Bokanmeldelse: Sammen av Andy Jones

sammen 2Forlag: Pax
Original tittel: The two of us
Norsk tittel: Sammen
Forfatter: Andy Jones
Oversetter: Gøril Eldøen
Format: Innbundet
Sideantall: 320
Utgitt:  2015
Min utgave: 2015
Utfordring: 150 bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar

 

 

 

 

 
 

Forfatter

 Andy jonesAndy Jones jobber til daglig i et reklamebyrå og bor i London. Dette er hans debutroman, fra tidligere har han gitt  ut novellesamlingen Untogether Lives. Sammen er under utgivelse i åtte land.

 

 

 

 

 

 

 

 

Denne boken leste jeg tidligere i sommer og det var dermed på høy tid det ble skrevet noen ord om den. Rose- Marie skrev i sin omtale av boken at dette var en sjarmbombe av en bok, og jeg er enig med henne at det var en sjarmerende og skjønn bok men før jeg kommer nærmere inn på hva jeg syntes skal jeg fortelle litt hva den handlet om.  Siden det er halvannen måned siden jeg leste den var litt av «feelingen» med boken forsvunnet og jeg har derfor  brukt deler av dagen til å skumlese litt gjennom boken for å komme i stemning igjen.

 

Sammen er fortellingen om kjæresteparet Fisher og Ivy, de møttes gjennom jobben, hun er 41 og han er 32 år. Når vi treffer dem har de vært sammen i nitten dager og som ny forelskede par flest har de knapt vært ute av sengen i denne perioden. De oppdager at hun er gravid og det viser seg at de venter tvillinger.

Fra å være skikkelig forelsket og helt oppslukt i hverandre så kan man vel trygt si at hverdagen innhenter dem, og det blir tydelig at de ikke kjente hverandre så godt og begge parter savnet det å vite ting om den andre, ting som kanskje er vanlig at man vet om hverandre men som de ennå ikke hadde fått anledning til å ta opp før hun ble gravid. Her må jeg si at jeg kjenner meg veldig godt igjen uten at jeg skal gå nærmere inn på det.

 

Mens vi kjørte ned hit, funderte jeg på soveromsspørsmålet. Pappa er like katolsk som synden, og husets eneste dobbeltseng er hans, så jeg hadde forberedt meg på å sove alene for første gang siden Ivy og jeg ble sammen. Det var jo selvfølgelig kjipt, men før eller siden måtte det jo skje, og for å være ærlig er jeg utslitt. Dessuten ville vi slippe eventuelle pinlige samtaler med faren min.

«Har redd opp til dere.» Sier pappa. Og da er jeg dum nok til å møte blikket hans, blunker han til meg, den gamle tosken. Det er overhodet ikke noe lystent blunk: hvis jeg skulle ha gjettet, ville jeg sagt at han blunket av selvtilfredshet over å være så moderne og sabla velorganisert. Men et blunk er et blunk, og hvis jeg skal tidfeste nøyaktig når sexlivet mitt døde, vil jeg si da.

S. 14

Fisher har et vennepar, Phil og El, som han besøker så ofte han kan. El lider av en uhelbredelig sykdom som gjør at han etter hvert kommer til å miste både taleevne og kontroll over kroppen. Disse sekvensene var rørende og litt vonde å lese om, og selv om boken først og fremst handlet om Fisher og Ivy så skulle jeg ønske at forfatteren gikk noe mer i dybden om temaet rundt aktiv dødshjelp siden det likevel ble tatt opp. Men det er ikke bare det homofile venneparet som ble satt på prøvelser, Fisher og Ivy ble utsatt for mange prøvelser underveis de også, noen mer alvorlige enn andre.

Jeg tror nok et eller annet sted inne i hodet mitt finnes han fortsatt som den ti år gamle gutten jeg syklet omkring med, tenåringen jeg kjøpte stjålne pornoblader av, og mannen som pleide å få meg til å hikste av latter; og det er som om alt forfallet har rammet El de siste årene – de stadige rykningene og krampetrekningene, mangelen på koordinasjon, balanse og empati, vekttapet, ja, i grunn tapet av alle de små udefinerbare nyansene som gjør El til El – i dag føles det som om all skaden har skjedd i løpet av de tre ukene han har vært borte.

 

S.23

Dette var en skjønn bok som jeg likte godt. Den har et godt språk og forfatteren har vært flink å skape karakterene, og særlig godt likte jeg Fisher og El, Ivy fikk jeg av en eller annen grunn aldri helt taket på. Liker godt når bøker har galgenhumor og humoristisk undertone selv om den til tider beskriver alvorlige temaer. Når det gjelder selve kjærlighetshistorien her så er vel den ganske så forutsigbar og ikke noe man ikke har hørt eller sett før, men av og til kan det være fint at bøker er litt forutsigbare syntes jeg. Jeg har humret og småflirt litt innimellom og av og til rant tårene i strie strømmerså her var det en perfekt blanding av glede og sorg, akkurat slik som livet er for de fleste av oss.  Dette er en fin bok som passer perfekt som underholdning for late sommerdager.  Anbefales!

 

Andre som har lest og skrevet om boken: Rose- Marie, Gro,Lese og reiselyst

 

 

HILSEN BEATHE

Sendt av

Så kjekt at du fant veien til bloggen min! Her finner du omtaler og annet bokrelatert stoff

4 thoughts on “Bokanmeldelse: Sammen av Andy Jones

  1. Så fint at du likte denne. Jeg har også latt meg lokke av Rose-Marie, og skal begynne på den nå, samtidig som en annen, så vi får se hvilken bok som fenger mest 🙂

    Lik

  2. Fin omtale og takk for link. Jeg falt ikke helt for denne boken, syntes det ble noe som jeg har sett eller lest før og den grep meg ikke i det hele tatt. Men det er heldigvis forskjellig smak på oss bloggere 🙂

    Lik

    1. Takk og bare hyggelig, Gro 🙂 Det med Phil og El kunne med fordel vært noe mer fokus på for min del, det var vel det som skjedde mot slutten jeg ble mest grepet av en liten stund der. Ja, vi blir vel grepet av ulike ting og det er jo bare bra 🙂

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s