Bokanmeldelse: Hvorfor spurte de ikke Evensen? av Lene Lauritsen Kjølner

evensenForlag: Schibsted
Tittel: Hvorfor spurte de ikke Evensen?
Forfatter: Lene Lauritsen Kjølner
Format: Innbundet
Sideantall: 271
Utgitt: 2015
Utfordring: 150 bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar

 

 

 

 

 

 
 

Forfatter

Lene Lauritsen Kjolner (c) Espen Winther FARGE

Lene Lauritsen Kjølner er 52 år og er fra Tønsberg. Hun har blant annet jobbet i flyselskap. I 1995 skrev hun teksten til en av sangene i Melodi Grand Prix.Hun  jobber også med teksting for tv og markedsføring. Hun debuterte i fjor med krimromanen Høyt henger de.

 

 

 

Siden jeg storkoste meg med den første boken om Olivia Henriksen for litt over 1 år siden så var det med en viss spenning jeg tok fatt på bok nummer to i serien om henne. og de andre på dette idylliske stedet kalt Ankerholmen.
 

Olivia Henriksen er privatdetektiv og tar de fleste saker men jobben hennes består for det meste i å overvåke utro ektefeller. Men som man  får vite allerede i prologen så ligger det en død mann i sjøen like ved et skjær ved Ankerholmen seilerforening og det tar ikke lang tid for det kommer på det rene at det er SV- politikeren Arne Gustavsen. Og siden Olivia er i overkant nysgjerrig klarer hun ikke å holde seg unna når hun får nyss i hva som har skjedd med SV-politikeren og drar avgårde til åstedet med det samme, dermed blir hun dradd inn i drapssaken som inneholder både miljøpolitikk, kyniske forretningsmenn og skitne affærer.
Olivia har et oppdrag for utelivskongen Sebastian Moe da han har funnet ut at konen Turid har et forhold til en av byens lærere, og han var på kontoret hennes når hun fikk telefon angående Gustavsen.
Slik gikk det til at han ba henne om å finne ut hva som hadde skjedd med Gustavsen og hvem som stod bak.
Olivia er ikke vond å be for det betyr at hun får mer kontakt med den fine politimannen Torstein som hun har smådatet litt den siste tiden.

Nå kunne jeg leve av å oppklare saker som stort sett omhandler utro ektefeller, ansatte med tvilsom moral og forsikringskunder med lemfeldig omgang med sannheten. Det var mye av den første varianten. Sørgelig mye, faktisk. Riktignok hadde jeg for lengst kommet over å ha blitt sveket av min tidligere diplomatektemann, Erik, men jeg kom nok alltid til å kjenne på en rettferdig harme når det gjaldt ekteskapsbrudd. Og kanskje en liten usikkerhet overfor menn. Men ikke mer enn at jeg kunne la meg grundig sjarmere av enkelte eksemplarer av arten. Nesten like mye som årene før Eirik.
Torstein, for eksempel. Min fantastiske politimann Torstein. Vel, han var ikke «min» andre steder enn i min egen tankeverden.

S. 15

Det går ikke lang tid før det blir klart at det er mange som kunne ønsket livet av den godeste Arne Gustavsen for både i jobbsammenheng og privat har han klart å skaffe seg mange uvenner. Som den miljøaktivist han var så var han i mot ulike utbygginger som kunne ført til mye mer penger i kassen for mange av byens næringslivstopper og utbyggere, og privat var han meget glad i damene og var ikke redd for å vise det.
Kragevik, en av byens næringslivstopper skulle innvie sine nyeste hytter og hadde arrangert Mona, venninne av Olivia og eier av Havnehotellet, til å servere gjestene. Olivia hadde for lengst takket ja til å være med å hjelpe. Når nyheten om Gustavsens død kom gjorde Kragevik det om til en innvielsesfest / minnestund for ham og inviterte både hans ekskone Ulla, og nåværende elskerinne Gudrun.

 

Jeg tror det begynte med noe Gudrun mumlet lavt til Ulla. I forbifarten, mens hun var på vei bort mot Mona for å friske opp glasset sitt. Jeg hørte ikke bemerkningen, til det sto jeg for langt unna, men den førte til at Ulla Gustavsen ble stående med halvåpen munn og stirre himmelfallen etter Gudrun. Gudrun, på sin side, grep et friskt glass fra Monas brett og snudde ryggen til Ulla med all den verdigheten hun kunne framvise. Litt vanskelig med all den alkoholen innabords, men hun forsøkte i hvert fall.
«Du er ikke sann» ropte Ulla da hun åpenbart fikk summet seg. Stemmen var høy nok til å overdøve Gyldne Tiders sommartider og tiltrekke seg de flestes oppmerksomhet

 

s. 85

 

I tillegg til drapssaken Olivia ble dradd inn i og oppdraget hennes for Sebastian Moe så skjer det flere ting i livet hennes, blant annet i hennes forhold til politimannen Torstein uten at jeg skal røpe noe her.
Jeg holdt nesten på å glemme lille Dino for han er jo med denne gangen også, lille vofsen.
Dette var en veldig underholdende  roman og kanskje ikke fullt så morsom som den første. Olivia var sitt gamle jeg med den nysgjerrigheten og ikke minst pågangsmotet som hun viste i den første boken.
I slike type bøker er det alltid kjekt å sitte å gjette underveis hvem gjerningsmannen er og det er ikke alltid like enkelt når det viser seg at det er ganske mange som kan ha og har motiv for å utføre ugjerningen. Denne gangen fikk jeg ganske tidlig en liten mistanke men helt sikker kunne jeg jo ikke være.

Som den håpløse romantiker som jeg er så savnet jeg litt mer av forholdet mellom Torstein og Olivia, håper at det blir litt mer av det i neste bok ( Jada, jeg vet det er krim og ikke en romantisk serie jeg leser) Boken er lettlest,men skal jeg være veldig pirkete så var det enkelte steder hvor det «hakket» litt og jeg måtte lese setninger flere ganger for å få alt med meg, det er ikke alltid jeg legger merke til slike ting eller jeg velger å overse dem, men her reagerte jeg litt på dem. Bortsett fra det så var det fin flyt og boken hadde et godt driv med få eller ingen dødpunkter underveis. Boken hadde mange bikarakterer men ikke flere enn at det gikk fint å holde styr på dem,og for det meste var det venninnen Mona, broren Oskar og utelivsbaronen Sebastian Moe vi fikk høre om. Dette er en kosekrim eller en såkalt klassisk krim uten mye blod og gørr, og det er spennende og være med å løse krimgåten sammen med Olivia.

Jeg koste meg med boken og den var lest på et blunk så man kan vel si at det var en pageturner i så måte, den nådde ikke helt opp mot den første boken i mine øyne men likevel så var det en en fin krimbok og det var veldig kjekt å møte Olivia, Dino, Oskar og de andre igjen, og jeg ser frem til å møte Olivia igjen i neste bok. Håper at forfatteren er i gang med nye krimgåter fra Ankerholmen.
Anbefales!

 

 

 

HILSEN BEATHE

 

 

 

Sendt av

Så kjekt at du fant veien til bloggen min! Her finner du omtaler og annet bokrelatert stoff

13 thoughts on “Bokanmeldelse: Hvorfor spurte de ikke Evensen? av Lene Lauritsen Kjølner

  1. Veldig artig å lese omtalen din Beathe. Disse bøkene har jeg ikke våget meg på, har følt at de ligger litt på kanten av det jeg kan «tåle» med min kresne humoristiske sans og avsmak for det helt søte. Merker jeg er på nippet til å ombestemme meg, men vil nok velge den første boken først. Håper du har en fin pinse 🙂

    Lik

    1. Litt usikker på om dette er bøker for deg, denne var ikke like morsom som den første boken men jeg måtte flire flere ganger så noe er det jo. Det er lite for ikke å si ingen gørr og blod i disse bøkene så hardbarka er det ikke men ikke sukkersøtt heller vil jeg si. Det er jo bare å prøve seg så der du jo fort om det er noe som er lesbart for deg eller ikke. Her har det gått i litt vårrengjøring og damen har begynt å gå tur, måtte jo innvie de nye joggeskoene mine 😉 og litt lesing har det blitt tid til, det er verre med skrivingen om dagene.

      Lik

  2. Du kjenner jo lesesmaken min, så jeg stoler på deg. Mine nye joggesko står og samler støv, men jeg sier hele tiden at når det slutter å regne skal jeg ut å gå.

    Lik

    1. Hehe… kjenner til det der. Patrick har blitt veldig flink å gå tur og er ute både morgen og kveld, jeg var ute å gikk grytidlig en morgen men det ble med den ene turen foreløpig men jeg satser på at det blir i hvert fall 2 turer i løpet av uken. Ble omtrent sengeliggende i flere dager etter økten jeg hadde så jeg må nok starte noe roligere men et sted må jeg jo begynne.

      Lik

  3. Denne ser jeg frem til å lese, men jeg har ikke fått den enda. Godt at du likte den (leste ikke hele greia siden jeg selv skal lese boka, men skummet konklusjonen, greide ikke å dy meg vet du)

    Lik

  4. Jeg har spekulert litt på å lese disse, men foreløpig er ventebunken med bøker blitt så høy at de får nok vente en stund til. Håper du har fine dager, klem fra Anette 🙂

    Lik

  5. Morsomt å lese kommentarene her…he he… Vil bare på det sterkeste tilbakevise at jeg er sukkersøt – huff a meg 🙂 Ellers er det kanskje lagt mer vekt på plottet i bok 2 – det er kanskje derfor den oppfattes av Beathe som mindre morsom enn den forrige. Selv om jeg ikke er helt enig i akkurat det! Ha en fin helg 🙂

    Likt av 1 person

    1. Sukkersøtt er det ikke, minner mer om klassisk krim og det er noe som jeg liker veldig godt og jeg har skikkelig sansen for Olivia 🙂 Kanskje hun fremstod som mer «klønete» i den første boken enn hun gjorde i denne, og at det var det jeg syntes var morsomt i den første boken, men episoden med svømmebassenget var jo veldig fin da! Jeg gleder meg til å følge Olivia og ser så absolutt frem til å møte henne igjen ute i skjærgården! Ha en fin helg du også!

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s