Bokanmeldelse: Ni dagar i veka av Kristin Helgeland

ni dagar i veka
Forlag:Vigmostad & Bjørke
Tittel: Ni dagar i veka
Forfatter: Kristin Helgeland
Format: Innbundet
Sideantall: 251
Utgitt: 2015
Kilde: Leseeksemplar

 

 

 

 

 

 

 
 

Forfatter

Kristin Helgeland
Foto: Lånt fra bok365,no

Kristin Helgeland er født i 1966 og bor på Garnes i Hordaland. Ni dager i veka er hennes debutbok.

 

 

 

 

 

 

Når romanen beskrives som Agnes Ravatn møter Madame Bovary så blir jeg jo nysgjerrig på hva dette er for noe. Nå har jeg tilgode å lese Madame Bovary ennå men Agnes Ravatn har jeg lest et par bøker av og liker henne godt. Samtidig prøver jeg alltid å ikke ha for store forventninger til en bok før jeg setter i gang. Dette er i tillegg forfatterens første bok og det er alltid spennende å møte nye stemmer.

I Ni dagar i veka møter vi en helt vanlig familie på fire fra Bergensområdet, Miriam og sofagrisen Thord begge i førtiårene, og tenåringsbarna Lars og Ine. Her er det mye hverdagsliv og husmortilværelse, med andre ord mye å kjenne seg igjen i.

Til tross for at begge er i full jobb så er det Miriams oppgave å få mat på bordet til et fast klokkeslett, huset skal gjøres rent, klær skal vaskes og strykes. Den tidligere familielykken har forsvunnet ut dørene virker det som, og de har alle stivnet i et gammelt mønster. Dette høres veldig kjent ut.


Så går ho ut på det ubrukte gjesterommet og hentar nokre av skjortene hans. Det er tomt i skapet, og snart er det ei ny arbeidsveke. Stryka skjorter på en laurdagskveld. Det er ikkje mykje å slå i bordet  med i lunsjen på måndag.

S.8


 

De to ungdommene er for det meste oppe på rommene sine hvor de driver med dataspill og fuglene vet hva, mens mannen i huset benker seg foran tv så snart middagen er fortært.
Miriam på sin side føler seg oversett og savner den familiekosen de hadde når barna var mindre.
De eneste gangene hun har noe tid for seg selv var når hun besøker venninnen Mette eller benker seg foran tv hver tirsdag litt over halv ti for å få med seg ukens episode av Grey`s Anatomy.

Tankene hennes går ofte til Markus, den nye IT-sjefen, de to hadde hatt det veldig kjekt på sommerdansen firmaet de jobber i hadde arrangert, og Miriam ble betatt av all den oppmerksomheten han gav henne.
Men nesten like ofte tenker hun tilbake på barndommen, på faren og moren…


 

 

«Kva i helvete er det du driv med?»
Miriam krympar framfor han. Dette var det siste han skulle sett, skjønar ho av forakta i andletet hans.
Han tek eit steg mot henne. Aldri har ho vore meir naken. Thord knip henne i skuldrene og ristar henne.
» De rek ute halve natta utan å beskjed, eg bad Lars om å sjå etter deg då han var ute og sprang,» kveser han gjennom stramme lepper, » og så finn eg deg her splitter naken medan du leikar med deg sjølv, kva faen er det som feilar deg, Mi-ri-am?»

S.116


 

Det er mye å kjenne seg igjen i med den situasjonen Miriam har på hjemmebane og det kan være lett for at man ser etter oppmerksomhet andre steder når man ikke får det hjemme, selv om gresset sjelden er grønnere på andre siden. Men jeg forstår henne veldig godt, det kan ikke noe kjekt å føle seg oversett og tatt for gitt på denne måten. Det er nok mange som Miriam der ute.
Denne boken leste jeg i et eneste jafs, ja, da skjønner du at jeg likte den. Den nynorske språket er godt og boken har et godt driv som gjør at man hele tiden vil lese litt til, og plutselig var den lest ferdig. Den spenner seg over en periode på ni dager.

Både hovedkarakteren og de andre som er med i handlingen fremstår som troverdige, dette kan være noen i familien din eller naboene dine. Noen irriterte meg grenseløst, som Thord ( som jeg begynte å irritere meg på allerede på side 16) og tildels Ine som var oppførte seg frekt mot moren, mens andre likte jeg godt, som venninnen Mette.

Jeg kunne ikke la være å undre meg litt underveis på hvorfor det er slik? At det fremdeles er slik at kvinner ofte er dobbeltarbeidene og når man for en gang skyld setter seg selv foran omsorgen for familien så er man egoist? Hvorfor kan man ikke fordele oppgaver slik at alle får like mye fritid? Og hvorfor er det slik at det er så lett å ta hverandre for gitt?

Nå har jeg ikke tenkt til å komme med svaret på dette,men det jeg har tenkt å si er at dette er en velskrevet bok, og kanskje var det et snev av Agnes Ravatn der et sted.

Jeg håper at mange plukker opp denne boken for den fortjener mange lesere, den er lettlest og har et par morsomme situasjoner som kan være fint å få med seg, jeg tok meg i å flire enkelte ganger og samtidig er det litt sårt fordi det dessverre er mange som har det slik. Jeg håper at forfatteren har flere bøker på lager for denne nye stemmen vil jeg høre mer av.

Anbefales!

 

 

HILSEN BEATHE

 

 

 

Sendt av

Så kjekt at du fant veien til bloggen min! Her finner du omtaler og annet bokrelatert stoff

7 thoughts on “Bokanmeldelse: Ni dagar i veka av Kristin Helgeland

  1. Helt klart spennende med forfatterdebutanter! Jeg skal prøve å huske denne, men jeg er fortsatt ikke ferdig med bøkene jeg hadde tenkt å lese i sommer- snakk om å ta seg vann over hodet!!

    Lik

    1. Usikker på om dette er en bok for deg, Tine, skal jeg være ærlig. Forfatteren skriver bra altså men jeg sitter med en følelse av at du kommer til å irritere deg. Men dette velger du selvfølgelig selv.

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s