Monthly Archives: august 2015

Oppsummering for August

himmel i august

Da er august straks over for denne gang og sommeren er over før den i det hele tatt fikk begynt. Jeg liker egentlig alle årstider, syntes de har sin egen sjarm alle, men det må innrømmes at det føles noe tungt å skulle gå i gang med høsten uten at man har hatt noe som kan minne om sommer. Men det er ingen grunn til å deppe, det er bare å gjøre det koselig inne med masse lys og gode bøker så tenker jeg at man kommer seg gjennom denne høsten også! Før august takker helt for seg så skal jeg se litt på hva som har skjedd på bokfronten og bloggen denne måneden.

BØKER LEST

Ser nå at jeg mest sannsynlig ikke kommer opp i det antall leste bøker i år som jeg hadde sett for meg på forhånd, og derfor har jeg kuttet ut utfordringsdelen i omtalene mine, og den telleren på siden som viste hvor mange bøker jeg hadde lest i år. Så utfordringer om  å lese så og så mange bøker i løpet av et år er historie her i gården. Ved denne månedens opptelling så har jeg lest 11 bøker, og da skal jeg lese den nederste ferdig i løpet av dagen. Her er bøkene jeg leste i august.

 

  1. Butchers Crossing av John Wiliiams
  2. Elskede av Toni Morrison
  3. Forestillingen om et ukomplisert liv med en mann av Helle Helle
  4. The Fishermen av Chigozie Obioma
  5. Det som en gang var jord av Simon Stranger
  6. Det vokser et tre i Brooklyn av Betty Smith
  7. Dette burde skrives i nåtid av Helle Helle
  8. En bønn for de bortførte av Jennifer Clement
  9. Mere blod av Jo Nesbø
  10. Ingrid Winters makeløse mismot av Janne S. Drangsholt
  11. Englefjær av Frode Eie Larsen

Av disse er 6 leseeksemplarer, 4 kjøpte , og 1 er vunnet gjennom lydbokforlaget.

BOKBLOGGERPRISEN 2015

Av de 11 leste bøkene så er 4  nominèrbar til BBP2015, dette er Det som en gang var jord av Simon Stranger, Mere blod av Jo Nesbø,Ingrid Winters makeløse mismot av Janne S. Drangsholt og Englefjær av Frode Eie Larsen. Gode bøker alle sammen men jeg ble noe «skuffet» over Nesbø for jeg hadde ventet meg litt mer av ham selv om det var en helt grei bok.

 

MANBOOKER / 1001-BØKER

To kryss denne måneden og det må jo være greit. Har lest Elskede av Toni Morrison og The Fishermen av Chigozie Obioma.

 

BØKER OMTALT

Har skrevet omtale på 6 av de 11 leste bøkene denne måneden, og i tillegg har jeg skrevet omtale på 3   bøker som er lest før august i år.  Jeg har som mål å bli flinkere å skrive omtaler etter hvert som jeg leser, så det jobbes med saken.

 

BØKER PÅBEGYNT

 

Ingen påbegynte bøker

 

BØKER KJØPT

 

Har vært snill denne måneden også og kun 2 nye bøker er kjøpt inn i august, begge er av Helle Helle

Dette burde skrives i nåtid – Helle Helle
Hus og hjem – Helle Helle

 

FRA BOK TIL FILM

I august har jeg sett 3 filmer basert på bøker, den første er en barne og familiefilm som heter «Den lille prinsessen» og er basert på boken med samme navn av Frances Hodgson Burnett, forfatteren bak bøkene «Lille Lord Fauntleroy» og «Den hemmelige hagen»

Jeg har også sett filmen «Alltid Alice» basert på boken med samme navn av forfatter Lisa Genova.        . Dette var en meget sterk film som jeg anbefaler, jeg har tidligere sett filmen «Away from here» som er basert på Alice Munros novelle «Bjørnen gikk over fjellet» som jeg skrev om i dette innlegget.

I tillegg har jeg sett om igjen filmen «Mansfield Park» som er basert på boken med samme navn av Jane Austen. Kanskje på tide å lese boken snart….  i hvert fall før jeg ser filmen enda en gang 😉

I tillegg så har jeg blitt hektet på en serie på MTV som heter «Catfish» hvor folk som er blitt lurt på Internett får hjelp av programlederne til å finne ut hvem personen de snakker med på nettet egentlig er. John Green tok faktisk dette temaet opp i en av bøkene hans som jeg leste for litt siden. Dette er et lite klipp fra den episoden som gikk i går

 

Forrige måned glemte jeg filmatiseringen av Maria Lang sine bøker som jeg følger med på på TV, og de har  jeg selvfølgelig sett denne måneden også.

 

KORT FORTALT

  • Lest 11 bøker – Ikke kjempefornøyd med egen innsats men det godkjennes.
  • Omtalt 6 av 11 bøker – Sånn passe fornøyd…
  • Omtalt 3 bøker som er lest før august i år – Det er jeg fornøyd med.
  • Kjøpt 2 bøker – Tja, lommeboken er vel fornøyd men jeg kunne tenkt meg mange flere.

 

SER FREMOVER MOT SEPTEMBER

Det nærmer seg bokbloggertreff og ikke minst kåringen av årets bokbloggerpris. Jeg får ikke anledning til å reise denne gangen heller men jeg satser på at de av dere som er der er flinke til å oppdatere oss andre som sitter hjemme, eventuelt er opptatt på annet hold denne helgen. Det skal uansett bli spennende å se om favorittene når opp, ikke det, jeg syntes det er gode kandidater alle seks så alle på den listen er på en måte vinnere.

September er også tid for  ulike litterære arrangementer, blant annet skal jeg på bokhøst-møte i regi av Cappelen Damm allerede neste uke. Brenner & Bøkene skal ta opp to episoder til programserien på litteraturhuset i Bergen og Helle Helle kommer til byen  i slutten av måneden og da passer det fint å bli ferdig med «Helle Helle – prosjektet» mitt innen da, noe som skal gå fint siden jeg kun har en roman og en novellesamling igjen så har jeg lest alt som er oversatt til norsk. Forfatteren har skrevet i hvert fall èn roman, en barnebok og noen noveller som ikke er oversatt til norsk ennå så jeg håper at det foreligger planer om dette på forlaget som gir ut bøkene hennes her i Norge. Når jeg er ferdig med Helle Helle så tenkte jeg å ta for meg Simon Strangers bøker, jeg har lest to av bøkene hans men jeg kunne tenkt meg og lest mer. Dette blir et «prosjekt» som kommer i tillegg til «1001 & Man Booker», og ikke minst høstens bøker. At det kommer ut så mange bøker jeg har lyst å lese denne høsten er ikke forenelig med mine planer om å lese bøker utgitt før 2015 og derfor må jeg (prøve å) være streng når det gjelder hvilke nye bøker jeg skal prioritere å lese nå i høst…. men det er så lett å la seg friste av andre sine begeistrede omtaler av nye bøker de har lest og jeg er lett å lede altså.

Ligger fremdeles langt etter når det gjelder omtaler, men har satt meg som mål å skrive om alle jeg leser i år, dette er noe jeg har lyst til å gjøre fordi de fleste bøkene i den bunken fortjener å bli snakket om og det jobbes stadig med bunken og forhåpentligvis har alle bøkene fått sine  «15 minutes of fame» innen utgangen av året.

 
 

ØNSKER ALLE MINE LESERE EN RIKTIG GOD LESEMÅNED I SEPTEMBER

 

HILSEN BEATHE

Bokanmeldelse: Ingrid Winters makeløse mismot av Janne S. Drangsholt

Ingrid WinterForlag: Tiden
Tittel: Ingrid Winters makeløse mismot
Forfatter: Janne S. Drangsholt
Format:Innbundet
Sideantall: 256
Utgitt: 2015
Kilde: Leseeksemplar

 

 

 

 

 

 

 
 

Forfatter

janne drangsgholtJanne Stigen. Drangsholt er født i 1974 og er en norsk forfatter. Hun jobber til daglig som litteraturforsker i Stavanger. Hun debuterte som forfatter i 2011 med romanen Humlefangeren.

 

 

 

 

Jeg hadde ikke hørt om forfatteren før jeg fikk nyss i denne morsomme boken som er forfatterens andre bok og etter å ha lest to bøker med alvorlige og triste tema samt en noe snillere krim var jeg moden for en bok som kunne få meg til å le litt og det fikk jeg gjort for dette var en bok jeg har humret meg gjennom, selv om den hadde en noe alvorlig undertone.

I Ingrid Winters makeløse mismot treffer vi nettopp Ingrid Winter, litteraturforsker og lærer ved universitetet, mor til 3 små barn, og som er gift med den meget travle advokatmannen Bjørnar.
I begynnelsen er det veldig mye å kjenne seg igjen i med travle hverdager med barn som skal leveres hit og dit før en kan ta fatt på sitt arbeide utenfor hjemmet, om vennegrupper, FAU-møter og fuglene vet hva. Og akkurat dette scenarioet kjenner vel mange småbarnsforeldre seg igjen i, vel, jeg kan vel bare snakke for meg selv.


— Vennen min, sa jeg og kysset henne  på kinnet.
Hun sutret lavt.
— Jeg vil ha kjeks, sa hun, – og melk! Og Diego!
— Det er greit.
Jeg bar henne bort til sofaen mens jeg luktet på det myke håret og kjente det rykke litt i hjertet, som om en tynn tråd ble dratt gjennom det.
— Fine, fine Alva, mumlet jeg og la henne ned.
— Kjeks.
— Ja da. Skal du ha teppe?
Alva nikket, og jeg la teppet over henne og skrudde på TVen. Jeg burde aktivisere henne. Få henne til å leke med søstrene. Finne frem tegnesaker eller perler. Eller noe mer kjønnsnøytralt, som byggeklosser. Istedet skrudde jeg opp lyden på TVen og gikk ut på kjøkkenet.
En diffus frustrasjon lå og dirret i brystet.

S.32


 

Ingrid har angst for veldig mange ting, og tenker og frykter det verste nesten hele tiden. Hun er midt i en jobbkonflikt og er i et ekteskap som mildt sagt har mistet gnisten. Man kan trygt si at ting har stoppet litt opp for den godeste Ingrid Winter og hun har en egen evne til å gjøre vondt verre, eller? I hvert fall gjør hun mange ting litt overilt og uten å tenke seg om først. Situasjonen eller skal jeg si situasjonene hun havner i blir ikke bedre av at hun om noe ufrivillig må være med som en del av en delegasjon som skal til Russland for å forhandle om et eventuelt forskningssamarbeid over landegrensene. Ting blir mildt sagt enda mer kaotisk enn det hun reiste fra. Men kanskje det av og til er slik at ting må bli verre før de eventuelt kan bli bedre?


 

Med ett kom jeg til å tenke på hostesaftdamen på visningen. Hva om hun egentlig hadde vært en fremtidsversjon av meg selv, som var vendt tilbake i tid for å advare om en alkoholisert og rusavhengig fremtid. Sendt tilbake til utgangspunktet. Til det punktet hvor jeg hadde valgt feil.
Det jeg prøvde å fortelle meg selv, var at jeg stod i en gul skog, og foran meg var det to stier. To stier, som gikk hver sin vei. Noen ganger finnes det en rett og en gal sti, en som er gjengrodd og smal og en som er åpen og bred, men ut fra der jeg stod nå, var det vanskelig å si hvilken som ledet hvor.

S. 234


 

Jeg har etter å ha lest en del av Helle Helle sine bøker lært meg at romaner om helt hverdagslige ting er utrolig kjekt å lese og både Helle Helle og Drangsholt får dette til med stor glans, bortsett fra at sistnevnte bruker en større dose humor enn sin danske kollega. Ikke at jeg på noen måte sammenlikner disse to men begge klarer å ta hverdagslige situasjoner så på kornet, noe som jeg liker godt.

Drangsholt skriver veldig godt og hun har et flytende og godt språk. Hovedpersonen er til tider litt vel hysterisk og har livlig fantasi for å si det mildt, men samtidig er hun utrolig morsom og man får sympati med henne og hennes situasjon.  Når det gjelder andre karakterer så syntes jeg kanskje at mannen kunne vært noe mer tilstedeværende og jeg følte han kom litt i bakgrunnen, opplevde vel han som en litt tafatt type men samtidig kan jeg forstå at han blir litt lei av måten Ingrid oppfører seg for hun er jammen ikke helt god den damen der, men jeg digget henne jeg altså. Kanskje fordi jeg kunne kjenne meg bittelitt igjen i henne? Ikke at jeg går og frykter for at jeg skal havne i Gulag altså. Forfatteren har vært flink når hun skapte karakterene for jeg opplever de som troverdige med det at jeg klarte å irritere meg på flere av dem,og irriterende folk finnes det alle steder vil jeg tro.

Det er ikke slik at jeg satt og humret og lo meg gjennom hele boken for den er ikke like morsom hele tiden, og det er bra for da tror jeg ikke boken hadde blitt så god som den er. For i bunn ligger det reelle problemer å hanskes med som jobbkonflikter, ekteskapsproblemer, store huslån og mulige russiske agenter, for ikke å snakke om en mystisk hostesaft som kanskje ikke er det likevel. Og frykten for Gulag selvfølgelig. Det er særlig første del av boken jeg lo godt av, men ting tar jo av i Russland, but what happens in Russia stays in Russia, vil du vite må du lese selv.

I dag hørte jeg at skuespiller Henriette Steenstrup har sikret seg filmrettighetene til boken og hun vil selv ta hovedrollen og jeg må bare si at jeg håper inderlig at det blir film av denne og kan godt se for meg henne i rollen som Ingrid. Det er bare å krysse fingrene for at det blir en realitet. Ellers så ble jeg såpass begeistret for denne boken, som dere kanskje allerede har gjettet, at jeg må sjekke ut forfatterens første bok også.
Anbefales!

 

 

 

HILSEN BEATHE

 

 

 

 

 

 

 

Kort om: Mere blod av Jo Nesbø

mere  blod

Forlag:Lydbokforlaget / Aschehoug
Tittel: Mere blod
Format: Lydfil
Tid:5 timer 10 minutter
Utgitt: 2015
Kilde: Lydfil vunnet av Lydbokforlaget

 

Dette er både min aller første Jo Nesbø bok  og den aller første boken jeg har hørt på lydbok, det vil si jeg hørte jo på barnebøker når barna var små og jeg har prøvd meg på romaner på lydbok men jeg har aldri fått det til før nå. Ofte har det vært slik at jeg syntes det går for tregt og det blir rett og slett for kjedelig.

Mere blod er oppfølgeren til Blod på snø, men jeg er usikker på om man trenger å ha lest den første for å ha fullt utbytte av denne.

Handlingen i Mere blod er lagt til 1977, og en mann som kaller seg Ulf ankommer en avsidesliggende bygd i Finnmark. Han heter egentlig Jon Hansen og har rømt fra hovedstaden etter å ha stjålet både penger og narkotika av sjefen sin, en i Oslos narkobaroner og som Ulf kaller for fiskeren.

Han kommer i kontakt med klokkeren Lea, og sønnen  hennes Knut . Han får låne en jakthytte og en  rifle av Lea, og han slår seg ned et stykke fra bygda. Folket i bygda  er læstadianere, og de fleste er mildt sagt skeptisk til denne nykommeren og Ulf på sin side er skeptisk til dem også, livredd for at fiskeren skal få nyss i at han er der.

 

Nå vet jeg jo at dette er noe helt annet enn det Nesbø har skrevet tidligere men jeg likte denne boken, kanskje ikke så godt at den får noen topp karakter fra meg, men en helt grei krim(?) var det. Likte godt språket, humoren som var blandet inn og det såre i Ulf sin historie. Jeg syntes at forfatteren har vært flink å skape karakterene og da særlig Ulf, Knut og Lea som jeg følte jeg kom innunder huden på og tok meg i å bry meg om. Tittelen på boken må jo være årets mest misvisende for det var svært lite blod og spore her og kanskje var det vel så mye kjærlighet som det var spenning.

Skal jeg være helt ærlig så syntes jeg at handlingen var noe tynn og ikke alt som skjer fremstår like troverdig hele tiden, flere ting jeg tviler på kunne skjedd i virkeligheten. Men nå er dette fiksjon og da trenger kanskje ikke alt være troverdig til en hvert tid heller. Boken har en åpen slutt så jeg håper det kommer en oppfølger slik at vi får vite hvordan det går med karakterene.

Alt i alt så koste jeg meg med boken, litt uvant og ikke skulle notere underveis slik jeg pleier med vanlige bøker og ebøker, men med lydboken ble det for tungvint så jeg lot det være, derfor blir det heller ingen smakebiter i denne omtalen. Det var artig å prøve seg på en lydbok men jeg tviler på at det kommer til å bli » det helt store» her hos meg, selv om det sikkert er en vanesak. Kommer nok til å holde meg til papirbøker selv om det var artig å prøve noe nytt, og kommer det en oppfølger til denne Nesbø-boken så skal jeg i hvert fall få den med meg.

 

 

HILSEN BEATHE

 

Trippel Haruki Murakami

trippel murakami

 For en liten stund siden fikk jeg den nyeste boken til Haruki Murakami som er de to første kortromanene hans Hør vinden synge og Flipperspill,1973 samlet i èn bok.

Forlaget som sendte meg leseeksemplar var veldig gavmild og ved en feiltakelse sendte de ikke mindre enn tre eksemplarer av samme bok, jeg har ikke behov for mer enn èn, jeg har dermed to til overs så om det er noen Murakami fans der ute som kunne tenke seg boken så er det bare å gi en lyd i kommentarfeltet, eller gi meg en lyd på facebook.

HILSEN BEATHE

Bokanmeldelse: Det som en gang var jord av Simon Stranger

det som en gang var jordForlag: Tiden
Tittel: Det som en gang var jord
Forfatter: Simon Stranger
Format: Innbundet
Sideantall: 167
Utgitt: 2015
Kilde:Leseeksemplar

 

 

 

 

 
 

Forfatter

 Simon StrangerSimon Stranger er født i 1976 og er en norsk forfatter.
Han har  gått på Forfatterstudiet i Bø og studert filosofi ved universitetet i Oslo. Han debuterte i 2003 med boken Den veven av hendelser vi kaller verden.
Siden har det blitt både barnebøker, ungdomsbøker og romaner. Det som en gang var jord er hans niende bok.

 

 

 

 
 

Fra før har jeg kun lest De som ikke finnes som er nominert til bokbloggerprisen 2014 som skal avgjøres om en knapp måned,det var en bok jeg likte veldig godt og det var med stor spenning jeg satt i gang med denne nye boken selv om jeg visste fra før at forfatteren skriver godt.

I ungdomsboken De som ikke finnes, som er siste bok i en trilogi, viser forfatteren et sterkt engasjement for flyktninger og deres situasjon. I Det som en gang var jord er handlingen lagt til et okkupert område hvor tunneler graves under jorden og selv om vi ikke får oppgitt tid og sted for hendelsene så var det Gaza jeg kom til å tenke på når jeg satt og leste, og bilder av disse underjordiske tunnelene var det ikke lenge siden vi så på nyhetene. Det er med andre ord høyst aktuelle tema som her blir tatt opp.

Vi møter Mikael, hans kone Miriam og deres lille sønn Isak som før okkupasjonen levde vanlige liv med gode jobber ved universitetet, men ble henvist til en annen del av byen når universitetet ble stengt og de måtte ta seg andre jobber som var langt dårligere betalt. Etter hvert fantes det knapt mat å få tak i på butikkene og folk er i en mildt sagt fortvilet situasjon.

De to yngste soldatene ser ikke ut til å være mer enn 18-19 år gamle, rekrutter nærmest. En gutt med mørkt hår og brune øyne, og en jente med røde lokker under den grønne capsen. Unge, uferdige ansikter. Offiseren som leder dem, stopper noen meter unna og roper til Mikael og Isak at de skal heve hendene i været. Mikael må slite seg fri fra Isaks grep. Rekruttene sjekker lommene til Mikael, leter gjennom posen med matvarer og klapper hendene over brystet hans og nedover lårene.
-Ingenting her,sir.
-Gutten også, sier offiseren. -Ikke glem bomben på bussen i vinter. Det var en tolv år gammel gutt som plasserte den der.
-Ja vel, sir! svarer jenta og ber Isak strekke armene til side, før hun gjentar den samme kroppsvisiteringen, åpner skolesekken hans og tar ut bøkene.

S. 11

Mikael er med og graver tunnel som går helt til nabolandet, og når den endelig er ferdig er han med på den første turen over for å skaffe mat og andre nødvendige varer.
Det er sterkt å lese om den gleden som oppstår når de kan gå mellom hyllene i supermarkedet og plukke ned det de måtte ha lyst på, noe som vi tar for gitt hver eneste dag.

Etter opplevelsen i nabolandet kom Mikael mer og mer inn på tanken om å flykte sammen med familien sin, men det var ikke bare å ta seg over på den andre siden av tunnelen for det var en del som måtte ordnes før de eventuelt kom så langt.

Det sier vel seg selv at alle parforhold må på en eller annen måte lide når man lever under slike omstendigheter, og det ble intet unntak for Mikael og Miriam.  Mikael tenker tilbake på tiden da de traff hverandre og var nyforelsket. Hans høyeste ønske er at Miram skal se på ham på samme måte igjen, men er det mulig under disse omstendighetene? Og kommer sønnen noengang til å oppleve annet enn okkupasjon og elendighet?
Bak bildene man ser på nyhetene fra okkuperte områder hvor det er mye bombing og uroligheter og hvor innbyggerne frykter for sitt eget liv hver eneste dag, finnes det mange mennesker som samtidig prøver så godt de kan og ha en noenlunde «normal» hverdag med de utfordringer det måtte innebære.
Det eneste de vil er å leve i fred og fordragelighet.
Flyktningestrømmen  er et brennhet tema om dagen og jeg syntes at det er strålende at noen velger å ta opp temaet i bøkene sine, og viser engasjement for mennesker i denne fortvilte situasjonen.

Et helt vanlig liv, sukker hun. Mikael legger hodet i fanget hennes. Et helt vanlig liv, gjentar han. Det er alt de ber om.

S.71

Dette var en meget sterk roman som jeg leste i et eneste jafs for det var plett umulig å legge den fra seg. Språket er vakkert og til tider detaljert i sine beskrivelser av hendelsene.  Han er god på å beskrive både mennesker og hendelser, og det er selvfølgelig meget troverdig fremstilt – jeg tviler ikke på at det er slik det foregår. Dette er en roman som er meget tankevekkende og ikke minst engasjerende, jeg blir både fortvilet og sint, og tårene var aldri langt unna underveis mens jeg leste. Jeg anbefaler deg å lese denne boken om du ikke har gjort det allerede for dette er en bok som gjør veldig inntrykk, selv skal jeg i gang med et lite «Stranger-prosjekt» om litt for jeg vil så absolutt lese flere bøker ført i pennen av Simon Stranger.

Andre som har lest og blogget om boken:

Tine 

Betraktninger

HILSEN BEATHE

Veldig kort om: De bortkomne av Marlen Ferrer

De-bortkomne_productimageForlag: Gyldendal
Tittel: De bortkomne
Forfatter: Marlen Ferrer
Format: Ebok
Sideantall: 297
Utgitt: 2015
Utfordring: 150 bøker på 1 år
Kilde: Pdf-fil tilsendt fra forlaget

 

 

 

 

 

 
 

Forfatter

marlen ferrerMarlen Strand Ferrer er født i 1973 i Barcelona og er en norsk historiker. Hun ble dr.philos i 2008 ved universitetet i Oslo med en avhandling som omhandlet norrøn og spansk middelalderhistorie. Hun har tidligere deltatt i det populærvitenskapelige underholdningsprogrammet Big Bang.

 

 

 

 

 

 

 

Fikk tidligere i sommer tilbud om å lese debutromanen til Marlen Ferrer og etter å ha lest hva den handlet om takket jeg ja, for dette virket litt interessant og spennende. Boken ble lest i juli og jeg skulle egentlig blogget om den på søndag som en del av en bloggturnè som tydeligvis har falt i fisk siden jeg ikke har funnet noen omtale av den ennå. Men ok, dette er hva forlaget skriver om boken.

Akademikeren Liv har forlatt sin eksmann og sin halvvoksne datter, tatt med seg et oversetteroppdrag og bosatt seg i Mexico City. Hennes nye tilværelse er befolket av pensjonerte hippier, meksikanske gangstere og en trist poet med skrivesperre; av mennesker på svimlende oppturer og i fritt fall.

Livet hun lever i Mexico City er på siden av det etablerte, et liv fylt av nytelse og flekkete laken, hinsides de forpliktelsene livet hennes så langt har bestått av.

 

Deler av boken var både spennene og interessant men mye ble for urealistisk og nesten litt for dumt for denne leseren i hvert fall. Ja, jeg vet at dette er fiksjon og at ikke alt nødvendigvis trenger å fremstå særlig realistisk og troverdig til enhver tid, men likevel. Jeg slet meg gjennom boken fordi jeg liker å fullføre bøkene jeg har begynt på, og som sagt så var deler av boken helt grei, men det ble litt for mye «knulling og ut å ta seg en joint» til at den falt i smak her hos meg.

Det blir sagt at dette er som en norsk «Breaking bad», akkurat det kan jeg ikke uttale meg om siden jeg ikke har sett den tv-serien. Dette er ikke en bok jeg kommer til å anbefale videre men samtidig ser jeg frem til å lese flere omtaler av denne for å se hva andre syntes.

 

 

HILSEN BEATHE

Bokanmeldelse : Dette burde skrives i nåtid av Helle Helle

dette burde skrives i nåtidForlag: Oktober
Original tittel: Dette burde skrives i nutid
Norsk tittel: Dette burde skrives i nåtid
Forfatter: Helle Helle
Oversetter: Trude Marstein
Format: Pocket
Sideantall: 153
Utgitt: 2011
Min utgave: 2015
Kilde: Kjøpt

 

 

 

 

 

Forfatter

Helle Helle 3Helle Helle er født i 1965 og er en dansk forfatter. Hun debuterte i 1987 under navnet Helle Krogh Hansen med en novelle som het Et blommetræ i en dansk avis. Etter hvert tok hun oldemorens etternavn Helle og det var under navnet Helle Helle hun ga ut sin aller første roman Eksempler på liv i 1993. Siden den gang har hun skrevet en rekke noveller og romaner, vært nominert til og vunnet en rekke priser.

 

 

 

Var egentlig tenkt å vente litt med å lese neste bok i «Helle Helle- prosjektet» mitt men når jeg fikk boken inn dørene var det vanskelig å la være og plukke den opp, og få timer senere var den lest. Jeg prøvde å lese så sakte jeg bare klarer men en bok på rundt 150 sider tar slutt relativt fort uansett hvor sakte en prøver å lese. Det er syv av hennes bøker som er oversatt til norsk, dermed mangler det minst et par stykker som ikke er oversatt ennå. Jeg håper inderlig at de blir det for nå har jeg kun to bøker igjen å lese før jeg har lest det som er oversatt av henne, novellesamlingen Biler og dyr samt romanen Hus og hjem.

Merker at jeg har blitt litt småhektet på disse stillferdige men likevel sterke bøkene hun skriver, og jeg kjenner at jeg gruer meg til den dagen jeg har lest alt hun har skrevet, det er nesten så jeg satser på at jeg har gått lei i mellomtiden.

Romanen Dette burde skrives i nåtid handler om overgangen mellom  ungdoms- og voksenlivet,om hvor vanskelig det kan være. Hovedpersonen er Dorte Hansen på noen og 20-ish. Hun har leid seg et lite hus like ved togstasjonen i  Glumsø rett utenfor København og planen er at hun skal ta toget inn til København for å studere. Men Dorte studerer ikke, hun bruker dagene til å vandre rastløs omkring, går på kafè, tråler rundt i second-hand butikker på jakt etter hva det skulle være. Og om nettene får hun ikke sove for da kommer tankene. Og slik begynner denne herligheten.

 

Jeg skrev for mye om den trappen. Der smekket jeg meg ute i mars. Der satt jeg og stirret i april. Der sto moren og faren min i boblejakke langt uti mai. Med hver sitt hode på skrå.
Syrinene blomstret. En buss svingte ut fra stasjonen. Varm lukt av diesel, så syriner igjen. Jeg hadde bare armer, luften av lun og mild.

S.5

 

Det er tydelig at hun har behov for å tenke tilbake på ting som har vært, forhold hun har hatt og hvor mange ganger hun har måtte flytte. Det er ting som tydeligvis må bearbeides men disse store tingene snakkes ikke så mye om for i kjent Helle stil så er det de små tingene i hverdagen det fokuseres på. At Dorte tok abort nevnes knapt i en bisetning mens andre hverdagslige ting vies gjerne bortimot et helt avsnitt, som når hun drog hele klesvasken gjennom hele byen for så å finne ut at hun verken hadde mynter eller at det var noe vaskeri der i det hele tatt.

Men kanskje det reflekterer hvordan vi mennesker kan være? Om det skjer store ting i livet som vi ikke helt vet hvordan vi skal håndtere så fokuserer man på de mindre tingene i livet, rett og slett fordi de er mer håndterbare? I alle disse tilbakeblikkene får vi som lesere et innblikk i hvordan Dorte er som person, ikke at hun egentlig forteller så veldig mye, mye skjønner leseren av hva som ikke blir formidlet direkte.

 

Jeg lakkerte neglene mine og bestemte meg for å skifte stil og måte å tenke og gå på, jeg fikk til og med lyst til å fabrikere et innlegg til en avis. Jeg visste ikke om hva. Jeg hadde ikke noen spesielle tema. Det kunne være festsanger, men de var fortid. I stedet skrev jeg en liste over ting jeg burde gjøre og se i København. Jeg var full av gode ideer. For en gang skyld sovnet jeg uten problemer, men jeg våknet så tidlig, altfor tidlig.

S.68

 

Dorte kan fremstå som en person som bare lar livet skje uten noen form for planer, på en annen måte så prøver hun virkelig å få ting til. Hun finner ut at hun har lyst til å bli forfatter, men det er langt fra enkelt å skulle sette seg ned for å skrive, det nærmeste er noen oppdrag på å lage noen sangtekster for privatpersoner. Dorte blir veldig styrt av impulsene sine og ofte lar hun tilfeldighetene råde,dette gjelder både i hverdagen og ikke minst i forholdet hun har til menn, og vi blir presentert for et par stykker underveis i denne korte romanen. Blant annet Per Finland som hun bodde sammen med en stund, det var forresten moren hans, Ruth, som hadde anbefalt Dorte å  begynne og skrive dikt.

Det virker ikke som hun har direkte kjærlighetssorg for så tett innpå Dorte kommer vi egentlig ikke, men at hun sliter med å tilpasse seg og at hun er ensom er ikke til å stikke under en stol. En annen person som har en sentral rolle i denne romanen er navnesøster og tanten hennes Dorte, som tar seg veldig av henne, og er den eneste personen Dorte har en følelsesmessig tilknytting til. Foreldrene hennes virker helt fraværende i så måte.

 

Det bruste langt borte. Syrinene blomstret. Dette burde skrives i nåtid,jeg skrev ikke.

 

S.153

 

Igjen har Helle Helle tatt meg med storm med sitt nydelige og gode språk, og dette blir uten tvil en av mine favoritter så langt. Tror jeg sa det om den forrige også, men altså, jeg syntes det er veldig godt gjort å få folk til å like, eller DIGGE å lese om en noe forvirret ung kvinne som tilsynelatende står uten en plan for hva hun skal gjøre fremover og bare lar seg styre av sine egne impulser og innfall. Hvor man i roman etter roman fokuser på helt hverdagslige gjøremål,mens man venter på katastrofen som skal skje i hovedpersonens liv uten at denne kommer, og samtidig er det spennende å lese om.

Jeg blir oppriktig interessert i hovedpersonens ve og vel. Jeg har oppdaget at det er mye hjertevarme i romanene, så også i denne, uten at hovedpersonen nødvendigvis fremstår som en spesielt varm person i utgangspunktet. Som for eksempel når et ungt par ringer på døren hennes og vil låne telefonen og det ender opp med at hun inviterer de fremmede personene inn og de overnatter i stuen hennes mellom alle klærne hun har hengt til tørk alle steder. Denne har også denne humoristiske undertonen som de andre bøkene har hatt.  En skikkelig pageturner som jeg anbefaler!

 

HILSEN BEATHE

 

Nye Muriel

Farger og fugler, fantasi og frihet

Marta Breens blogg

Hele Norge baker ikke

Sukkerrør

En blogg om bøker

Alureliterature

En blogg om bøker

Labbens bokblogg

There is no surer foundation for a beautiful friendship than a mutual taste in literature - P.G. Wodehouse

amylin's book chatter

En blogg om bøker

The Girl Who Reads

En blogg om bøker

Stjernekast

En blogg om bøker

Tjuetre 06.Com

En Bergenser leser bøker

rettfrahjerteblog.wordpress.com/

Straight from my heart

Kulturbloggen til guffen

En blogg om bøker

ebokhylla mi

En blogg om bøker

Bokelskerinnen

Med blikket på aktuelle bokutgivelser i inn-og utland

forfatterwannabe

drømmen om min roman i din bokhylle

Tea, Books & Gilmore Girls

En blogg om bøker

Forfatterfrue

Der ting som kyss og nyslått gress, sveler og nakne netter får plass. Men også motet til å kjempe, reisen fra syk til friskere og evnen til å "leve med".

Astri utan D

Film. Bøker. Musikk. ++

Alt du vet er feil

En blogg om bøker

Heges bokverden

En blogg om bøker

Endast Eböcker ...

En blogg om bøker

koffiehart

En blogg om bøker

Lesenyter

En blogg om bøker

✰ Skorpionen's hjørne

En blogg om bøker

Ariel

En blogg om bøker

Tones bokmerke

En blogg om bøker

Kort møte

Run mad as often as you choose, but do not faint

Les! Lue!

Norsk litteratur på finsk og finsk litteratur på norsk - Norjalaista kirjallisuutta suomeksi ja suomalaista kirjallisuutta norjaksi

Huset ved sjøen

Tanker om laust og fast

Hilsen fra Muscat!

En blogg om livet mitt i Oman

Lottens Bokblogg

Lottens tankar och funderingar om berättande i litteratur och film

lesehestkokken

bøker, vin & mat

My Criminal Mind

~En Bokblogg

Elise Cathrin

Alltid på eventyr med ei bok i handa!

EllenGry

Write - Laugh - Love -Cry - Smile and Live

Läsa och Skriva

Ett personligt bloggiversum om litteratur och skapande.