt meg gjennom store deler av boken. Likevel er det en bok jeg vil anbefale videre.

Jeg skrev blant annet dette i min omtale: Ja, dette er veldig følelsesladet, tåredryppende og trist lesing og jeg grep vel etter lommetørkle omtrent med det samme jeg åpnet boken og jeg vet ikke hvor mange lommetørklær jeg brukte før jeg lukket boken igjen. Men samtidig så var det en helt herlig galgenhumor der og måten de snakket med hverandre på alle sammen som jeg er sjeleglad for å ha fått med meg. Det var vondt men samtidig fint å følge denne familien på den yngste datterens siste reise. Med humor og hjertevarme i tillegg til alt det vonde har forfatteren skap en meget troverdig roman for hun skriver så levende om alt, og det var akkurat som man satt der sammen med dem i denne prøvelsens tid.

Du kan lese hele omtalen min her.

Det er lille julaften og de siste forberedelsene skal gjøres. Jeg klarte å glemme noe når jeg var på butikken i går så jeg må opp en liten tur i dag, og huset skal få seg en liten vask – det er nok å gjøre men i kveld skal jeg sette med ned å lese litt, det begynner å bli en stund siden.

Jeg holder fremdeles på med «La kloden spinne» og den virker interessant foreløpig.  I julen skal jeg lese ferdig to andre bøker jeg har begynt på men ikke lest ferdig, og forhåpentligvis  flere norske og oversatte bøker.

Kommer innom en liten tur i morgen og ønsker dere en god jul!

 

 

 

JULEKLEM FRA BEATHE

Luke 22: Bokanbefaling – To bøker jeg håper flere plukker opp!

julekalender blogg LUKE 22

En av hemulene stod på taket og gravde i snøen. Han hadde på seg gule ullvotter og de ble våte og ubehagelige etter hvert. Da han la dem på skorsteinen, sukket og gravde videre. Endelig kom han fram til takluka. «Jaså, der var den,» sa Hemulen. «Og der nede ligger de og sover. Sover og sover. Mens andre arbeider seg  i hjel bare fodi det skal bli jul.»
Han klatret opp på luka, og siden han ikke kunne huske om den gikk innover eller utover, trampet han på den, forsiktig. Den gikk innover med en gang og Hemulen datt ned i snø og mørke og alt som Mummifamilien hadde lagt opp på loftet til senere bruk. Nå var Hemulen meget irritert, og dessuten var han ikke riktig sikker på hvor han hadde lagt fra seg de gule vottene. Han var spesielt glad i de vottene. Så han trampet videre ned trappen, slengte døren opp og skrek rasende: «Det blir jul! Jeg er lei av dere og den sovingen deres, og nå blir det jul når som helst!»
Der nede lå Mummifamilien i vinterhi som de pleide. De hadde sovet i flere måneder og hadde tenkt å fortsette med å sove helt til våren kom. Søvnen hadde vugget dem rolig og behagelig gjennom en eneste lang varm sommerettermiddag. Nå kom det plutselig inn uro og kald luft i Mummitrollets drømmer. Og så var det en som drog teppet av hem og skrek at han var lei dem og at det ble jul.
«Er det vår allerede?» mumlet Mummitrollet
«Vår?» sa Hemulen irritert. «Det er jul, skjønner du,jul. Og jeg har ikke fått tak i noen ting og ikke ordnet noe, og så sender de meg for å grave fram dere midt opp i det hele. Vottene har jeg antagelig mistet.Og alle løper rundt som gale og ingenting er ferdig…
Og så trampet Hemulen opp trappen igjen og kom seg ut gjennom takluka. «Mamma, våkn opp,» sa Mummitrollet forskrekket. «Det har hendt noe forferdelig. De kaller det jul.»

Fra Granen av Tove Jansson

(Bilde som er brukt til «lukene»i kalenderen er laget av Carl Larsson – med tillatelse fra Carl Larsson-gården, Sundborn.)

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Den første boken jeg har lyst til å trekke frem er en norsk bok utgitt nå i år, og som jeg leste tidligere denne måneden.

du kommer i dag
Du kommer i dag er skrevet av Karsten Alnæs som har skrevet over 30 bøker i løpet av sin karrière.

Dette er en kjærlighetshistorie, og handler om Anders som er litt over seksti år, arkitekt av yrke. Forlot kone og barn over 20 år tidligere til fordel for en yngre kvinne. Når boken begynner ligger Anders på pleiehjem i Oslo etter et slag, ved sengen hans sitter hans tidligere kone Karen.
Han nåværende kone er ikke å se. En kan undres på hva som får en kvinne som har blitt forlatt mange år tidligere til å komme og vise omsorg på den måten Karen gjør. Dette var en veldig varm og vàr roman jeg håper flere har lyst til å lese.

I min omtale av boken skrev jeg blant annet dette:

Om jeg hadde gjort det samme som Karen tviler jeg sterkt på, men motivene hennes er litt uklare til tider, og det er ikke snakk om å ta imot noen med åpne armer selv om hun er en støtte for ham i denne tiden.

Dette var en roman jeg likte veldig godt, Alnæs har et godt språk selv om han enkelte ganger brukte litt vel lange setninger . Det var nesten som jeg fikk litt pusteproblemer der et par ganger. Det er en lavmælt fortelling om ulevd liv og en til tider rørende kjærlighetshistorie, eller det var vel to kjærlighetshistorier her.
Jeg fant ingen omtaler på denne noen steder, men jeg håper at det er flere der ute som har planer om å lese denne, for det var en noe sår og fin roman som fortjener  lesere.
Anbefales!

Hele bokomtalen finner du her. Dette er faktisk en av de bøkene jeg vurderer å nominere til bokbloggerprisen 2015.

 

Den andre boken tar for seg et tema som jeg brenner spesielt for og det er sørstatene, raseskillet og slaveriet. Og den neste boken handler om nettopp dette og er skrevet av en som selv var slave, og det gjør denne boken ganske unik selv om det kanskje ikke dukker opp så mye man ikke visste fra før om en har lest litt om emnet.

en amerikansk slaves liv
En amerikansk slaves liv er fortellingen om forfatterens liv som slave og senere en fri mann. Frederick Douglass dukket også opp i boken Transatlantisk som jeg leste tidligere i høst også.
Boken kom ut for 145 år siden og ble oversatt til norsk nå i år.
Jeg skrev blant annet følgende i min omtale av boken: Engasjementet hans stammer nok fra hans egen tilværelse som slave hvor han kjente på denne urettferdigheten  gjennom hele oppveksten og som han hatet så intens, og kanskje det er nettopp dette som gjorde at han engasjerte seg i kvinnerettigheter også,for i barndommen fikk han flere ganger se hvordan også kvinnene ble behandlet av sine eiere. Selv om jeg visste mye fra før fant jeg boken veldig lærerik likevel for en god del visste jeg ikke,som for eksempel  at «slavefortellinger» er en egen sjanger. Og nettopp denne boken er en av de tidligste bøkene i denne sjangeren som bidro til opphevelsen av slaveriet.

Jeg håper flere plukker opp denne boken for den er veldig godt skrevet, og som sagt så er den unik ved at forfatteren har førstehåndskjennskap til hva slavene ble utsatt for.

Du kan lese hele omtalen min her, og om du ikke har fått den med deg så anbefales Rose-Marie sin gode omtale av boken, og det var den som gjorde meg oppmerksom på denne.Den finner du her.

 

 

 

JULEKLEM FRA BEATHE

Luke 21:Noen av bøkene jeg ser frem til i 2016 – del 3

julekalender blogg LUKE 21

På en gård som het Sandsmark var kyrne alltid blanke og fete – det var nissen på gården som stelte så godt med dem. Gårdsfolket viste sin takknemlighet ved jevnlig å sette ut grøt med smør til nissen, og nissen så helst at det var en dugelig smørklatt i grøtfatet. Men en dag hadde bondekona puttet smøret så langt ned i grøten at nissen ikke fikk øye på det, og da ble han skikkelig sint og bestemte seg for å flytte fra gården. Og ikke bare det: Han gikk inn i fjøset og slo i hjel en ku også – nå kunne gårdsfolket virkelig få se hva han syntes om den dårlige oppvartningen. Så var det slik, at nissen bestemte seg for å spise den smørløse grøten før han dro – han var nemlig fryktelig sulten. Og da fikk han seg en overraskelse: dypt nedi grøtfatet lå en diger, gul smørklatt. Nå angret han skikkelig  på det han hadde gjort. og fant ut at han måtte gjøre det godt igjen. Dermed tok han den døde kua og bar den til en gård i nærheten som het Kinsterli og byttet den med en levende ku fra fjøset der. Så bar det rett tilbake til Sandsmark med kua, som fikk båsplassen til den han hadde slått i hjel. Ja, så edel kan en nisse være når han vil gjøre opp for den uretten han har gjort mot noen.

Fra Nissegrøten

(Bilde som er brukt til «lukene»i kalenderen er laget av Carl Larsson – med tillatelse fra Carl Larsson-gården, Sundborn.)

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Jeg har i denne julekalenderen hatt to innlegg  hvor jeg har presentert noen av bøkene som kommer til neste år og som jeg syntes virket interessante. Og nå kommer del 3 som jeg «advarte» mot i  et av de andre innleggene.

Jeg har kun lest en bok av forfatteren  tidligere men har et par bøker liggende ulest. Men dette er bøker som kan være fin når man vil ha noe som er lettlest og fin underholdning.

 

den siste festen

Om boken: ET FORLATT BARN.
TO SØSTRE MED EN HEMMELIGHET.
ÉN SJANSE TIL Å SKRIVE OM FORTIDEN.
Sophie Honeywell har gjort én gedigen tabbe i sitt liv. Hun slo opp
med drømmemannen, sekunder før han skulle fri. Når hun innser at
han likevel kanskje var den rette, er det for sent. Ett år senere er
Thomas lykkelig gift, mens Sophie fortsatt er ufrivillig singel. Så blir
Sophie og Thomas’ liv igjen knyttet sammen da hun uventet arver et
hus etter Thomas sin tante.
70 år har gått siden søstrene Connie og Rose finner en forlatt baby på
øya der de bor, og tar den til seg som sin egen. Men så dør Connie, og
Rose beginner å lure på om det de gjorde for alle disse årene siden,
var det rette.
Hele samfunnet er bygget på en løgn. Hvor lenge kan den skjules?
Hvilke hemmeligheter er i ferd med å avsløres?

 

Dette er den frittstående oppfølgeren til Skyggegutten fra 2014 som jeg ikke har lest ennå. Leste «Havmannen» for noen år siden og den likte jeg veldig godt.

 svin

Om boken: Ett siste ran, men alt går fryktelig galt. Carl-Johan Vallgren fører oss igjen inn i Stockholms underverden.

Jorma Hedlund har egentlig trukket seg tilbake. Det er slutt på det kriminelle livet. Men tipset om verditransporten er for godt. Ett siste ran, så får det være nok. Men snart er Jorma en jaget mann.
Samtidig forsøker Danny Katz å finne ut hva som har skjedd med sin tidligere venn, narkodealeren Ramón, og hans kjæreste Jenny. Katz er selv tidligere misbruker, og suget etter heroin river og sliter i ham. Hvordan fikk Ramón plutselig tilgang til så mye stoff? Og hvem er egentlig Jenny? Sporene fører Danny Katz til Stockholms pornobransje og deretter i en retning han aldri kunne forutse. Bare én ting er sikkert: Noen vil hindre ham i å finne sannheten.

 

Denne boken har  flere bokbloggere lest og etter det jeg har fått med meg så har de likt denne veldig godt, over  nyttår kommer den ut på norsk – jeg gleder meg til å lese!

 

fordi overlevelse ikke er nok

Om boken: Den berømte skuespilleren Arthur Leander får hjerteinfarkt mens han står på scenen og spiller Kong Lear. Senere samme kveld begynner sivilisasjonen å bryte sammen i kjølvannet av en influensapandemi. Sykehusene oversvømmes av døende pasienter, og livet går i oppløsning.

Femten år senere turnerer Kirsten Raymonde sammen med gruppen Traveling Symphony til små bosetninger av overlevende. På husvognen deres står en replikk fra Star Trek: «Fordi overlevelse ikke er nok». Skuespillertruppen risikerer alt i kunstens og menneskelighetens navn. Men så kommer de til St. Deborah by the Water, der de treffer på en voldelig profet som tar livet av alle som vil flykte.

På kryss og tvers av tid og sted, skildrer romanen livet før og etter pandemien. Gradvis avdekkes de skjebnens krumspring som forbinder dem alle. Station Eleven er en post-apokalyptisk roman om kunst, erindring og ærgjerrighet, om den tvingende nødvendigheten av mellommenneskelige forhold, om berømmelsens flyktige vesen og om skjønnheten i verdenen slik vi kjenner den.

 

Denne kom jeg over på min surferunde  på leting etter interessante bøker.

 

simon og stjernene

Om boken: Jeg skal fortelle deg hva som skjedde, for da får jeg presentert broren min samtidig. Han heter Simon. Ham tror jeg du vil like. Det gjør i alle fall jeg. Men om et par sider kommer han til å være død. Han ble aldri den samme igjen etter det»

«Simon og stjernene» er et rørende, humoristisk og usedvanlig portrett av en ung mann som forsøker å forstå hva som skjedde da broren forsvant, og hvordan det påvirket ham i årene som fulgte. 

 

Denne kom jeg også over på min leterunde.

 

det kunne vært verre

Om boken: Frank Bascombe vil helst leve et fredelig og tilbaketrukket forstadsliv. Likevel dras han stadig inn i situasjoner som krever noe av ham. Han oppsøkes av gamle venner, en ekskone og vilt fremmede – og kanskje trenger han disse menneskene like mye som de trenger ham?

 

Kom over denne også, og den har jeg lyst til å lese som en del av forberedelsene til Bokloggerprisen for 2016. Det skal leses litt norsk neste år også.

bungalow

Om boken: «Det var bestefaren min som bygde huset.

Det ble satt opp rett før den andre verdenskrigen, og selv om hustypen har gått av moten for lengst, er de fortsatt lette å kjenne igjen. Det er noe med vinduenes plassering og måten taket hvelver seg på.»

Straks etter morens død begynner huset hun bodde i å forfalle. Det nekter å samarbeide med den som flytter inn. I «Bungalow» undersøker Inghill Johansen mekanismene som holder noe oppe eller bryter noe ned, og som virker tvers gjennom livet og inn i døden. Det handler om det som gnager: på bjelkelag og takstoler, på hud, hår og skjelett, og på båndene mennesker imellom.

 

Denne syntes jeg virket veldig interessant og dermed kom den også med på listen.

mogador

Om boken: «Jeg hadde aldri sett henne så bekymret, og for noe så latterlig. Så tenkte jeg på hva musikken ikke kan gjenskape: stillheten før, stillheten etter på, stillheten før bomben treffer landsbyen, før kniven risper ryggmargen, før verden går under, stillheten etter sex, etter døden, etter kjærligheten.»

Simon er en norsk komponist på ferie i Essaouira, Marokko, sammen med sin kone. En tidlig morgen er han ute i bygatene, og plutselig hører han underlige, bankende lyder. Han ser seg omkring og skjønner at lydene kommer fra bagasjerommet på en bil.

«Mogador» er en elegant og ubehagelig roman om ekteskap og kunstnerskap, og om brudd – på tillit, på loven, med anstendigheten.

 

Det var flere bøker som kommer neste år som jeg kunne tenke meg å lese, blant annet kommer Bjarte Breiteig ut med en ny boken som heter Den andre viljen. Agnes Lèdig so skrev To sekunder før mirakelet kommer ut med en ny bok som heter  Ta følge med ham.

 

Del 1 av Noen av bøkene jeg ser frem til i 2016.
Del 2 av Noen av bøkene jeg ser frem til i 2016.

 

 

VINNEREN AV FERRANTE NETT!

 

Det var syv stykker som meldte seg på  og den som stakk av med premien denne gangen var den som hadde lagt igjen kommentar nummer 5.

VINNER AV NETT

GRATULERER SÅ MYE TIL ELIDA!

Send meg adressen din så skal jeg få sendt avgårde nettet i morgen!

 

 

 

 

 

 

JULEKLEM FRA BEATHE

Luke 20: Fjerde søndag i advent og en bitteliten «gi-bort»

 

julekalender blogg LUKE 20

Ute i skoen stod det et så nydelig grantre. Det hadde en fin plass;sol fikk det, luft var det nok av, og rundt det vokste det mange større kamerater, både gran og furu. Men det lille grantreet var så ivrig etter å vokse. Det tenkte ikke på den varme solen og den friske luften, det brydde seg ikke om bondebarna som gikk der og småpratet når de var ute for å plukke markjordbær eller bjørnebær. Støtt kom de med en hel krukke full, eller hadde trædd jordbærene på strå, satte seg ved det lille treet og sa:» Se! Så lite og søtt det er!» Men det likte ikke treet å høre.
Året etter var det blitt et langt skudd høyere, og året deretter igjen, hadde det strukket seg enda et skudd i høyden, for på et grantre kan man alltid se hvor mange år det har vokst, etter hvor mange ledd med grender det har.
«Å,tenk om jeg var et slikt stort tre som de andre!» sukket det lille treet.» Da kunne jeg bre grenene mine vidt omkring, og med toppen kunne jeg se utover hele den vide verden! Da ville fuglene bygge rede mellom grenene mine, og når vinden blåste, kunne jeg nikke høytidelig, slik som de andre!»
Treet fant slett ikke noe å glede seg over – verken solskinnet, fuglene eller de røde skyene som seilte over det, morgen som kveld.
Var det vinter, og snøen rundt treet lå gnistrende hvit, kom det ofte en hare hoppende og jumpet rett  over det lille treet. Å,det var så ergerlig! Men det gikk to vintre, og da den tredje kom, var treet blitt så stort at haren måtte gå utenom det. «Å, jeg vil vokse, vokse og bli stor og gammel, det er det eneste som er verdt å trakte etter i livet,» tenkte treet.

Fra Grantreet av H.C.Andersen

(Bilde som er brukt til «lukene»er laget av Carl Larsson – med tillatelse fra Carl Larsson-gården, Sundborn.)

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Vi har kommet til siste søndag i advent og det er ikke mange dagene  igjen til julaften – her er fjerde vers i adventsverset til Inger Hagerup!

 

Vi tenner fire lys i kveld og lar dem brenne ned

For lengsel, glede, håp og fred, men mest allikevel for fred

på denne lille jord, hvor menneskene bor.

 

Fire lys

 

ØNSKER ALLE MINE LESER EN FIN SØNDAG I ADVENT OG HÅPER DERE HAR TID TIL Å KOSE DERE INNIMELLOM ALLE GJØREMÅL♥

 

En bitteliten gi-bort!

Jeg hadde to Ferrante nett fra før og denne uken vant jeg et til, og i dag når jeg fikk det tilsendt lå det ikke bare ett men to nett i konvolutten. Jeg har derfor lyst til å gi bort et til en av mine lesere!

Ferrante nett

Det eneste du trenger å gjøre er å gi beskjed i kommentarfeltetat du har lyst på et.  Jeg trekker en heldig vinner på mandag, og sender det mest sannsynlig på tirsdag. Det kommer sikkert ikke frem før jul, men fint med en liten romjulsgave også!

 

 

 

JULEKLEM FRA BEATHE

Luke 19:Slik skal vi velge våre ofre av Bjørn Vatne

julekalender blogg LUKE 19

På en gård i Østfold hadde de en nisse som de var så fornøyd med. Han passet dyrene på beste vis, særlig hestene fikk usedvanlig godt stell. Når bonden kom hjem etter dagens arbeid, trengte han aldri å gjøre noe med hestene – det tok nissen seg av. Han tok av seletøyet, satte dem i stallen, pusset dem og ga dem fòr og vann.
Bonden og kona hans satte pris på den snille nissen, og derfor var de påpasselige med å vise at de verdsatte ham. I høyttidene fikk han alltid den fineste rømmegrøt satt ut til seg i låven, og på julekvelden puttet bondekona en diger smørklatt i grøtfatet så grøten ble god og fet.
En jul fikk bonden og kona hans det for seg at de skulle gjøre noe ekstra for nissen, siden han var så flink og hjelpsom.De fikk sydd et par fine skinnbukser i hans størrelse, og da bondekona satte ut grøt til nissen på julekvelden, la hun buksene ved siden av grøtfatet.
På juledags morgen var det et ufyselig vær med sludd og blåst, men gårdsfolket dro likevel til julemesse slik skikken var. Da de var vel hjemme igjen, satte de fra seg hestene på tunet og skyndte seg innomhus – de regnet jo med at nissen ordnet resten.
Utpå dagen skulle bonden et ærend ute, og da så han til sin forskrekkelse at hestene sto på tunet fremdeles, søkkvåte og kalde. Han skyndte seg å sette dem inn i stallen, ta av seletøyet. gi den fòr og vann og gni dem tørre og varme med en høydott. Da det var gjort, bar det opp på stallrevet til nissen. Bonden var virkelig forbannet, og skjelte og smelte fordi han ikke hadde gjort jobben sin. «Men jeg kunne jo ikke gå ut,» forsvarte nissen seg. «Det var så stygt vær, og jeg ville ikke at de fine, nye buksene skulle bli våte!»

Fra Nissen og skinnbuksene

(Bilde som er brukt til «lukene»i kalenderen er laget av Carl Larsson – med tillatelse fra Carl Larsson-gården, Sundborn.)

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

slik velger vi våre ofre
Det begynner så smått å nærme seg nominering til bokbloggerprisen og innimellom andre bøker så blir det noen norske bøker anno 2015, og Slik vi velger våre ofre er lest i denne forbindelse. Jeg har lånt den flere ganger på eBokbib men levert den tilbake ulest alle gangene, denne gangen derimot ble den lest.
Den har falt i smak hos flere bloggere der ute, og kanskje er den en av favorittene til noen.

Slik skal vi velge våre ofre er først og fremst en roman om en mann og hans datter som han har eneansvaret for.

Kjetil og Aina treffer hverandre når de begge bor i Bergen for å gå på skole,og de blir snart et par og bor sammen i hans lille leilighet. Snart begynner de å drømme om å bo i et såkalt økologisk sambruk i utlandet  for å bo mer i pakt med naturen men når Aina blir gravid blir disse planene skrinlagt. Datteren Ingrid blir født men dessverre så dør Aina under fødselen og Kjetil blir alene om ansvaret for datteren.

De bor i Ålesund og Kjetil jobber i et reklamebyrå, og egentlig trives han ikke med situasjonen selv om han selvfølgelig er veldig glad i den lille datteren sin. Han syntes ofte han kommer til kort i forhold til de andre foreldrene i barnehagen blant annet, men han sliter sikkert med sorg etter tapet av Aina.
I sin frustrasjon over situasjonen han er i starter han opp igjen bloggen han startet i Bergen, og kaller den for Oppløsningsrepetisjonene hvor han skriver anonymt. Det er lett å komme seg ut av komfortsonen på nett og ganske snart får innleggene hans nærmest uante konsekvenser, for han opplever et fellsskap der ute som han ikke gjør ellers. Det blogginnlegget hans som fikk det til å ta helt av het forøvrig det samme som tittelen på boken. Slik dette utvikler seg handler romanen også om  hvordan noe man skriver på nettet kan få uante konsekvenser og hvordan det vi skriver kan bli oppfatter av de som leser det.

Romanen har korte kapitler og til å begynne med får vi vekselvis nåtid med Kjetil og Ingrids hverdag slik den fortoner seg i dag og fortid hvor vi blir tatt med tilbake til ungdommens dager og fra tiden når Kjetil og Aina traff hverandre. Dette var med på å gi boken et godt driv. Romanen er skrevet i jeg-form og det er Kjetil som er romanens forteller og hovedperson. Det er endel å kjenne seg igjen i her,både dette med henting og levering i barnehagen som jeg drev med i over ti år når barna mine var små. Men også dette med å være alene om ansvaret for barn kjente jeg meg litt igjen i, men jeg vil si at jeg nok er hakket mer interessert i husarbeid enn det Kjetil var. Det var artig å lese om en hovedperson som er blogger, og der var det en del å kjenne seg igjen i, selv om jeg forhåpentligvis ikke fremstår som et nettroll.

Vatne har skrevet en helt grei roman som jeg brukte to lange lesestunder på å lese ferdig, men selv om den hadde et godt driv og det var relativt fort gjort å lese den ferdig så ble den ingen stor favoritt hos meg. Jeg klarte ikke å engasjere meg i verken historien som forsåvidt er interessant og ikke minst aktuell i disse dager, eller i karakterene som sådan. Jeg var for det meste likegyldig til hele historien, men har gitt den pluss for det gode språket og oppbyggingen av historien. Det eneste er scenen når Aina døde, og et par andre episoder senere hvor det var sterk lesing, men det var det eneste. Karakteren Kjetil syntes jeg endret seg veldig fra tiden han var i Bergen som ung og frem til han var alenepappa i nåtid, for når jeg leste om ham så jeg for meg en fyr som nærmet seg femti og ikke en småbarnsfar i slutten av tjueårene eller deromkring, men det har jo vitterlig bare gått fire år!
Jeg fikk ikke helt taket på Kjetil selv om forfatteren gir oss god anledning til nettopp det men underveis gjorde han en del ting som fikk meg til å nærmest mislike ham rett og slett. Jeg syntes også at han var altfor ettergivende når det gjaldt datteren.

Det er egentlig litt synd at jeg ikke likte denne boken bedre enn jeg gjorde, for både tema og historien tilsier at dette er noe skulle jeg finne veldig interessant å lese om – slik gikk det ikke denne gangen , og dermed blir ikke denne boken å finne blant mine nominasjoner på nyåret.


Forlag: Gyldendal
Tittel: Slik skal vi velge våre ofre
Format: Ebok
Sideantall: 321
Utgitt: 2015
Kilde: Lånt på eBokBib

Forfatter

Vatne-Bjoern_productimage

Bjørn Vatne er født i 1976 og er fra Ålesund. Slik skal vi velge våre ofre er hans første roman.

JULEKLEM FRA BEATHE

Luke 18: Den hellige natten av Selma Lagerlöf

julekalender blogg LUKE 18

Det er ikke mye jeg kan huske om min farmor. Jeg husker at hun hadde vakkert, hvitt hår, at hun gikk nokså krumbøyd og at hun satt og strikket. Og så minnes jeg at hver eneste gang hun hadde fortalt en historie, pleide hun å legge hånden på hodet mitt og si: – Dette er så sant som at jeg ser deg og du ser meg.
Så var det en juledag da alle de andre skulle til kirke, og bare farmor og jeg var hjemme. Vi to hadde ikke kunnet bli med, den ene var for ung, den andre for gammel. Vi var litt lei oss for å sitte hjemme, for vi skulle så gjerne ha hørt korsangen og sett alle lysene.
Som vi satt der, begynte farmor å fortelle: – Det var en gang en mann, sa hun , – som gikk ut i mørke natten for å låne ild. Han gikk fra dør til dør og banket på. «Kjære, hjelp meg,» ba han. «Min hustru har nettopp født et barn. Og jeg må gjøre opp ild for å varme henne og den lille.» Men det var dyp natt, og alle mennesker sov. Ingen svarte. Mannen gikk og gikk. Til slutt fikk han øye på skinnet fra en ild langt borte. Han vandret i den retningen, og da så han at ilden brant under åpen himmel. En flokk hvite får lå rundt bålet, og tett ved satt en gammel gjeter og holdt vakt. Tre store hunder lå og sov ved gjeterens føtter. Da mannen som skulle låne ild nærmet seg, åpnet hundene gapet som om de skulle til å gjø. Men det kom ingen lyd. Så styrtet de frem for å bite ham, en i foten, en i armen, en i strupen. Men hundene greide ikke å bite, det var som om de hadde mistet kraften i kjevene. Mannen ville gå nærmere bålet for å få ild, men dyrene lå så tett at det ikke var noe sted å sette føttene. Da steg han opp på ryggen deres og gikk frem mot bålet. Og dyrene rørte seg ikke….

Fra Den hellige natten av Selma Lagerlöf

(Bilde som er brukt til «lukene»i kalenderen er laget av Carl Larsson – med tillatelse fra Carl Larsson-gården, Sundborn.)

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

I dag skulle jeg hatt med en omtale av Slik velger vi våre ofre, men den ble  ikke ferdig  og  jeg må dermed utsette den til i morgen!
Håper dere  koser dere med en smakebiten av  Den hellige natten med Selma Lagerlöf og en julesang med Sugarland i mellomtiden!

 

 

JULEKLEM FRA BEATHE

 

 

 

 

Mellom bokstablene

En blogg om bøker

Nye Muriel

Farger og fugler, fantasi og frihet

Marta Breens blogg

Hele Norge baker ikke

Sukkerrør

En blogg om bøker

Alureliterature

En blogg om bøker

Labbens bokblogg

There is no surer foundation for a beautiful friendship than a mutual taste in literature - P.G. Wodehouse

amylin's book chatter

En blogg om bøker

The Girl Who Reads

En blogg om bøker

Stjernekast

En blogg om bøker

Tjuetre 06.Com

En Bergenser leser bøker

rettfrahjerteblog.wordpress.com/

Straight from my heart

Kulturbloggen til guffen

En blogg om bøker

ebokhylla mi

En blogg om bøker

Bokelskerinnen

Med blikket på aktuelle bokutgivelser i inn-og utland

forfatterwannabe

drømmen om min roman i din bokhylle

Tea, Books & Gilmore Girls

En blogg om bøker

Forfatterfrue

Der ting som kyss og nyslått gress, sveler og nakne netter får plass. Men også motet til å kjempe, reisen fra syk til friskere og evnen til å "leve med".

Astri utan D

Film. Bøker. Musikk. ++

Alt du vet er feil

En blogg om bøker

Heges bokverden

En blogg om bøker

Endast Eböcker ...

En blogg om bøker

koffiehart

En blogg om bøker

Lesenyter

En blogg om bøker

✰ Skorpionen's hjørne

En blogg om bøker

Ariel

En blogg om bøker

Tones bokmerke

En blogg om bøker

Kort møte

Run mad as often as you choose, but do not faint

Les! Lue!

Norsk litteratur på finsk og finsk litteratur på norsk - Norjalaista kirjallisuutta suomeksi ja suomalaista kirjallisuutta norjaksi

Huset ved sjøen

Tanker om laust og fast

Hilsen fra Muscat!

En blogg om livet mitt i Oman

Lottens Bokblogg

Lottens tankar och funderingar om berättande i litteratur och film

lesehestkokken

bøker, vin & mat

My Criminal Mind

~En Bokblogg

Elise Cathrin

Alltid på eventyr med ei bok i handa!

EllenGry

Write - Laugh - Love -Cry - Smile and Live