Bokanmeldelse : Dette burde skrives i nåtid av Helle Helle

dette burde skrives i nåtidForlag: Oktober
Original tittel: Dette burde skrives i nutid
Norsk tittel: Dette burde skrives i nåtid
Forfatter: Helle Helle
Oversetter: Trude Marstein
Format: Pocket
Sideantall: 153
Utgitt: 2011
Min utgave: 2015
Kilde: Kjøpt

 

 

 

 

 

Forfatter

Helle Helle 3Helle Helle er født i 1965 og er en dansk forfatter. Hun debuterte i 1987 under navnet Helle Krogh Hansen med en novelle som het Et blommetræ i en dansk avis. Etter hvert tok hun oldemorens etternavn Helle og det var under navnet Helle Helle hun ga ut sin aller første roman Eksempler på liv i 1993. Siden den gang har hun skrevet en rekke noveller og romaner, vært nominert til og vunnet en rekke priser.

 

 

 

Var egentlig tenkt å vente litt med å lese neste bok i «Helle Helle- prosjektet» mitt men når jeg fikk boken inn dørene var det vanskelig å la være og plukke den opp, og få timer senere var den lest. Jeg prøvde å lese så sakte jeg bare klarer men en bok på rundt 150 sider tar slutt relativt fort uansett hvor sakte en prøver å lese. Det er syv av hennes bøker som er oversatt til norsk, dermed mangler det minst et par stykker som ikke er oversatt ennå. Jeg håper inderlig at de blir det for nå har jeg kun to bøker igjen å lese før jeg har lest det som er oversatt av henne, novellesamlingen Biler og dyr samt romanen Hus og hjem.

Merker at jeg har blitt litt småhektet på disse stillferdige men likevel sterke bøkene hun skriver, og jeg kjenner at jeg gruer meg til den dagen jeg har lest alt hun har skrevet, det er nesten så jeg satser på at jeg har gått lei i mellomtiden.

Romanen Dette burde skrives i nåtid handler om overgangen mellom  ungdoms- og voksenlivet,om hvor vanskelig det kan være. Hovedpersonen er Dorte Hansen på noen og 20-ish. Hun har leid seg et lite hus like ved togstasjonen i  Glumsø rett utenfor København og planen er at hun skal ta toget inn til København for å studere. Men Dorte studerer ikke, hun bruker dagene til å vandre rastløs omkring, går på kafè, tråler rundt i second-hand butikker på jakt etter hva det skulle være. Og om nettene får hun ikke sove for da kommer tankene. Og slik begynner denne herligheten.

 

Jeg skrev for mye om den trappen. Der smekket jeg meg ute i mars. Der satt jeg og stirret i april. Der sto moren og faren min i boblejakke langt uti mai. Med hver sitt hode på skrå.
Syrinene blomstret. En buss svingte ut fra stasjonen. Varm lukt av diesel, så syriner igjen. Jeg hadde bare armer, luften av lun og mild.

S.5

 

Det er tydelig at hun har behov for å tenke tilbake på ting som har vært, forhold hun har hatt og hvor mange ganger hun har måtte flytte. Det er ting som tydeligvis må bearbeides men disse store tingene snakkes ikke så mye om for i kjent Helle stil så er det de små tingene i hverdagen det fokuseres på. At Dorte tok abort nevnes knapt i en bisetning mens andre hverdagslige ting vies gjerne bortimot et helt avsnitt, som når hun drog hele klesvasken gjennom hele byen for så å finne ut at hun verken hadde mynter eller at det var noe vaskeri der i det hele tatt.

Men kanskje det reflekterer hvordan vi mennesker kan være? Om det skjer store ting i livet som vi ikke helt vet hvordan vi skal håndtere så fokuserer man på de mindre tingene i livet, rett og slett fordi de er mer håndterbare? I alle disse tilbakeblikkene får vi som lesere et innblikk i hvordan Dorte er som person, ikke at hun egentlig forteller så veldig mye, mye skjønner leseren av hva som ikke blir formidlet direkte.

 

Jeg lakkerte neglene mine og bestemte meg for å skifte stil og måte å tenke og gå på, jeg fikk til og med lyst til å fabrikere et innlegg til en avis. Jeg visste ikke om hva. Jeg hadde ikke noen spesielle tema. Det kunne være festsanger, men de var fortid. I stedet skrev jeg en liste over ting jeg burde gjøre og se i København. Jeg var full av gode ideer. For en gang skyld sovnet jeg uten problemer, men jeg våknet så tidlig, altfor tidlig.

S.68

 

Dorte kan fremstå som en person som bare lar livet skje uten noen form for planer, på en annen måte så prøver hun virkelig å få ting til. Hun finner ut at hun har lyst til å bli forfatter, men det er langt fra enkelt å skulle sette seg ned for å skrive, det nærmeste er noen oppdrag på å lage noen sangtekster for privatpersoner. Dorte blir veldig styrt av impulsene sine og ofte lar hun tilfeldighetene råde,dette gjelder både i hverdagen og ikke minst i forholdet hun har til menn, og vi blir presentert for et par stykker underveis i denne korte romanen. Blant annet Per Finland som hun bodde sammen med en stund, det var forresten moren hans, Ruth, som hadde anbefalt Dorte å  begynne og skrive dikt.

Det virker ikke som hun har direkte kjærlighetssorg for så tett innpå Dorte kommer vi egentlig ikke, men at hun sliter med å tilpasse seg og at hun er ensom er ikke til å stikke under en stol. En annen person som har en sentral rolle i denne romanen er navnesøster og tanten hennes Dorte, som tar seg veldig av henne, og er den eneste personen Dorte har en følelsesmessig tilknytting til. Foreldrene hennes virker helt fraværende i så måte.

 

Det bruste langt borte. Syrinene blomstret. Dette burde skrives i nåtid,jeg skrev ikke.

 

S.153

 

Igjen har Helle Helle tatt meg med storm med sitt nydelige og gode språk, og dette blir uten tvil en av mine favoritter så langt. Tror jeg sa det om den forrige også, men altså, jeg syntes det er veldig godt gjort å få folk til å like, eller DIGGE å lese om en noe forvirret ung kvinne som tilsynelatende står uten en plan for hva hun skal gjøre fremover og bare lar seg styre av sine egne impulser og innfall. Hvor man i roman etter roman fokuser på helt hverdagslige gjøremål,mens man venter på katastrofen som skal skje i hovedpersonens liv uten at denne kommer, og samtidig er det spennende å lese om.

Jeg blir oppriktig interessert i hovedpersonens ve og vel. Jeg har oppdaget at det er mye hjertevarme i romanene, så også i denne, uten at hovedpersonen nødvendigvis fremstår som en spesielt varm person i utgangspunktet. Som for eksempel når et ungt par ringer på døren hennes og vil låne telefonen og det ender opp med at hun inviterer de fremmede personene inn og de overnatter i stuen hennes mellom alle klærne hun har hengt til tørk alle steder. Denne har også denne humoristiske undertonen som de andre bøkene har hatt.  En skikkelig pageturner som jeg anbefaler!

 

HILSEN BEATHE

 

Sendt av

Så kjekt at du fant veien til bloggen min! Her finner du omtaler og annet bokrelatert stoff

3 thoughts on “Bokanmeldelse : Dette burde skrives i nåtid av Helle Helle

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s