Monthly Archives: juli 2015

Bokanmeldelse: Talking about Jane Austen in Baghdad av Bee Rowlatt og May Witwit

Talking about jane austen in baghdadForlag:Penguin
Tittel: Talking about Jane Austen in Baghdad
Forfattere: Bee Rowlatt og May Witwit
Format:Pocket
Sideantall:371
Utfordring:150 bøker på 1 år
Kilde: Kjøpt

Første gangen jeg hørt om denne boken var hos Elin ( Av en annen verden) i fjor sommer, boken ble notert men deretter glemt. Dere som har fulgt bloggen min en stund vet at jeg «gruer» meg for å lese på engelsk så det kan nok være årsaken til at den gikk litt i glemmeboken her, da er det godt at Pia hos Kulturkroken tar ansvar og minner meg på den slik hun gjorde med dette innlegget. Da var det bare å hive seg rundt og bestille boken.

Jeg brukte noe tid på denne men det har ingenting med språket å gjøre for det gikk så lekende lett at jeg glemte nesten at jeg leste på engelsk, men jeg tror noe må ha godt skikkelig galt når boken gikk i trykken fordi bokstavene som kom ut var veldig små ( Om du tror at jeg eventuelt skulle tatt en synstest så bare glem det! Jeg trenger IKKE briller! )

Men lets talk(ing) about Jane Austen i Bagdad  – The true story of an unlikely friendship er altså historien om  engelske Bee, som er journalist og jobber for BBC  World services i London.  Og det er nettopp i forbindelse med hennes jobb hvor hun skal avtale tid for et intervju at hun kommer i kontakt med den irakiske universitetslæreren May Witwit. Det som begynte som en liten epost ble straks til mange og lange eposter mellom disse to kvinnene med høyst ulik bakgrunn, og et sterkt og nært vennskap oppstår.

Som dere forstår så har boken veldig lite med Jane Austen å gjøre og faktisk ble Charles Dickens nevnt minst like mange ganger om ikke flere. Men altså, det gjør ingen verdens ting for dette er en sterk beretning som jeger glad jeg har lest.

Bee er en travel trebarnsmor, og med mannen som er mye ute å reiser i forbindelse med jobben så blir det ekstra travelt for Bee. Selv om hun ikke har så store problemer som det May har så består hverdagen i mange ulike utfordringer likevel. Det er lett å kjenne seg igjen i hennes hverdag for mange er rammet av den såkalte tidsklemma.

May underviser blant annet i engelsk litteratur på universitetet der hun jobber i tillegg til menneskerettigheter. Hun er gift for andre gang og er ikke helt det jeg hadde «forventet» av en muslimsk kvinne. Hun sminker seg og  bærer ikke sjal slik som er vanlig å gjøre. Det er mye uroligheter i Bagdad hvor hun bor, millitsgrupper som herjer og det er like før Saddams fall.

Det er sterke historier May forteller i sine brev, og til å begynne med reagerte jeg litt på hvor «banalt» Bee svarte på disse brevene. Ved første øyekast så virket det som hun overså dem totalt, men selvfølgelig gjorde hun ikke det, men det er mye å ta inn over seg og det er slett ikke like enkelt å vite hva man skal si heller, for May ble svarene fra Bee en påminnelse om at det er en annen verden der ute som ikke er rammet av den volden og råskapen og grusomhetene som hun var midt i, og det gav henne håp. Og jeg kom til å tenke på de scenene vi får inn i stuen vår fra slike krigsherjede land, at bak de scenene befinner det seg tusenvis av mennesker som May som bare har lyst til å leve et mest mulig normalt liv. Først stilte jeg meg undrende til at hun velger å gå på jobb med livet som innsats og det blir en seier for henne at hun klarte å komme seg til og fra i live, men selvfølgelig er det viktig, ikke minst for den mentale helsen å prøve og la livet gå sin gang på mest mulig vanlig måte.

Hun forteller om folk som blir drept rett foran beina på henne, og mange av kollegene hennes blir drept, rett og slett meid rett ned. Enkelte ganger ble strømmen skrudd av og de måtte være innendørs i dagevis. I forhold til dette blir kakebaking, fraslengte sokker og sølt melk noe banalt i forhold.

Dette er jo en samling med private brev og dermed utleverende, mange sterke historier blir formidlet. Noe av det tar lang tid å fordøye for man må minne seg selv på at dette er scener hentet fra virkeligheten og ikke scener fra en film.Det har vært en spennende, interessant og ikke minst lærerik bok å lese. Midt oppe i all elendigheten May befant seg i var det fint å lese om hvordan vennskapet mellom May og Bee utviklet seg og ble nært og veldig sterkt.

Jeg anbefaler deg å lese denne boken!

May Witwit &  Bee Rowlatt

Bee og may

Foto: Penguin.co.uk

HILSEN BEATHE

Oppsummering for juli

Det nærmer seg slutten på juli, og med dårlige prognoser for været også i august så er det vel lov å si at man er skuffet over sommerværet denne sommeren.Ja, om en kan kalle det sommer. I juli har jeg løpt ut på altanen hver gang solen har vist seg omtrent bare for å få noen minner om at jeg HAR sittet ute på altanen og nytt livet med en god bok denne sommeren også! Men det har vært mer på trass enn at været har lagt til rette for det.
Men nå er det tid for en liten oppsummering av  måneden vi nå legger bak oss, ja, jeg vet at det er en dag igjen av måneden men med tre sykedager denne uken må jeg ta igjen litt forsømte ting her i huset samt at den nye pcen min må inn til sjekk hos min kjære sønn og dermed blir det ikke så mye datatid på meg i morgen. Men altså dette er det jeg har lest, skrevet om og kjøpt.

BØKER LEST

Ved opptelling har jeg lest 11 bøker denne måneden og det er jeg ikke superfornøyd med  for dette er til tross for at jeg hadde hele huset for meg selv en uke, men den uken leste jeg nesten ikke et eneste ord. Jaja, sånn kan det gå.  Her er bøkene jeg har lest:

  1. Gråt,baby – Kari Saanum – Ebokbib
  2. Avslørt – Renèe Knight – Leseeksemplar
  3. Høytleseren på 06.27-toget – Jean-paul Didierlaurent – Leseeksemplar
  4. Fire dager hos farmor – Tor Martin Leines Nordaas – Leseeksemplar tilsendt fra forfatteren
  5. Stormen og stillheten – Miriam  Neegaard – Kjøpt
  6. Ned til hundene – Helle Helle – Kjøpt
  7. Will Gryson, Will Grayson – Jogn Green & David Levithan – Leseeksemplar
  8. Talking about Jane Austen in Baghdad – Bee Rowlat & May Witwit – Kjøpt
  9. Fornemmelsen for slutten – Julian Barnes – Kjøpt
  10. De bortkomne – Marlen Ferrer – Pdf-fil tilsendt fra forlaget
  11. Som eit barn – Sivert N Nesbø – EbokBib

BOKBLOGGERPRISEN 2015

I juli har jeg lest 4 bøker som kan kvalifiseres for BBP2015, disse er Gråt,baby av Kari Saanum, Fire dager hos farmor av Tor Martin Leines Nordaas, De bortkomne av Marlen Ferrer og Som eit barn av Sivert N Nesbø. Av disse likte jeg Gråt,baby dårligst mens Som eit barn  var den jeg likte aller best.

MANBOOKER / 1001-BØKER

I juli har jeg fått lest èn bok som kan krysses av på begge listene, så jeg er i gang. Det skal sies at jeg har begynt på Elskede av Toni Morrison og det er en 1001-bok.

BØKER OMTALT

Jeg har omtalt 7 av de  11  bøkene jeg har lest. To av dem har jeg måtte vente litt med siden de ikke blir utgitt før i midten av neste måned. mens de to andre kommer så snart de er skrevet ferdig. I tillegg har jeg faktisk skrevet bokomtaler på 3  bøker som jeg leste før juli og det er slett ikke verst for å være meg.

BØKER PÅBEGYNT

Elskede av Toni Morrison ( 1001-bok)

BØKER KJØPT

I juni klarte jeg å la være å kjøpe bøker i det hele tatt, denne måneden var jeg ikke fullt så flink, og det ble snopt 7 bøker og av disse var 4 brukte.

Denne måneden  ble det kjøpt 8 nye bøker og av dem er 4 kjøpt brukte.

  1. Ned til hundene – Helle Helle
  2. Talking about Jane Austen in Baghdad – Bee Rowlatt & May Witwit
  3. Forestillingen om et ukomplisert liv med en mann – Helle Helle
  4. The Fishermen – Chigozie Obioma (På longslisten til Manbooker 2015)
  5. Resten av dagen – Kazuo Ishiguro
  6. Kjærlighet i koleraens tid – Gabriel García Márquez
  7. Beretningen om et varslet mord   – Gabriel García Márquez
  8. Røverbruden – Margaret Atwood

FRA BOK TIL FILM

Denne måneden har jeg sett to filmer basert på bøker, jeg har sett  filmatiseringen av Richard C. Morais bok The hundred – foot journey. Det ble en fin  kulinarisk opplevelse! Boken derimot har jeg ikke fått lest ennå.

the hundred forrt journey

                   

Ellers så har jeg sett filmatiseringen av Alice Munros novelle Uvennskap, vennskap, forelskelse,forlovelse,ekteskap  som jeg skrev om i dette innlegget. Dette var den av novellene jeg likte best i samlingen med samme navn.

I tillegg så har jeg sett den sterke filmen A Thousand Times Goodnight, en meget sterk film som anbefales!

Jeg har også sett filmen Conviction som er basert på en sann historie, om en søster som brukte flere tiår av sitt liv for å få brorens sak tatt opp igjen, blant annet ved hjelp av DNA.

KORT FORTALT

  • Har lest 11  bøker
  • 7 av 11  bøker er omtalt. I tillegg har jeg skrevet omtale på 3 bøker som jeg leste før juli.
  • Kommet i gang igjen med Booker og 1001- prosjektet – Det er jeg fornøyd med
  • Har klart å holde meg noenlunde i skinnet når det gjelder å  kjøpe bøker

SER FREMOVER MOT AUGUST

Når vi nå snart nærmer oss august så betyr det også at bokhøsten snart er her. Den gleder jeg meg veldig til selv om jeg har planer om å ha en del fokus på manbooker / 1001-prosjektet fremover. Jeg håper det blir tid likevel til å få med seg noen av høstens bøker. Når det gjelder «Kommende bøker» innlegg som jeg har pleid å ha så kommer ikke det til å fortsette her på bloggen.

Gleder meg til å ta fatt på en ny lesemåned og ikke minst blir det i grunnen litt kjekt når skolen begynner igjen og hverdagen kan komme tilbake.
 

ØNSKER ALLE LESERNE MINE EN FIN LESEMÅNED I AUGUST OG EN FIN BOKHØST!

HILSEN BEATHE

Bokanmeldelse: Som eit barn av Sivert N Nesbø

som eit barnForlag: Cappelen Damm
Tittel: Som eit barn
Forfatter: Sivert N Nesbø
Format: Ebok
Sideantall: 87
Utgitt: 2015
Utfordring: 150 bøker på 1 år
Kilde: EbokBib

 

 

 

 

 

 

 
 

Forfatter

sivert n nesbøSivert N Nesbø er født i 1982 og er en norsk forfatter. Han debuterte med romanen Skårgangar i 2013. Forfatteren er bosatt i samme bydel hvor jeg kommer fra, Laksevåg i Bergen.

 

 

 

 

 

 

Siden jeg ikke har lest den første romanen hans som kom ut for to år siden så er dette mitt første møte med forfatteren, og det blir ikke det siste for å si det sånn.

Når denne korte romanen begynner er to brødre på vei gjennom en skog for å komme ned til naustet der den lille båten deres ligger. De skal ut på å jakte på skarver. Den eldste av brødrene bestemmer seg for å reise lenger ut enn det de har lov til og den minste av dem begynner å tenkte tilbake på den forrige gangen han var her, alene sammen med faren sin. I løpet av turen ser den yngste av dem at den andre ser lei seg ut, blir nesten helt fjern, akkurat som faren også hadde vært det dagen før de hadde reist ut på sjøen sist.

 

Eg tenkte berre vi kunne ta og prøve oss litt på utsida.
Den yngste stokk då han sa dette, men han fekk ikkje samla seg til å seie han imot. Han visste kva faren hadde sagt til dei, at dei ikkje hadde noko der ute å gjere, og han hadde heller ikkje tenkt seg at dette var noko dei kom til å freiste, sjølv om han visste at det var betre sjanse for å komme på skarv der ute. Han såg på bror sin, som gløtta attande på han.
Er du redd, spurde han, og frøste lågt.

 

S.11

Den eldste av brødrene hjelper onkelen sin på gården hans, og mens de jobber kommer han til å stille et spørsmål som gjorde onkelen flygende sint. Men det som kom mest skremmende på gutten var at det skjedde så brått og ikke minst uventet. Hele familien hjelper til på gården hele sommeren gjennom men gutten ville gjøre en ekstra jobb for onkelen sin og være der noe lenger.  Som faren og moren hans hadde også onkelen dette mørket over seg til tider. Når gutten var 8 år fortalte moren hans om en sorg som hun og faren bærte på, og nå som lillebroren hans er åtte år har han lyst til å være den som forteller han om sorgen i familien, men han vet ikke helt hvordan og når det passer å gjøre noe slikt.

 

Dei gjekk oppetter bøen, over den gamle utgarden og inn mellom dei lyse, stille bjørkene. Bekken låg som ei mørk strime mellom trea, og svinga seg rundt dei største av tuvene, og når han stundom flata ut og gjorde ein krapp sving mot venstre eller høgre. glira det skarpt frå den låge sola som var ved å søkke ned bak fjella. I dei djupaste, skyme sandhølene ein somme gonger kom over, sveiv det skuggar over botnen, frå greinene som røre seg i vinden, eller frå storrgras på den mjuke breidda.
Etter ei tid kom dei opp på ein liten voll som var rydda fram frå skogen, og på nedsida av vollen låg den vesle bekkekverna. Elva rann striare ovani denne, heiv seg liksom bråare og meir uvøre nedetter faret, men Lars tykte framleis at låten i elva var ein annen enn den han hugsa, som om berget vart slege annleis.

 

S.42

 

For et nydelig og poetisk språk denne boken hadde,det var en fryd å lese. Det er noe med stemningen hele veien som gjorde at jeg gikk og ventet på at noe grusomt skulle skje, men det hadde allerede skjedd med den sorgen som familien gikk og bærte på. Mens jeg leste kom jeg på at morens sorg og fortelling ikke hadde blitt fortalt og det savnet jeg, men ikke før hadde jeg tenkt tanken så var det hennes tur til å fortelle sin versjon og sin historie.

Dette var ingen enkel bok å skrive omtale av for det var heller ikke et vanlig hendelsesforløp som man finner i andre romaner her. Man blir satt inn i en scene som utspiller seg der og da, og det er menneskenes tanker og følelser som er i fokus og ikke den ytre handlingen rundt. Denne boken brukte jeg også lang tid på selv om det er en meget kort bok, men den er utrolig rik på  skildringer og må nesten leses sakte for å kunne ta inn over seg alt som blir beskrevet. Dette var både sårt og vakkert på samme tid, og særlig ble jeg berørt av den eldste gutten som følte slik omsorg for de rundt seg og da særlig for den lille broren sin, men jeg ble også berørt av morens historie. Det blir en kort omtale fra meg denne gangen for denne boken må oppleves litt på egenhånd uten at noen har fortalt så mye på forhånd, og jeg kan bare si at det blir ingen enkel oppgave å velge ut bøker til  BBP2015 og denne står høyt i kurs hos meg akkurat nå. Just saying så, les,les,les!Og sa jeg at den var skrevet på nynorsk?

Anbefales inderlig!

 

HILSEN BEATHE

 

Bokanmeldelse: Fornemmelsen for slutten av Julian Barnes

Fornemmelse for sluttenForlag: Cappelen Damm
Original tittel:The sense of an ending
Norsk tittel: Fornemmelsen for slutten
Forfatter: Julian Barnes
Oversetter: John Erik Bøe Lindgren
Format: Innbundet
Sideantall: 186
Utgitt: 2011
Min utgave:2012
Utfordring: 150 bøker på 1 år
Kilde: Kjøpt

 

 

 

 
 

Forfatter

Julian BarnesJulian Barnes er født i 1946 og er en britisk forfatter. Han debuterte som forfatter i 1980 og slo gjennom i 1984 med Flauberts papegøye-  en bok han ble nominert til Bookerprisen for.Han har flere ganger senere vært nominert til bookerprisen og i 2011 vant han med denne boken. Forfatteren har skrevet tilsammen 11 bøker.

 

 

 

 

 

 

Jeg har ikke lest noe av forfatteren før, og jeg ble gjort oppmerksom på denne boken for flere år siden. Likevel drøyet det både vel og lenge før jeg kjøpte den og til slutt fikk lest den. Dette er definitivt en forfatter jeg vil lese mer av i fremtiden.

Fornemmelsen for slutten er en kort  men handlingsmettet roman og noe av det beste jeg har lest på lenge i tillegg til Drep ikke en sangfugl naturlig nok.

Hovedpersonen Tony Wester er nå en gammel mann som i første del av boken ser tilbake på tiden når han var ung og gikk på skole. Han og kameratene Colin og Alex hang sammen som erteris, og etter hvert lot de nykommeren Adrian Finn også være med i gjengen. Adrian  blir fort midtpunktet i gjengen og alle de andre seg opp til han. Når det gjelder kjappe replikker og intelligens så befinner Adrian langt over gjennomsnittet i gjengen, og han er noe mer alvorlig som type enn de andre guttene.
I lange perioder er guttene sultne på sex, bøker og  ikke minst filosofering, noe som det er mye av i denne boken. Guttene sverger at de alltid skal holde sammen men etter at de slutter på skolen mister de litt av den nære kontakten de hadde. Etter hvert finner Tony seg en kjæreste, Veronica og han introduserer henne for kameratene sine. Egentlig forstår ikke Tony seg helt på Veronica, og det blir slutt like etter og senere får han brev fra Adrian om at han og Veronica er kjærester hvorpå Tony eller Anthony som han egentlig heter full av sjalusi skriver et ganske så stygt brev tilbake til dem. Deretter reiser han til Amerika, og når han har vært der en stund får han brev om at Adrian er død, han har tatt sitt eget liv.

På den tiden forestilte vi oss at vi ble holdt fanget i et slags fengsel, der vi ventet på å bli sluppet fri til å begynne med livene våre. Og da det øyeblikket kom, ville livene våre – og selve tiden – skyte fart. Hvordan kunne vi vite at livene våre allerede var i gang, at forspranget allerede var vunnet, at skader allerede var påført? I tillegg til at vi bare ville bli sluppet inn i et større fengsel, med grenser som ikke umiddelbart kunne skjelnes.
I mellomtiden var vi bokhungrige, sexhungrige, meritokratiske og anarkistiske. For oss virket ale politiske og sosiale systemer korrupt, likevel avviste vi alle andre alternativer enn det hedonistiske kaos. Adrian presset oss imidlertid til å tro på tankenes bruk, at handlinger bør styres av prinsipper.

S. 16-17

I del to er Tony pensjonert, og han har i over 20 år vært skilt fra konen Margaret og har en voksen datter som han strever for å ha god kontakt med.Han bruker dagene til å filosofere over hvordan livet hans ble og er ganske så fornøyd med det livet han har  hatt. En dag får han imidlertid et brev fra en advokat om at han har arvet 500 pund  og Adrians dagbok av gamle kjæresten Veronicas mor. Dette er noe Tony ikke forstår noen ting av og han begynner å tenke tilbake til fortiden på leting etter svar. Det viser seg at han trenger hjelp til dette og han innser at han er nødt til å ta kontakt med Veronica etter alle disse årene, men det skal vise seg at hun slett ikke er så behjelpelig, i hvert fall ikke på den måten han hadde ønsket på forhånd.
Det skal vise seg at Tony slett ikke hadde vært så snill som han egentlig har trodd, og er det slik at vi ofte tenker på oss selv som «bedre» mennesker enn det vi egentlig er?  For de tankene Tony har hatt om fortiden stemmer overhodet ikke med slik det hadde vært i virkeligheten. Setter vi oss selv i et bedre lys for å beskytte oss selv?

 

Den neste uken var en av de mest ensomme i mitt liv. Det var liksom ikke noe igjen å se fram til. Jeg var alene med to stemmer som snakket tydelig i hodet mitt: Margaret som så: «Nå må du klare deg selv, Tony,» og Veronica, som sa: «Du skjønner det bare ikke….. Det har du aldri gjort, og det kommer du aldri til å gjøre.» Og vissheten om at Margaret ikke ville hovere hvis jeg ringte henne- vel vitende om at hun gledelig ville bli med på enda en av de små lunsjene våre og vi kunne fortsette som før- fikk meg til å føle meg enda mer ensom. Hvem var det som sa at jo lenger vi lever, desto mindre forstår vi?

S. 163-164

 

Dette var en skikkelig god bok etter min mening og jeg forstår ikke hvorfor jeg ikke har lest den for lenge siden, men nå er det gjort og jeg tenker at den kan fint leses flere ganger. Jeg er ikke vant med å lese bøker med så mye filosofering som det var her men det fungerte overraskende bra. Boken har interessante tema som historie og minnene våre, og om hvordan vi selv velger hvordan vi ønsker å huske ting som har skjedd i fortiden.

Forfatteren har et fint språk men det var slett ingen enkel bok å lese så jeg brukte lengre tid enn det jeg vanligvis gjør på slike kort romaner men så absolutt verd det. I tillegg til mye filosofering så var det mye lun humor innimellom som jeg likte godt. Det var derimot ikke alt av «mysteriet» rundt arven som kom frem i dagen mot slutten av boken så på en måte var det en slags åpen slutt. Men andre hemmeligheter og skandaler ble rullet opp underveis, og kanskje jeg kan gjette meg til svarene på noen av spørsmålene jeg satt igjen med etter å ha lest ferdig boken. Av og til kan det være bra med bøker hvor man ikke får alle svarene servert på sølvfat men må finne frem de små grå for å finne ut av det.

Anbefales!!

Det er mange som har lest denne boken og her er link til noen av dem: Rose- Marie, Elida, Betraktninger, denharjeglest, Solgunn.

 

 

Boken har jeg lest i forbindelse med mitt «1001 -bøker  / The Man Booker «- prosjekt.

1001 man booker

HILSEN BEATHE

Bokanmeldelse: Will Grayson,Will Grayson av John Green & David Levithan

will graysonForlag: Gyldendal
Original tittel: Will Grayson, Will Grayson
Norsk tittel: Will Grayson, Will Grayson
Forfattere: John Green & David Levithan
Oversettere: Stian Omland MNO & Tonje Røed
Format: Innbundet
Sideantall: 328
Utgitt: 2010
Min utgave: 2015
Utfordring: 150 bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar

 

 

 

 
 

Forfattere

John GreenJohn Green er en amerikansk forfatter og videoblogger. Han har skrevet en rekke ungdomsbøker blant annet Looking for Alaska, The fault in our stars, Paper towns, og An Abundance of Katherines. Alle bøkene er oversatt til norsk.

 

 

 

 

 

 

 

 

davit levithan

David Levithan er en barne- og ungdomsforelegger i New York City og har skrevet en rekke bøker for ungdom. Deriblant Every day, Another day (som er under oversettelse til norsk)Boy Meets Boy, Love Is the Higher Law og Every You, Every Me. I tillegg har han skrevet et par bøker sammen med en annen forfatter.

 

Jeg har kun lest èn bok av John Green tidligere og den likte jeg veldig godt, det var The fault in our stars, eller Faen ta skjebnen som den heter på norsk. David Levithan har jeg ikke lest noe av tidligere.

Will Grayson, Will Grayson handler om to 16 årige gutter og begge heter, ja, Will Grayson. Det står ingen steder men jeg har en sterk mistanke til at det er John Green som er forfatteren bak den første Will Grayson vi møter. Han er en gutt med to viktige regler i livet, nr 1.Hold kjeft og nr 2.Ikke bry deg. Han går etter hvert hen å forelsker seg i den smarteste og ikke minst kuleste damen på skolen og med ett blir det vanskelig å følge reglene han selv har laget seg. Egentlig er han vel som mange tenåringer som sliter litt med å finne sin plass i tilværelsen.

Han er bestekompis med Tiny Cooper, en kjempestor og eksentrisk homse som holder på å lage en high school- musikal om kjærlighet. Tiny vil gjøre verden omkring seg til et bedre sted å være og er naturlig nok en av hovedpersonene i denne romanen, og en av mine absolutte favorittkarakterer. Han forelsker seg, eller i hvert fall tror han det selv,flere ganger i løpet av en eneste time.

 

Den andre Will Grayson, som jeg tror er skrevet av David Levithan bor i en annen by og er en mildt sagt deppa homse som sliter mellom ønsket om å ta sitt eget liv eller å drepe andre. Han bor alene sammen med moren etter at faren reiste fra dem og hans eneste lyspunkt i tilværelsen syntes å være når han chatter online med en Isaac. Hver eneste dag stormer han hjem for å se om Isaac er online, og etter over 1 år med chatting skal de endelig møtes. Will kan være deprimert og mørk men når han snakker med Isaac så fremstår han som en god og varm person.

De har avtalt å møtes på et sted som heter  Frenchy`s  som viser seg å være en pornosjappe av alle ting og tilfeldighetene vil det til at disse to Will Grayson`ene treffes denne kvelden.

Det er en sånn helg hvor jeg ikke drar hjemmefra i det hele tatt – bokstavelig talt. bortsett fra en kort tur med mamma til The White Hen. Helger av den typen pleier ikke å plage meg, men jeg håper hele tiden at Tiny Cooper og /eller Jane kanskje skal ringe og gi meg en unnskyldning til å bruke legimitasjonen jeg har gjemt inni Austens Overtalelse i bokhylla. Men ingen ringer, verken Tiny eller Jane dukker opp på nett engang, og det er bikkjekaldt ute , så jeg bare blir hjemme med leksene. Jeg gjør matteleksa, og etterpå sitter jeg faktisk med læreboka i tre timer eller noe og prøver å skjønne det jeg nettopp gjorde. Det er en sånn helg- en sånn hvor du har så god tid at du fortsetter fobi svarene og begynner å undersøke ideene bak.

 

S.82

 

Forfatterne skriver hver sitt kapittel om hver sin Will Grayson og det er ikke så forvirrende som det kanskje kan høres ut. Personlig likte jeg beste de kapitlene som Green skrev uten at jeg egentlig kan forklare hvorfor, kanskje jeg følte jeg fikk bedre «kontakt» med hans Will er den andre. ikke så godt å si egentlig for jeg fikk ikke skikkelig «feelingen» med noen av karakterene og det irriterte meg litt for boken er godt skrevet og handlingen god, sånn egentlig.

Jeg syntes at begge forfatterne skrev troverdig og med det mener jeg at de er gode på å skrive om hvordan det er å være ungdom, hvilke følelser de sitter med og hva de tenker,oppfører seg osv. Samtidig tar jo boken opp to viktige tema, homofili og psykiske lidelser, men likevel sitter jeg igjen med følelsen av at dette er en bok jeg kommer til å glemme fort, dessverre. Mens jeg leste den hadde jeg en helt grei leseopplevelse og måtte trekke på smilebåndet flere ganger men det var det. Jeg vet at flere av Greens bøker har blitt filmatisert og gjør denne det kommer jeg til å se den, bare får å få nyte synet av den eksentriske Tiny Cooper.

Andre som har lest boken og skrevet om den er langt mer positive til den enn jeg er: Ellikken, Lesmye og Tine.

 

 

HILSEN BEATHE

 

Bokanmeldelse: Ned til hundene av Helle Helle

Pocket ned til hundeneForlag: Oktober
Original tittel: Ned til hundene
Norsk tittel: Ned til hundene
Forfatter: Helle Helle
Oversetter: Trude Marstein
Format: Pocket
Sideantall: 155
Utgitt: 2008
Min utgave: 2013
Utfordring: 150 bøker på 1 år
Kilde: Kjøpt

 

 

 

 

 

 
 

Forfatter

Helle helleHelle Helle  er født i 1965 og er en dansk forfatter. Hun debuterte i 1987 under navnet Helle Krogh Hansen med en novelle som het Et blommetræ i en dansk avis.  Siden har hun skrevet flere noveller og gitt ut en rekke romaner og for flere av dem har hun både vært nominert til og vunnet en rekke priser.

 

 

 

 

 

Jeg hadde mitt første møte med forfatterskapet til Helle Helle i vår med hennes nyeste bok Hvis du vil, den havnet ikke helt til topps hos meg men det var noe med denne forfatteren jeg likte, noe med måten hun skriver og formidler på som gjorde at jeg bestemte meg for å lese flere bøker av henne. Neste bok ut  var Rødby-puttgarden som jeg likte bedre enn den første. Nå har jeg lest den tredje boken og jeg vil ha mer så man kan trygt si at Helle Helle har fått en ny tilhenger, og jeg har ambisjoner om å lese alt hun har gitt ut.

Ned til hundene handler om en kvinne med en trillekoffert som kommer til et fremmed  og øde sted ved havet. Hun er på søken etter et trygt sted å være. På dette stedet finnes det verken hotell eller steder hun kan overnatte og siste buss er gått og det er en orkan på vei. Det unge paret John og Putte får øye på kvinnen der hun sitter i busskuret og bestemmer seg for at hun kan være hos dem til hun finner seg en plass å bo. Kvinnen er navnløs men John og Putte kaller henne «Bente», og hun får ligge på sofaen deres. «Bente» er forfatter og har skrevet flere romaner, men lider for tiden av skrivesperre.

John og Putte er uføretrygdet etter at de ble skadet i en trafikkulykke for noen år siden men har små jobber innimellom for å spe på inntekten, og for tiden passer de hundene til Puttes onkel som er innlagt på sykehus. Puttes bror Ibber hjelper også til når han ikke jobber i radioen. I tillegg får vi møte naboen Elly, en eldre dame som av og til trenger litt hjelp og så er hun veldig nysgjerrig av seg.

Jeg skrår over veien, som om jeg vil ned til vannet, i stedet forsetter jeg forbi de to husene på andre siden av veien for Elly. I det første  er vinduskarmene fulle av skjell, sammenbrettede dyner uten trekk ligger på en benk inne i stua. I det neste er gardinene trukket for. Det er ikke noen søppelpose i stativet ved siden av døra i gavlveggen. Jeg går gjennom hagen og kommer ut på en liten eng med noen bjørketrær, store og små greiner overalt i gresset, en av stammene er knekt og ligger halvveis over en enorm trestubbe.
Jeg setter meg ned ved siden av stammen på stubben. Det er en sterk lukt av saltvann og tang, vannet er fullstendig rolig, grålig, eller så er det himmelen som speiler seg. Jeg husker ikke hvordan det henger sammen. Det er en våt kulde i luften, som slett ikke er ubehagelig. Noen svarte fugler ligger i vannet et  godt stykke ute.

S.72

 Ved første øyekast kan boken virke harmonisk men likevel så ligger det en smerte der som bare venter på å komme til overflaten.Det er en kort roman med korte kapitler, noe som gjør boken raskt å lese.I noen av kapitlene får vi vite mer om hva som skjedde med «Bente» før hun rømte hjemmefra og slik får vi bedre forståelse av hvorfor. Vi får også et innblikk i Johns og Puttes verden og hva som skjedde med dem når de ble skadet.
Og kanskje er det slik at det ikke bare var «Bente» som ble hjulpet i en vanskelig situasjon men at hun også bidro til å gjøre livet lettere for andre? Det var fint å lese om hvordan disse fremmede personene stilte opp for hverandre og hvordan de hjalp hverandre kanskje mye mer enn det de i utgangspunktet var klar over selv. Det er viktig å ha personer rundt en som bryr seg.
I likhet med flere andre som har skrevet om boken så har jeg lyst til å trekke frem hvor godt tittelen passer til det som skjer. Når jeg leste tittelen Ned til hundene for første gang fikk jeg ikke overraskende assosiasjoner til «å gå til hundene» -her er det snakk om personer det kommer til å gå skikkelig dårlig med. Og det er jo nettopp dette ubehaget man sitter med hele tiden mens man leser, man forventer at det skal gå personene ille, at de skal «gå i hundene». Mens de hver eneste dag tar på seg termodressen og skisokkene for å gå ned til hundene for å lufte dem og gi dem mat

Jeg har lenge likt stillferdige bøker men at jeg skulle like bøker hvor forfatteren utbroderer et vanlig og «kjedelig» hverdagsliv hvor det på overflaten kan virke som det ikke skjer noe som helst, vel det er jeg litt overrasket over selv også. Det er selvfølgelig mange ting å kjenne seg igjen i når forfatteren velger å fortelle sine historier på denne måten, og jeg liker det. Digger det rett og slett, og det er ikke kjedelig. Det blir heller ekte, nært og man blir godt kjent med karakterene.Og selvfølgelig så skjer det noe underveis selv om forfatteren har valgt å fortelle akkurat disse tingene på en noe mer dempet måte. Forfatteren har et fantastisk språk og beskriver stemningene rundt så fint, det er en fryd å lese.
Av de bøkene jeg har lest til nå så holder jeg denne som en favoritt, jeg syntes den hadde mer nerve enn de andre bøkene jeg har lest, men nå skal det sies at det kan godt være at jeg hadde likt Hvis du vil litt bedre enn jeg gjorde om jeg hadde lest noe av Helle Helle tidligere. Det skal ikke bli lenge til jeg leser neste Helle Helle bok og er det noen av dere ser ute som har lest bøkene hennes, i så fall, kom gjerne med tips til hvilken bok jeg «burde» lese.
Anbefales!!

Andre som har lest og skrevet om Ned til hundene: Ingalill, Randi , Groskro og Berit.

 

HILSEN BEATHE

 

 

 

 

Bokanmeldelse: Blondehuset av Heidi Bjørnes

BlondehusetForlag: Silke
Tittel: Blondehuset
Forfatter: Heidi Bjørnes
Format: Forhåndseksemplar- pocket
Sideantall: 295
Utgitt: 2015
Utfordring: 150 bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar – sommergave

 

 

 

 

 
 
 

Forfatter

 

Heidi-Bjørnes-högupp1595Heidi Bjørnes har samlet på historier hele livet. Ideen om å skrive en roman vokste langsomt frem, og hun trengte en liten dytt av en niese før historien om Blondehuset ble til. Forfatteren bor i Steinkjer og dette er hennes første roman.

 

 

 

 

 

 

 
 

Boken kom inn dørene sammen med høstkatalogen en  fredag for omtrent en måned siden og dagen etter var boken lest ferdig. Boken er skrevet av en av høstens debutanter og det er alltid ekstra spennende med nye forfattere.

Blondehuset er et gammelt hus som ligger innerst i en fjord og eies av 87 år gamle Mina, eller Hermine  som hun egentlig heter. Den skjønne gamle damen bor aldri alene i dette huset, for det er nemlig slik at hun holder det åpent for alle som av ulike grunner har behov for å søke tilflukt der. Hos Mina er de alltid velkommen.
Det bor tre personer der for øyeblikket i tillegg til Mina, og de har alle sin historie og det er dem vi får høre om i denne romanen. Anna som har en voksen sønn og som Mina ser på som sin egen familie, så har vi Lillian som har bodd i nitten år i blondehuset, hun har en meget dramatisk historie å fortelle. Og så er det Johan, som driver en garnbutikk som bor i blondehuset etter at huset hans brant ned.

I tillegg blir vi kjent med Egorbert som flytter inn i blondehuset når han kommer over kona og pianostemmeren i full aktivitet oppå pianoet. Og ikke minst er det Ellen som sliter i sitt ekteskap med Henrik og det var kanskje hennes og ikke minst Lillians historie som gjorde mest inntrykk på meg.

Anna og Mina står hverandre veldig nær og ofte sitter de sammen og prater, og Mina mimrer tilbake til tiden når hennes elskede Lennart levde. Alle som sitter sammen med Mina elsker å høre henne mimre tilbake til da hun var ung.Men nå har Mina fått alzheimers og blir stadig mer glemsk og det blir lenger og lenger mellom hver gang hun er helt seg selv.

 

Mina ser ut av det store karnappvinduet som vender ut mot fjorden. Den er nå blikkstille, etter de siste dagene med storm og uvær. Minnene er på plass. Lennart er på plass i minnene. Hennes eneste og store kjærlighet fra han kysset henne under epletreet for uendelig mange år siden. Alltid hun og Lennart.
Solstrålene treffer glasset med uttørkede pensler på bordet ved siden av et tomt staffeli. I nitten år har det stått ubrukt, men hun får seg ikke til å fjerne det.

S.19

Alle personene i denne romanen har sin historie, noen mer dramatisk enn andre og jeg har veldig lyst til å fortelle litt mer om Annas historie som kanskje ikke er den mest dramatiske av dem, men som jeg liker godt likevel. Anna er 48 år og singel, mor til Aleksander, og hun skal snart bli bestemor.  Anna er som nevnt den som står Mina nærmest, og når Mina spurte henne om å flytte tilbake til hjemstedet og bosette seg i blondehuset med henne så gjorde hun det.

 

Henrik kryper under dynen, legger hånden over det ene brystet hennes og gnir rundt. Hun lurer på om han tror det er en bolledeig, men lar han fortsette. Det er nå begjæret skal stige, men hun kjenner ingen signaler. Han trykker leppene mot hennes. Ellen prøver så godt hun kan å gjengjelde kysset, men det er som å kysse en pappkartong. Straks er oppvarmingen over, nå skal det knulles. Ellen tenker på morgendagen og alt som skal gjøres.
«Er det godt for deg?» Spørsmålet ble stilt med pesende stemme.
Ellen skjønte ar det er like før nå, så hun gjør en tapper innsats og stønner. «Mhmm. åh ja.»
Få øyeblikk senere ser hun bort på Henrik der han ligger med munnen åpen. Dype, tilfredse snorkelyder unnslipper ham. Da Ellen omsider faller inn i en urolig søvn, kommer drømmene. Hun springer barnbeint på en strand med en leende Tormod etter seg. Vinden bærer ordene tullejente, raklejente inn i hodet hennes.

S.120

For en skjønn bok dette var! Har du fått den inn dørene du også så ikke nøl med å ta fatt på den men les den nå! Det er en lettlest bok og den har et godt driv fra første til siste side. Her får man både dramatikk, triste skjebner, hemmeligheter som blir rullet opp i dagen, forelskelser og nye starter i livet.
Forfatteren har gitt alle karakterene nok kjøtt på beina slik at de fremstår som virkelige og troverdige personer. Her skjer det ingenting som ikke kan skje eller skjer i virkeligheten også, og alle kunne sikkert trenge et hus som blondehuset en eller annen gang i løpet av livet. En trygg havn å være i når det stormer som verst.

Forfatteren skriver med en slik lunhet og varme, og hun har skapt karakterene slik at en bare må bli glad i dem og en sitter å håper at det går bra med dem alle sammen til slutt. Jeg skulle gjerne gitt hver og en av karakterene et avsnitt hver i denne omtalen for det hadde dem fortjent men jeg vil ikke ødelegge leseopplevelsen for deg som ikke har lest den ennå. Jeg storkoste meg med denne boken som må passe godt som ferielektyre, og jeg sier bare løp og les!
Skrev omtalen ferdig for en måned siden men ennå  husker jeg store deler av handlingen i boken, så den har gjort inntrykk på meg på en eller annen måte. Som sagt, en skjønn bok som jeg anbefaler deg å lese om du vil ha en lettlest  og fengende historie.

 

HILSEN BEATHE

.

elisemundal.com

Blomster, Bobler & Bøker

En blogg om bøker

Alettesbokverden

En blogg om bøker

Mellom bokstablene

En blogg om bøker

Nye Muriel

Farger og fugler, fantasi og frihet

Marta Breens blogg

Hele Norge baker ikke

Sukkerrør

En blogg om bøker

Alureliterature

En blogg om bøker

Labbens bokblogg

There is no surer foundation for a beautiful friendship than a mutual taste in literature - P.G. Wodehouse

amylin's book chatter

En blogg om bøker

The Girl Who Reads

En blogg om bøker

Stjernekast

En blogg om bøker

Tjuetre 06.Com

En Bergenser leser bøker

rettfrahjerteblog.wordpress.com/

Straight from my heart

Kulturbloggen til guffen

En blogg om bøker

ebokhylla mi

En blogg om bøker

Bokelskerinnen

Med blikket på aktuelle bokutgivelser i inn-og utland

forfatterwannabe

Engeline snart 50 - ærlig, uredd og imperfekt <3 Drømmer om min bok i din bokhylle

Tea, Books & Gilmore Girls

En blogg om bøker

Forfatterfrue

Der ting som kyss og nyslått gress, sveler og nakne netter får plass. Men også motet til å kjempe, reisen fra syk til friskere og evnen til å "leve med".

Astri utan D

Film. Bøker. Musikk. ++

Alt du vet er feil

En blogg om bøker

Heges bokverden

En blogg om bøker

Endast Eböcker ...

En blogg om bøker

koffiehart

En blogg om bøker

Lesenyter

En blogg om bøker

Stine Friis

Veien mot et bærekraftig liv

✰ Skorpionen's hjørne

En blogg om bøker

Ariel

En blogg om bøker

Tones bokmerke

En blogg om bøker

Kort møte

Run mad as often as you choose, but do not faint

Les! Lue!

Norsk litteratur på finsk og finsk litteratur på norsk - Norjalaista kirjallisuutta suomeksi ja suomalaista kirjallisuutta norjaksi

Huset ved sjøen

Tanker om laust og fast

Hilsen fra Muscat!

En blogg om livet mitt i Oman

Lottens Bokblogg

Lottens tankar och funderingar om berättande i litteratur och film

lesehestkokken

bøker, vin & mat

My Criminal Mind

~En Bokblogg

Elise Cathrin

Alltid på eventyr med ei bok i handa!