Bokanmeldelse: Mississippis døtre av Deborah Johnson – Lanseres i dag!

Mississippis døtre
Forlag: Pantagruel
Original tittel:The magic secret
Norsk tittel: Mississippis døtre
Forfatter: Deborah Johnson
Format: Ebok
Sideantall: 183
Utgitt: 2013
Min utgave: 2015
Utfordring: 150 bøker på 1 år
Kilde: Pdf-fil tilsendt fra forlaget

 

 

 

 
 

Forfatter

deborah johnson

Deborah Johnson er født i Missouri og er en amerikansk forfatter. Mississippis døtre er forfatterens sjette bok, hun har tidligere gitt ut fire bøker under navnet Deborah Johns. I tillegg har hun tidligere vært redaktør for Genesis Press i Columbus og direktør for Colom Foundation. Hun har også jobbet for Vatikanet Radio i Roma.

 

 

 

 

 

 

 

Denne boken leste jeg i april men valgte å vente med omtalen til boken var lansert her i Norge, og det gjør den i dag så da passet det fint med en liten omtale. Dette var mitt første møte med forfatteren men siden jeg liker bøker med handling fra sørstatene så er jeg nysgjerrig på de andre bøkene hun har skrevet, i hvert fall den som heter The air between us .

Mississippis døtre handler om Regina Mary Robichard fra New York, en svart kvinnelig jurist  som jobber ved NAACP Legal Defence Fund, en ledende borgerretthets organisasjon og advokatfirma. NAACP står for National Assosiation for the Advancement of Colored People. Handlingen er lagt til 1945. Regina har hele livet opplevd urettferdighet fordi hun er kvinne, svart og jurist,et yrke som folk mente var meget upassende for henne. Til tross for hennes lidenskap for å endre på urettferdighetene hun og andre ble utsatt for stod kampen på stedet hvil, inntil en sak fra Mississippi dukket opp og hun ble sendt dit for å etterforske.

Saken fra Mississippi handler om drapet på den svarte, meget høyt dekorerte krigshelten,løytnant John Howard Wilson. Når han satt på bussen på vei hjem fra krigen nektet han å reise seg for å gi plassen sin til en hvit, tysk fange som kom på ved en fangeleir i Mississippi. Han ble dradd ut av bussen og drept, en hvit storjury dømmer drapet til å være en ulykke og dermed blir ingen straffet.

Fikk deg!
Joe Howard Wilson rykket til, og hendene hans for opp mot ansiktet, vider nedover kroppen, i søken etter pistolen. Han famlet, undersøkte, ba en bønn. Sjekket for å forvisse seg om at han var våken, at det som hadde skjedd i skogen i Italia, alle drapene, var over. Sjekket for å forvisse seg om at det ikke var nå det skjedde.
«Går det bra med deg, mister? Trenger du hjelp?»
Trengte han hjelp?
Han åpnet øynene, men han vendte dem ikke mot stemmen, svarte ikke, for det var et barns stemme. Mild,slik L.C.s stemme hadde vært i drømmen. Men Joe Howard ville ikke tilbake til drømmen. I stedet la han hånden på noe hardt rett foran seg og innså at det ikke var noe mer truende enn et vindu, at dette vinduet befant seg på en buss på vei gjennom Alabama til Mississippi, at han var på vei hjem.

s. 1

Faren til Joe, Willie Willie tar naturlig nok dette meget tungt. Han jobber for en Mary Pickett Calhoun   og det er hun som henvender seg til NAACP for å få hjelp. Hun blir imidlertid noe reservert når det viser seg at det ikke er lederen for NAACP ,Thurgood Marshall som kommer men en svart kvinnelig jurist. Regina på sin side er meget begeistret for å komme dit for M.P. Calhoun er nemlig forfatteren bak yndlingsboken hennes «Den magiske hemmeligheten» som forøvrig har en meget sentral rolle i denne romanen.

Willie Willie bor i en liten hytte(et skur) nederst i hagen til Mrs.Calhoun og det er der Regina skal bo i de to ukene hun har til rådighet til å etterforske drapet. Noe som ikke er lang tid for som hun skal få merke står ikke akkurat folk i kø for å hjelpe henne med å løse mordgåten, særlig ikke når det er sønnen til en høytstående person som står bak.

«Du kjenner til Fikk deg!, gjør du ikke, fra den magiske boken?»
Regina nikket, og Peach nikket sammen med henne, det lange, kurvede arret på kinnet hennes ble fanget opp i gløden fra parafinlampen. «Dette Fikk deg! er virkelig skjønner du, det har dype røtter. Og alle har vi noe av det i oss, avhengig av livet vi lever, lite eller mye. Noe som blir gjort mot oss, noe vi gjør, alt det skjulte der inne som venter på å bykse ut. Slik som i boken da magnoliarøttene brøt seg opp gjennom fortauet, og når de først hadde brutt seg opp, er det ingenting du kan gjøre for å rette det opp igjen, gjøre det vakkert, med mindre du hogger ned treet. Det er det Fikk deg! dreier seg om, Miss Regina, i denne boken og i livet. Det du har gjort, må du stå inne for. Alt kan fortsatt se bra ut på overflaten, men det jobber seg opp. En dag, når du mint venter det, roper det ut Fikk deg!. Da må du bare ta det, eller så tar det deg.»

S. 121

I tillegg til de nevnte karakterene så får vi i romanen møte en gammel svart dame ved navn Peach        og hun fikk jeg skikkelig sansen for, en herlig person. Hun er forøvrig den samme Peach som som er med i «romanen i romanen» og hun bor langt inni  skogen, som har samme navn som skogen i den magiske hemmeligheten.

Forfatteren hadde når hun begynte å skrive boken fire personer fra virkeligheten i tankene når hun skrev, som for eksempel John Howard Wilson har hun hentet inspirasjon til hos sin egen bestefar som var i hæren og kjempet i den andre verdenskrig.
Sjefen til Regina, Thurgood Marshall har faktisk jobbet ved NAACP i flere tiår og var en av bestefarens helter.
Inspirasjon til karakteren Regina Mary Robichard er Constance Baker Motley, som blant annet var den første kvinnelige afroamerikanske føderale dommer. Hun jobbet ved NAACP og ble faktisk sendt avgårde til Mississippi, men for å delta i en rettergang vedrørende lik lærerlønn for svarte og hvite, dette var i 1949. Hun var advokat, aktivist og senator. Hun døde i 2005, 84 år gammel.

Foto: lasentinel.net
Foto: lasentinel.net

Kunne sikkert skrevet en hel del mer, jeg blir alltid så giret når bøker er basert på mennesker som faktisk har levd og det er så kjekt å finne ut mer om personene karakterene er basert på eller inspirert av. Men jeg før jeg avslutter omtalen skal jeg fortelle litt om hva jeg syntes om boken.

Jeg ELSKER bøker med handling fra sørstatene og har temaer som raseskillet og slavehold,utrolig interessant å lese om. Jeg ser på serien «Hvem tror du at du er?», både den norske og amerikanske, ved den amerikanske versjonen hender det titt og ofte at de som skal lete etter forfedrene sine får vite at tidligere familiemedlemmer har eid slaver og man kan se at dette går veldig inn på dem og det forstår jeg veldig godt. Nå handler ikke denne boken om slavehold men om forholdene de svarte levde under selv lenge etter at alle slaver var frigitt.

I romanen kommer det tydelig frem hvilke ulikheter som rådet på denne tiden og det meste har vi vel forsåvidt hørt før. Som for eksempel egne innganger for svarte, ofte på baksiden om det i det hele tatt var adgang for dem, og de hadde egne drikkefonter. En annen ting jeg la merke til var når Regina og M.P.Calhoun  en av de første gangene de møttes hadde på seg samme type jakke, så gikk M.P. inn å skiftet, og hun virket overrasket over at Regina hadde råd til denne typen klær.

Romanen er lettlest og det er et godt driv gjennom hele romanen og til tider ble det meget spennende. At forfattere skriver «en roman i romanen» virker som en vanskelig oppgave men dette har Johnson løst på en utmerket måte, det eneste er at jeg sitter igjen og har lyst til å lese boken i boken. Den handler forøvrig om barn av ulike raser som leker sammen, og det skjer ting etter hvert som ikke skulle skjedd i den magiske hemmeligheten.

Jeg må bare nevne det flotte coveret på boken, det gjenspeiler kanskje ikke handlingen for den er langtfra så idyllisk som coveret skulle tilsi, men utrolig flott med nydelige farger. Vel,det er en Magnoliaskog i boken så helt galt er det heller ikke. Dette var en noe annerledes sørstatsroman enn de jeg har lest før og det likte jeg godt for det ble fra et litt annet perspektiv. Jeg blir alltid så engasjert og kjenner jeg blir irritert å lese om de urettferdigheter som de ble utsatt for og  hendelsen med soldaten Joe skjedde ti år før Rosa Parks nektet å reise seg for en hvit på bussen.
Om Regina fikk gjort jobbet sin og satt den skyldige på tiltalebenken, og om hun kom nærmere drømmen sin om likhet for alle det sier jeg ingenting om for den som leser får vite.
Men jeg kan nevne at jeg likte karakteren Regina veldig godt og jeg står som alltid på samme side som de som blir urettferdig behandlet for det er nemlig noe av det verste jeg vet om. Merker at jeg kunne skrevet mye mer, om for eksempel foreldrene til Regina som begge er kjente personer dog av høyst ulike grunner. Kunne også ha tatt opp hvordan forholdet mellom Regina og M.P. Calhoun utviklet seg. Men for at dette ikke skal bli en hel liten roman så er det vel på tide å sette en liten strek, og heller henvise til boken i sin helhet.
Anbefales!

HILSEN BEATHE

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s