Bokanmeldelse: Ingrid Winters makeløse mismot av Janne S. Drangsholt

Ingrid WinterForlag: Tiden
Tittel: Ingrid Winters makeløse mismot
Forfatter: Janne S. Drangsholt
Format:Innbundet
Sideantall: 256
Utgitt: 2015
Kilde: Leseeksemplar

 

 

 

 

 

 

 
 

Forfatter

janne drangsgholtJanne Stigen. Drangsholt er født i 1974 og er en norsk forfatter. Hun jobber til daglig som litteraturforsker i Stavanger. Hun debuterte som forfatter i 2011 med romanen Humlefangeren.

 

 

 

 

Jeg hadde ikke hørt om forfatteren før jeg fikk nyss i denne morsomme boken som er forfatterens andre bok og etter å ha lest to bøker med alvorlige og triste tema samt en noe snillere krim var jeg moden for en bok som kunne få meg til å le litt og det fikk jeg gjort for dette var en bok jeg har humret meg gjennom, selv om den hadde en noe alvorlig undertone.

I Ingrid Winters makeløse mismot treffer vi nettopp Ingrid Winter, litteraturforsker og lærer ved universitetet, mor til 3 små barn, og som er gift med den meget travle advokatmannen Bjørnar.
I begynnelsen er det veldig mye å kjenne seg igjen i med travle hverdager med barn som skal leveres hit og dit før en kan ta fatt på sitt arbeide utenfor hjemmet, om vennegrupper, FAU-møter og fuglene vet hva. Og akkurat dette scenarioet kjenner vel mange småbarnsforeldre seg igjen i, vel, jeg kan vel bare snakke for meg selv.


— Vennen min, sa jeg og kysset henne  på kinnet.
Hun sutret lavt.
— Jeg vil ha kjeks, sa hun, – og melk! Og Diego!
— Det er greit.
Jeg bar henne bort til sofaen mens jeg luktet på det myke håret og kjente det rykke litt i hjertet, som om en tynn tråd ble dratt gjennom det.
— Fine, fine Alva, mumlet jeg og la henne ned.
— Kjeks.
— Ja da. Skal du ha teppe?
Alva nikket, og jeg la teppet over henne og skrudde på TVen. Jeg burde aktivisere henne. Få henne til å leke med søstrene. Finne frem tegnesaker eller perler. Eller noe mer kjønnsnøytralt, som byggeklosser. Istedet skrudde jeg opp lyden på TVen og gikk ut på kjøkkenet.
En diffus frustrasjon lå og dirret i brystet.

S.32


 

Ingrid har angst for veldig mange ting, og tenker og frykter det verste nesten hele tiden. Hun er midt i en jobbkonflikt og er i et ekteskap som mildt sagt har mistet gnisten. Man kan trygt si at ting har stoppet litt opp for den godeste Ingrid Winter og hun har en egen evne til å gjøre vondt verre, eller? I hvert fall gjør hun mange ting litt overilt og uten å tenke seg om først. Situasjonen eller skal jeg si situasjonene hun havner i blir ikke bedre av at hun om noe ufrivillig må være med som en del av en delegasjon som skal til Russland for å forhandle om et eventuelt forskningssamarbeid over landegrensene. Ting blir mildt sagt enda mer kaotisk enn det hun reiste fra. Men kanskje det av og til er slik at ting må bli verre før de eventuelt kan bli bedre?


 

Med ett kom jeg til å tenke på hostesaftdamen på visningen. Hva om hun egentlig hadde vært en fremtidsversjon av meg selv, som var vendt tilbake i tid for å advare om en alkoholisert og rusavhengig fremtid. Sendt tilbake til utgangspunktet. Til det punktet hvor jeg hadde valgt feil.
Det jeg prøvde å fortelle meg selv, var at jeg stod i en gul skog, og foran meg var det to stier. To stier, som gikk hver sin vei. Noen ganger finnes det en rett og en gal sti, en som er gjengrodd og smal og en som er åpen og bred, men ut fra der jeg stod nå, var det vanskelig å si hvilken som ledet hvor.

S. 234


 

Jeg har etter å ha lest en del av Helle Helle sine bøker lært meg at romaner om helt hverdagslige ting er utrolig kjekt å lese og både Helle Helle og Drangsholt får dette til med stor glans, bortsett fra at sistnevnte bruker en større dose humor enn sin danske kollega. Ikke at jeg på noen måte sammenlikner disse to men begge klarer å ta hverdagslige situasjoner så på kornet, noe som jeg liker godt.

Drangsholt skriver veldig godt og hun har et flytende og godt språk. Hovedpersonen er til tider litt vel hysterisk og har livlig fantasi for å si det mildt, men samtidig er hun utrolig morsom og man får sympati med henne og hennes situasjon.  Når det gjelder andre karakterer så syntes jeg kanskje at mannen kunne vært noe mer tilstedeværende og jeg følte han kom litt i bakgrunnen, opplevde vel han som en litt tafatt type men samtidig kan jeg forstå at han blir litt lei av måten Ingrid oppfører seg for hun er jammen ikke helt god den damen der, men jeg digget henne jeg altså. Kanskje fordi jeg kunne kjenne meg bittelitt igjen i henne? Ikke at jeg går og frykter for at jeg skal havne i Gulag altså. Forfatteren har vært flink når hun skapte karakterene for jeg opplever de som troverdige med det at jeg klarte å irritere meg på flere av dem,og irriterende folk finnes det alle steder vil jeg tro.

Det er ikke slik at jeg satt og humret og lo meg gjennom hele boken for den er ikke like morsom hele tiden, og det er bra for da tror jeg ikke boken hadde blitt så god som den er. For i bunn ligger det reelle problemer å hanskes med som jobbkonflikter, ekteskapsproblemer, store huslån og mulige russiske agenter, for ikke å snakke om en mystisk hostesaft som kanskje ikke er det likevel. Og frykten for Gulag selvfølgelig. Det er særlig første del av boken jeg lo godt av, men ting tar jo av i Russland, but what happens in Russia stays in Russia, vil du vite må du lese selv.

I dag hørte jeg at skuespiller Henriette Steenstrup har sikret seg filmrettighetene til boken og hun vil selv ta hovedrollen og jeg må bare si at jeg håper inderlig at det blir film av denne og kan godt se for meg henne i rollen som Ingrid. Det er bare å krysse fingrene for at det blir en realitet. Ellers så ble jeg såpass begeistret for denne boken, som dere kanskje allerede har gjettet, at jeg må sjekke ut forfatterens første bok også.
Anbefales!

 

 

 

HILSEN BEATHE

 

 

 

 

 

 

 

Sendt av

Så kjekt at du fant veien til bloggen min! Her finner du omtaler og annet bokrelatert stoff

7 thoughts on “Bokanmeldelse: Ingrid Winters makeløse mismot av Janne S. Drangsholt

  1. Tror jeg må øve meg litt på å like romaner om hverdagslige ting. Merker jeg krever litt action. Denne her har jeg i hyllen, og lovet meg selv at jeg skal ta den ned og legge den foran lesestolen. Takk for tips, og inspirasjon til neset bokvalg 🙂

    Lik

    1. Ja, hehe, kanskje det.Etter flere HH bøker så liker jeg det bedre og bedre, og kanskje det gjelder for deg også. Nå tror jeg at du er en litt mer «utålmodig» leser enn meg og kanskje denne blir for morsom for deg til tider, men det er jo bare å prøve. Ingrid kan være litt «hysterisk» innimellom bare så du er advart!

      Lik

  2. Nok en tommel-opp for Drangsholt. Det kan jeg like! Livet er fullt av hverdager, så dersom man ikke kunne humre av noen av dem – og av noen levde liv mer enn andre – så hadde det blitt utrolig kjedelig. Jeg liker mye bedre disse hverdagssituasjonene enn hele oppvekstromaner, som er blitt så populære. Glimt fra øyeblikkenes morsomheter, teite situasjoner, tåpelige kommentarer (som: «vi skal skille oss», istedenfor: «vi skal flytte»). Rett og slett herlig. Denne skal nok nomineres for BBP 2015 ja!

    Lik

    1. Leste denne etter to litt alvorlige bøker og det passet midt i blinken for meg akkurat da med litt humor. Ja, hehe…jeg fikk hakaslepp etter den kommentaren hennes!At det går an liksom! Har egentlig ikke lest så veldig mange oppvekstromaner men disse hverdagssituasjonene er helt topp. Helle Helle har jo mye av det i sine romaner, men ikke den samme humoren som det var her, kanskje du skulle prøvd deg på noe av henne?

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s