Bokanmeldelse: Som eit barn av Sivert N Nesbø

som eit barnForlag: Cappelen Damm
Tittel: Som eit barn
Forfatter: Sivert N Nesbø
Format: Ebok
Sideantall: 87
Utgitt: 2015
Utfordring: 150 bøker på 1 år
Kilde: EbokBib

 

 

 

 

 

 

 
 

Forfatter

sivert n nesbøSivert N Nesbø er født i 1982 og er en norsk forfatter. Han debuterte med romanen Skårgangar i 2013. Forfatteren er bosatt i samme bydel hvor jeg kommer fra, Laksevåg i Bergen.

 

 

 

 

 

 

Siden jeg ikke har lest den første romanen hans som kom ut for to år siden så er dette mitt første møte med forfatteren, og det blir ikke det siste for å si det sånn.

Når denne korte romanen begynner er to brødre på vei gjennom en skog for å komme ned til naustet der den lille båten deres ligger. De skal ut på å jakte på skarver. Den eldste av brødrene bestemmer seg for å reise lenger ut enn det de har lov til og den minste av dem begynner å tenkte tilbake på den forrige gangen han var her, alene sammen med faren sin. I løpet av turen ser den yngste av dem at den andre ser lei seg ut, blir nesten helt fjern, akkurat som faren også hadde vært det dagen før de hadde reist ut på sjøen sist.

 

Eg tenkte berre vi kunne ta og prøve oss litt på utsida.
Den yngste stokk då han sa dette, men han fekk ikkje samla seg til å seie han imot. Han visste kva faren hadde sagt til dei, at dei ikkje hadde noko der ute å gjere, og han hadde heller ikkje tenkt seg at dette var noko dei kom til å freiste, sjølv om han visste at det var betre sjanse for å komme på skarv der ute. Han såg på bror sin, som gløtta attande på han.
Er du redd, spurde han, og frøste lågt.

 

S.11

Den eldste av brødrene hjelper onkelen sin på gården hans, og mens de jobber kommer han til å stille et spørsmål som gjorde onkelen flygende sint. Men det som kom mest skremmende på gutten var at det skjedde så brått og ikke minst uventet. Hele familien hjelper til på gården hele sommeren gjennom men gutten ville gjøre en ekstra jobb for onkelen sin og være der noe lenger.  Som faren og moren hans hadde også onkelen dette mørket over seg til tider. Når gutten var 8 år fortalte moren hans om en sorg som hun og faren bærte på, og nå som lillebroren hans er åtte år har han lyst til å være den som forteller han om sorgen i familien, men han vet ikke helt hvordan og når det passer å gjøre noe slikt.

 

Dei gjekk oppetter bøen, over den gamle utgarden og inn mellom dei lyse, stille bjørkene. Bekken låg som ei mørk strime mellom trea, og svinga seg rundt dei største av tuvene, og når han stundom flata ut og gjorde ein krapp sving mot venstre eller høgre. glira det skarpt frå den låge sola som var ved å søkke ned bak fjella. I dei djupaste, skyme sandhølene ein somme gonger kom over, sveiv det skuggar over botnen, frå greinene som røre seg i vinden, eller frå storrgras på den mjuke breidda.
Etter ei tid kom dei opp på ein liten voll som var rydda fram frå skogen, og på nedsida av vollen låg den vesle bekkekverna. Elva rann striare ovani denne, heiv seg liksom bråare og meir uvøre nedetter faret, men Lars tykte framleis at låten i elva var ein annen enn den han hugsa, som om berget vart slege annleis.

 

S.42

 

For et nydelig og poetisk språk denne boken hadde,det var en fryd å lese. Det er noe med stemningen hele veien som gjorde at jeg gikk og ventet på at noe grusomt skulle skje, men det hadde allerede skjedd med den sorgen som familien gikk og bærte på. Mens jeg leste kom jeg på at morens sorg og fortelling ikke hadde blitt fortalt og det savnet jeg, men ikke før hadde jeg tenkt tanken så var det hennes tur til å fortelle sin versjon og sin historie.

Dette var ingen enkel bok å skrive omtale av for det var heller ikke et vanlig hendelsesforløp som man finner i andre romaner her. Man blir satt inn i en scene som utspiller seg der og da, og det er menneskenes tanker og følelser som er i fokus og ikke den ytre handlingen rundt. Denne boken brukte jeg også lang tid på selv om det er en meget kort bok, men den er utrolig rik på  skildringer og må nesten leses sakte for å kunne ta inn over seg alt som blir beskrevet. Dette var både sårt og vakkert på samme tid, og særlig ble jeg berørt av den eldste gutten som følte slik omsorg for de rundt seg og da særlig for den lille broren sin, men jeg ble også berørt av morens historie. Det blir en kort omtale fra meg denne gangen for denne boken må oppleves litt på egenhånd uten at noen har fortalt så mye på forhånd, og jeg kan bare si at det blir ingen enkel oppgave å velge ut bøker til  BBP2015 og denne står høyt i kurs hos meg akkurat nå. Just saying så, les,les,les!Og sa jeg at den var skrevet på nynorsk?

Anbefales inderlig!

 

HILSEN BEATHE

 

Sendt av

Så kjekt at du fant veien til bloggen min! Her finner du omtaler og annet bokrelatert stoff

5 thoughts on “Bokanmeldelse: Som eit barn av Sivert N Nesbø

    1. Syntes su det? Takk 🙂 I grunnen en vanskelig bok å skrive om og jeg hadde ikke tenkt å analysere hele boken heller. Men fint at du gir den en sjanse, det er ikke hver dag jeg leser en bok skrevet av en Laksevågsgutt.

      Lik

  1. Så flott anmeldelse. Jeg liker bøker som er litt annerledes og som sitter i meg lenge etter at jeg er ferdig med å lese. Nå er den ført opp på leselista 🙂

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s