Monthly Archives: mai 2015

Oppsummering for mai

Det er rett før vi må si farvel til mai for denne gang men før vi ønsker juni velkommen er det på tide med en liten oppsummering av måneden vi snart legger bak oss. Hva er lest og har det kommet nye bøker i bokhyllen?

Bøker lest

Ved opptelling har jeg lest 8 bøker, noe jeg overhodet ikke er fornøyd med når planene er å ligge på rundt 12. Det nærmer seg halvveis i bokåret 2015 og om jeg skal klare å lese 150 bøker i år så skulle jeg ha lest ca 62 frem til nå, jeg har lest 47 og dermed ligger jeg bakpå med ca 15 bøker. Jeg må trolig justere tallet litt i slutten av neste måned om jeg ikke får opp dampen litt. Her er bøkene jeg leste i mai.

  1. Kunsten å forelske seg – Cecelia Ahern
  2. Jordmoren fra Hope River – Patricia Harman
  3. Det falne landet- Patrick Flanery
  4. Unge werthers lidelser – Johann Wolfgang Goethe
  5. Hvorfor spurte de ikke Evensen – Lene Lauritsen Kjølner
  6. Navnebroren – Jhumpa Lahiri
  7. Alltid redd – Anne Lise Strand

Den åttende boken er et manus av en bok som ikke er gitt ut ennå, noe jeg håper den blir for det var en bra bok. Det er det andre manuset jeg leser og det er utrolig spennende og kjekt å få være med på, blir artig å se de ferdige resultatet når disse foreligger.

Bokbloggerprisen 2015

To av bøkene jeg leste denne måneden kvalifiserer for BBP 2015 og det er Hvorfor spurte de ikke Evensen? av Lene Lauritsen Kjølner og Alltid redd av Anne Lise Strand.

Manbooker / 1001-bøker

To av bøkene jeg leste i mai var fra 1001 listen og det er jeg rimelig fornøyd med.

Bøker omtalt

Her har jeg mye å jobbe med for kun 3 av 7 bøker er omtalt denne måneden, det kan bare bli bedre. Omtalen på Alltid redd legger jeg ut litt senere i dag.

Bøker påbegynt

I går kveld kom jeg endelig i gang med Oryx og Crake av Margaret Atwood

Bøker kjøpt

Heller ikke denne måneden klarte jeg å la være å kjøpe bøker og 8 nye fant veien hjem. Kun èn bok er kjøpt til full pris og da har jeg ingen dårlig samvittighet for at det ble en liten bunke også denne måneden.

Her er bøkene jeg kjøpte meg i mai

  1. Herr Han – Hwang Sok-Yong
  2. Verden av i går – stefan Zweig
  3. Med livet foran seg – Èmile Ajar
  4. Om forlatelse – Margaret Skjelbred
  5. Billedhuggerens datter & Den ærlige bedrageren i èn bok – Tove Jansson
  6. Når du ser meg – Siri Hustvedt
  7. Det forbudte barnet – Katherine Webb
  8. Utrenskning – Sofi Oksanen

Fra bok til film

Ingen denne måneden.

Kort fortalt

  • Lest 8 bøker – Ikke strålende fornøyd
  • Omtalt 3 av 7 bøker – Det kan bare bli bedre
  • Begynt på 1001-listen og lest 2 bøker – Må si meg fornøyd med det

 
 

Ser fremover mot juni

Jeg har ingen spesielle planer for denne sommeren når det gjelder lesingen, men jeg håper at jeg får opp dampen noe, ikke fordi jeg absolutt MÅ nå målet om 150 bøker, men fordi det er så mange bøker jeg gjerne vil lese.
Jeg har egentlig tid til å lese mer enn det jeg gjør, må bare slutte å «surre» bort tiden men det er visst mye vanskeligere å få til enn jeg trodde.
Nå skal jeg bruke litt tid på å finne ut hvilke bøker jeg skal lese i sommer, ikke alle selvfølgelig men noen av dem. Liker å ha planer på ting men om de blir gjennomført er en helt annen sak.

 

HA EN FIN LESEMÅNED I JUNI

 

HILSEN BEATHE

Kommende bøker for juni & juli

Vi er snart ferdig med mai og det er på tide å se på hvilke bøker som kommer ut de to neste månedene. Det begynner å nærme seg en ny bokhøst men i mellomtiden kan vi glede oss over de bøkene som faktisk blir gitt ut før den tid. Som vanlig har jeg kun tatt med de bøkene som blir gitt ut og som jeg selv kunne tenke meg å lese, det er dermed ikke en fullstendig oversikt over alle utgivelser.

Dette blir forøvrig det siste «kommende bøker for…» innlegget slik det fremstår i dag, jeg tenkte å gjøre det på en litt annen måte til høsten. Og det er ikke så veldig mange bøker med denne gangen men en fin oppladning til kommende bokhøst og på slutten av innlegget har jeg tatt med noen titler som jeg ser frem til denne høsten.

 

JUNI

 

Dette virker som en skikkelig sommerbok og måtte på «ønske-lese-listen»

en sommer til leie

Litt om boken: Ellis, Julia og Dorie. Bestevenninner siden barneskolen. Nå er de midt i 30-årene og befinner seg plutselig i et veiskille både i livet og i kjærligheten. Alle tre har de noe de flykter fra og alle tre har de hemmeligheter de bærer på – både for hverandre og omverdenen. En måned i et leid feriehus ved sjøen er kanskje akkurat hva jentene trenger.
Den svært tiltalende utleieren og innlosjeringen av en mystisk, fremmed kvinne gjør ferien hakket mindre kjedelig og avslappende enn hva venninne først hadde tenkt.
Sammen utgjør de fem personer som opplever å spørre seg selv om alt det de har tatt for gitt i livet. Fem personer på en reise som vil få de til å røpe sine hemmeligheter og tilgi. Fem personer som trenger et hav av forandring, og en måned i et leid sommerhus kan kanskje gi dem akkurat det de trenger.

 

Jeg har ikke lest de andre bøkene til Horst ennå men siden planene er der så måtte denne komme på listen, jeg likte forresten omslaget på denne veldig godt.

blindgang

Litt om boken: Sammen med sin ettårige datter Maja flytter alenemoren Sofie Lund inn i huset hun har arvet etter morfaren. Morfaren var en vanskelig og beryktet mann, og Sofie har betalt noen for å vaske og tømme huset for alt han etterlot seg. Det eneste som står igjen, er en låst safe boltet til gulvet i kjelleren.
Det ligger noe i safen, noe som skal overraske ikke bare Sofie Lund, men alle på politihuset i Larvik. Et funn som skal sette fart i en sak som har plaget førstebetjent William Wisting lenge, og som har gjort ham til gjenstand for kritikk både internt og i mediene.
Nå øyner Wisting en åpning, en mulig vei å gå. Men da må han gå på tvers av alle lojalitetsbånd og undergrave tilliten til etaten han selv er en del av. 

 

Denne har jeg hørt veldig mye bra om og blant annet så blir den sammenlignet med «Gone girl» som jeg likte veldig godt.

Piken på toget

Litt om boken: Rachel tar det samme toget hver dag. Fra toget ser hun det samme paret spise frokost på verandaen sin. Hun kaller dem Jason og Jess, og de virker så glade. En dag ser hun en annen person i hagen. Kort tid etter er Jess på nyhetene. Hun har forsvunnet.
Rachel trekkes mot etterforskningen og prøver å bidra. I stedet blir hun selv mistenkt. Kastet ut i en verden full av svik, hemmeligheter og bedrageri, må hun konfrontere fortiden sin.
Tre kvinner, tre menn, knyttet sammen gjennom ekteskap eller utroskap. Hver av dem kan klandres for noe. Men bare en av dem er en morder i denne psykologiske thrilleren om sårbarhet og besettelse. Piken på toget er en illevarslende og sammenfiltret historie om jakten etter sannheten.

 

Noveller er aldri å forakte og denne samlingen virket veldig interessant.

jødiske fortellinger

Litt om boken:  Eva Scheers store livsprosjekt var å bevare og formidle den jødiske kulturarven og fortellertradisjonen som nesten ble utradert av Holocaust. Hun mistet mange nære familiemedlemmer i Auschwitz, blant dem bestemoren Golde, matriarken fra Litauen som hadde fortalt så mange eventyr og fortellinger over kjøkkenbordet på Grünerløkka. I en rekke bokutgivelser på 70- og 80-tallet gjenfortalte og gjendiktet Eva Scheer bestemorens fortellinger og delte dem med et norsk publikum. Denne boken samler noen av Scheers beste fortellinger og aktualiserer hennes livsprosjekt på nytt.

 

JULI

Denne skal komme i slutten av juli og det norske omslaget er ikke lagt ut enda og dermed legger jeg ved den engelske versjonen.

the-life-list

Litt om boken:  Brett har for lengst glemt den gamle listen hun som tenåring laget seg over mål i livet: «lære fransk, dra til Paris, skaffe seg hund, finne kjærligheten, få barn, hjelpe de fattige, få et fint hus» osv.
Nå er hun 34 år og har tilsynelatende alt: en god jobb i det veldrevne familiefirmaet og en stor leilighet der hun bor sammen med kjæresten. Når moren dør, blir Bretts verden snudd på hodet. I stedet for at hun blir utpekt som ny direktør for familiefirmaet, får hun fyken, og før hun får sin rettmessige arv, har moren bestemt at hun må fullføre de resterende punktene på listen.
Brett, som er knust av sorg, kan ikke forstå hvorfor moren har gjort dette mot henne. Dessuten er det ikke alle punktene som lar seg fullføre. Hvordan skal hun for eksempel klare å etablere et forhold til faren sin, som døde for flere år siden? Og hvorfor har ikke moren strøket over «finne kjærligheten»?

 

Det var disse som jeg kom over denne gangen og jeg har sett på noen av bøkene som kommer utover høsten.

Vi kan blant annet glede oss til følgende bøker: Kistemakeren av Frode Granhus, Etter deg av Jojo Moyes- forfatteren bak Et helt halvt år og Den ene pluss en. Det kommer også en bok som heter Det vokser et tre i Brooklyn av Betty Smith og den boken ble filmatisert på 40- tallet en gang så det er en gammel bok. Mariana Fiorato kommer med en ny bok som heter Beatrice & Benedikt, og Ida Hegazi Høyer kommer med en ny bok og den heter Fortellingen om øde. Forfatteren bak Drep ikke en sangfugl kommer ut med en ny bok og den har fått navnet Sett ut en vaktpost.

Videre kommer forfatteren bak Kunsten å høre hjerteslag ut med en ny bok som heter Hviskende skygger. Simon Stranger kommer også ut med en ny bok og den heter Det som en gang var jord. Forfatteren bak Stoner rakk  skrive flere bøker før han døde og til høsten kommer boken Butcher`s crossing. Forfatteren bak Indias datter, Shilpi Somaya Gowda, kommer også ut med en ny bok som heter Gyllen sol. 

I tillegg til disse så er jeg sikker på at det kommer mange flere spennende og interessante bøker, så det blir helt sikkert veldig mye å glede seg til denne høsten også.

 

HILSEN BEATHE

Bokanmeldelse: Hvorfor spurte de ikke Evensen? av Lene Lauritsen Kjølner

evensenForlag: Schibsted
Tittel: Hvorfor spurte de ikke Evensen?
Forfatter: Lene Lauritsen Kjølner
Format: Innbundet
Sideantall: 271
Utgitt: 2015
Utfordring: 150 bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar

 

 

 

 

 

 
 

Forfatter

Lene Lauritsen Kjolner (c) Espen Winther FARGE

Lene Lauritsen Kjølner er 52 år og er fra Tønsberg. Hun har blant annet jobbet i flyselskap. I 1995 skrev hun teksten til en av sangene i Melodi Grand Prix.Hun  jobber også med teksting for tv og markedsføring. Hun debuterte i fjor med krimromanen Høyt henger de.

 

 

 

Siden jeg storkoste meg med den første boken om Olivia Henriksen for litt over 1 år siden så var det med en viss spenning jeg tok fatt på bok nummer to i serien om henne. og de andre på dette idylliske stedet kalt Ankerholmen.
 

Olivia Henriksen er privatdetektiv og tar de fleste saker men jobben hennes består for det meste i å overvåke utro ektefeller. Men som man  får vite allerede i prologen så ligger det en død mann i sjøen like ved et skjær ved Ankerholmen seilerforening og det tar ikke lang tid for det kommer på det rene at det er SV- politikeren Arne Gustavsen. Og siden Olivia er i overkant nysgjerrig klarer hun ikke å holde seg unna når hun får nyss i hva som har skjedd med SV-politikeren og drar avgårde til åstedet med det samme, dermed blir hun dradd inn i drapssaken som inneholder både miljøpolitikk, kyniske forretningsmenn og skitne affærer.
Olivia har et oppdrag for utelivskongen Sebastian Moe da han har funnet ut at konen Turid har et forhold til en av byens lærere, og han var på kontoret hennes når hun fikk telefon angående Gustavsen.
Slik gikk det til at han ba henne om å finne ut hva som hadde skjedd med Gustavsen og hvem som stod bak.
Olivia er ikke vond å be for det betyr at hun får mer kontakt med den fine politimannen Torstein som hun har smådatet litt den siste tiden.

Nå kunne jeg leve av å oppklare saker som stort sett omhandler utro ektefeller, ansatte med tvilsom moral og forsikringskunder med lemfeldig omgang med sannheten. Det var mye av den første varianten. Sørgelig mye, faktisk. Riktignok hadde jeg for lengst kommet over å ha blitt sveket av min tidligere diplomatektemann, Erik, men jeg kom nok alltid til å kjenne på en rettferdig harme når det gjaldt ekteskapsbrudd. Og kanskje en liten usikkerhet overfor menn. Men ikke mer enn at jeg kunne la meg grundig sjarmere av enkelte eksemplarer av arten. Nesten like mye som årene før Eirik.
Torstein, for eksempel. Min fantastiske politimann Torstein. Vel, han var ikke «min» andre steder enn i min egen tankeverden.

S. 15

Det går ikke lang tid før det blir klart at det er mange som kunne ønsket livet av den godeste Arne Gustavsen for både i jobbsammenheng og privat har han klart å skaffe seg mange uvenner. Som den miljøaktivist han var så var han i mot ulike utbygginger som kunne ført til mye mer penger i kassen for mange av byens næringslivstopper og utbyggere, og privat var han meget glad i damene og var ikke redd for å vise det.
Kragevik, en av byens næringslivstopper skulle innvie sine nyeste hytter og hadde arrangert Mona, venninne av Olivia og eier av Havnehotellet, til å servere gjestene. Olivia hadde for lengst takket ja til å være med å hjelpe. Når nyheten om Gustavsens død kom gjorde Kragevik det om til en innvielsesfest / minnestund for ham og inviterte både hans ekskone Ulla, og nåværende elskerinne Gudrun.

 

Jeg tror det begynte med noe Gudrun mumlet lavt til Ulla. I forbifarten, mens hun var på vei bort mot Mona for å friske opp glasset sitt. Jeg hørte ikke bemerkningen, til det sto jeg for langt unna, men den førte til at Ulla Gustavsen ble stående med halvåpen munn og stirre himmelfallen etter Gudrun. Gudrun, på sin side, grep et friskt glass fra Monas brett og snudde ryggen til Ulla med all den verdigheten hun kunne framvise. Litt vanskelig med all den alkoholen innabords, men hun forsøkte i hvert fall.
«Du er ikke sann» ropte Ulla da hun åpenbart fikk summet seg. Stemmen var høy nok til å overdøve Gyldne Tiders sommartider og tiltrekke seg de flestes oppmerksomhet

 

s. 85

 

I tillegg til drapssaken Olivia ble dradd inn i og oppdraget hennes for Sebastian Moe så skjer det flere ting i livet hennes, blant annet i hennes forhold til politimannen Torstein uten at jeg skal røpe noe her.
Jeg holdt nesten på å glemme lille Dino for han er jo med denne gangen også, lille vofsen.
Dette var en veldig underholdende  roman og kanskje ikke fullt så morsom som den første. Olivia var sitt gamle jeg med den nysgjerrigheten og ikke minst pågangsmotet som hun viste i den første boken.
I slike type bøker er det alltid kjekt å sitte å gjette underveis hvem gjerningsmannen er og det er ikke alltid like enkelt når det viser seg at det er ganske mange som kan ha og har motiv for å utføre ugjerningen. Denne gangen fikk jeg ganske tidlig en liten mistanke men helt sikker kunne jeg jo ikke være.

Som den håpløse romantiker som jeg er så savnet jeg litt mer av forholdet mellom Torstein og Olivia, håper at det blir litt mer av det i neste bok ( Jada, jeg vet det er krim og ikke en romantisk serie jeg leser) Boken er lettlest,men skal jeg være veldig pirkete så var det enkelte steder hvor det «hakket» litt og jeg måtte lese setninger flere ganger for å få alt med meg, det er ikke alltid jeg legger merke til slike ting eller jeg velger å overse dem, men her reagerte jeg litt på dem. Bortsett fra det så var det fin flyt og boken hadde et godt driv med få eller ingen dødpunkter underveis. Boken hadde mange bikarakterer men ikke flere enn at det gikk fint å holde styr på dem,og for det meste var det venninnen Mona, broren Oskar og utelivsbaronen Sebastian Moe vi fikk høre om. Dette er en kosekrim eller en såkalt klassisk krim uten mye blod og gørr, og det er spennende og være med å løse krimgåten sammen med Olivia.

Jeg koste meg med boken og den var lest på et blunk så man kan vel si at det var en pageturner i så måte, den nådde ikke helt opp mot den første boken i mine øyne men likevel så var det en en fin krimbok og det var veldig kjekt å møte Olivia, Dino, Oskar og de andre igjen, og jeg ser frem til å møte Olivia igjen i neste bok. Håper at forfatteren er i gang med nye krimgåter fra Ankerholmen.
Anbefales!

 

 

 

HILSEN BEATHE

 

 

 

Jordmoren fra Hope River av Patricia Harman

jordmoren fra hope riverForlag: Bazar
Original tittel: The Midwife of Hope River
Norsk tittel: Jordmoren fra Hope River
Forfatter: Patricia Harman
Oversetter: Guro Dimmen MNO
Format: Innbundet
Sideantall: 383
Utgitt: 2012
Min utgave: 2015
Utfordring: 150 bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar

 

 

 

 

 
 

Forfatter

patricia harman Patricia Harman har over 30 års erfaring som jordmor. Hun har tidligere gitt ut fagbøker om jordmorkunsten. Jordmoren fra Hope River er hennes første roman og er solgt til flere land.

 

 

 

 

 

Romanen Jordmoren fra Hope River handler om jordmoren Patience Murphy og handlingen er lagt til Vest-Virginia på slutten av 1920-tallet og begynnelsen på 30-tallet. Dette var i en tid hvor den andre Ku klux klan begynte å blomstre opp, det var like etter børskrakket og like før depresjonen i USA.

Vi får ta del i Patience sitt liv og de tragediene hun ble rammet av da hun som ung kvinne ble enke og flyttet inn til to kvinner, hvor den ene, Mrs Kelly, lærte henne jordmoryrket.
I Vest-Virginia tar hun jobbene som ingen andre vil ha, hun hjelper fattige kvinner og det er slett ikke gitt at hun får lønn for arbeidet hun gjør for det er mange som sliter økonomisk. Ikke sjelden består lønnen i noe mat eller et pledd kvinnene har laget, om hun i det hele tatt får noen form for betaling.

 

…..(….) Til slutt når vi frem til gruvelandsbyen. King Coal-leiren er et falleferdig samfunn oppe ved King Lick. Selv om leiren bare har eksistert i fem år, er vannet i bekken allerede brunt. og steinene er gule på grunn av det syreholdige avløpet fra gruven.
Kulleirer som er fagforeningsstyrte har ettroms skolehus, hytter som dekker gruvearbeidernes og deres familiers grunnleggende behov, helsestasjoner og daligvarebutikker, men denne leiren ser ut til å være en provisorisk affære, ingen fagforening her, ingen fordeler, ingenting. Husene er bare rønner.

S. 29

Dette er i en tid hvor raseskillet herjer og det er mange fordommer der ute. Etter Mrs. Kellys død får etter hvert Patience en assistent i den unge svarte Bitsy som også flytter inn til henne i det lille huset hun arvet etter Mrs. Kelly. Det er ikke alle i samfunnet rundt dem som ser med blide øyne på at svarte og hvite skal bo under samme tak, og vi blir vitne til hvordan det kunne bli for hvite som forsvarte både de svartes rettigheter og kvinners.

Store deler av boken er naturlig nok viet til opplevelser rundt de mange kvinnenes fødsler, og nesten hvert eneste kapittel i boken avsluttes med Patience notater i en dagbok hun fører alle fødslene i. Men som vi får vite utover i boken sliter Patience med en mørk fortid som hun ikke ønsker noen skal få vite om, men klarer hun å holde hemmelighetene sine for seg selv? Og er det håp og muligheter for en trettiseks år gammel enke å finne kjærligheten igjen?

«Jeg visste ikke at du hadde et barn.» Mrs. Potts har plukket opp «faren til barnet mitt». «Er han voksen?»
«Nei, han døde. Døde under fødselen. Begge døde i løpet av et par dager.» Mildred gisper, og Mrs. Potts legger sin hårete hånd på min.
«Det er det som gjør deg til en god jordmor», sier den gamle damen. «Du kjenner livets verdi, og du vet hvordan det er å miste. Faren min pleide å si at det er to sider av samme sak, som tornebusken og rosen. Livet og døden…. tornebusken og rosen.»

S. 209

 Handlingen i romanen foregår i løpet av en tidsperiode på et år, fra høsten 1929 til høsten 1930 med noen tilbakeblikk til blant annet 1919. Det er hovedpersonen Patience som forteller historien. Romanen har et enkelt og lettlest språk og forfatteren formidler historien med lunhet og varme. Fødselhistoriene fremstår som meget troverdige og det er lett å se at forfatteren har inngående kunnskap om det hun formidler fra dem. At forfatteren har tatt med både den dårlige økonomien som rådet,raseskillet og oppblomstringen av «klanen» finner jeg veldig naturlig og gjør at romanen fremstår troverdig, for det var nemlig slik på den tiden og de delene tok heller ikke så mye plass i romanen at de virket forstyrrende på noen måte.

Dette var en bok helt etter min smak, en rørende og fin historie om blant annet vennskap mellom hvite og svarte, og som til tider grep meg veldig. Det eneste jeg har å påpeke er at jeg kunne tenke meg å vite hvordan det gikk med Patience, så kanskje det er lov å håpe på en aldri så liten oppfølger?
Anbefales!

 

Andre som har blogget om boken: Heartart, Leserommet, Mellom bokstablene, Anettes bokboble ,  Siri bokoholiker, Med bok og palett , Tine.

 

Fin boktrailer!

HILSEN BEATHE

Bokanmeldelse: Mississippis døtre av Deborah Johnson – Lanseres i dag!

Mississippis døtre
Forlag: Pantagruel
Original tittel:The magic secret
Norsk tittel: Mississippis døtre
Forfatter: Deborah Johnson
Format: Ebok
Sideantall: 183
Utgitt: 2013
Min utgave: 2015
Utfordring: 150 bøker på 1 år
Kilde: Pdf-fil tilsendt fra forlaget

 

 

 

 
 

Forfatter

deborah johnson

Deborah Johnson er født i Missouri og er en amerikansk forfatter. Mississippis døtre er forfatterens sjette bok, hun har tidligere gitt ut fire bøker under navnet Deborah Johns. I tillegg har hun tidligere vært redaktør for Genesis Press i Columbus og direktør for Colom Foundation. Hun har også jobbet for Vatikanet Radio i Roma.

 

 

 

 

 

 

 

Denne boken leste jeg i april men valgte å vente med omtalen til boken var lansert her i Norge, og det gjør den i dag så da passet det fint med en liten omtale. Dette var mitt første møte med forfatteren men siden jeg liker bøker med handling fra sørstatene så er jeg nysgjerrig på de andre bøkene hun har skrevet, i hvert fall den som heter The air between us .

Mississippis døtre handler om Regina Mary Robichard fra New York, en svart kvinnelig jurist  som jobber ved NAACP Legal Defence Fund, en ledende borgerretthets organisasjon og advokatfirma. NAACP står for National Assosiation for the Advancement of Colored People. Handlingen er lagt til 1945. Regina har hele livet opplevd urettferdighet fordi hun er kvinne, svart og jurist,et yrke som folk mente var meget upassende for henne. Til tross for hennes lidenskap for å endre på urettferdighetene hun og andre ble utsatt for stod kampen på stedet hvil, inntil en sak fra Mississippi dukket opp og hun ble sendt dit for å etterforske.

Saken fra Mississippi handler om drapet på den svarte, meget høyt dekorerte krigshelten,løytnant John Howard Wilson. Når han satt på bussen på vei hjem fra krigen nektet han å reise seg for å gi plassen sin til en hvit, tysk fange som kom på ved en fangeleir i Mississippi. Han ble dradd ut av bussen og drept, en hvit storjury dømmer drapet til å være en ulykke og dermed blir ingen straffet.

Fikk deg!
Joe Howard Wilson rykket til, og hendene hans for opp mot ansiktet, vider nedover kroppen, i søken etter pistolen. Han famlet, undersøkte, ba en bønn. Sjekket for å forvisse seg om at han var våken, at det som hadde skjedd i skogen i Italia, alle drapene, var over. Sjekket for å forvisse seg om at det ikke var nå det skjedde.
«Går det bra med deg, mister? Trenger du hjelp?»
Trengte han hjelp?
Han åpnet øynene, men han vendte dem ikke mot stemmen, svarte ikke, for det var et barns stemme. Mild,slik L.C.s stemme hadde vært i drømmen. Men Joe Howard ville ikke tilbake til drømmen. I stedet la han hånden på noe hardt rett foran seg og innså at det ikke var noe mer truende enn et vindu, at dette vinduet befant seg på en buss på vei gjennom Alabama til Mississippi, at han var på vei hjem.

s. 1

Faren til Joe, Willie Willie tar naturlig nok dette meget tungt. Han jobber for en Mary Pickett Calhoun   og det er hun som henvender seg til NAACP for å få hjelp. Hun blir imidlertid noe reservert når det viser seg at det ikke er lederen for NAACP ,Thurgood Marshall som kommer men en svart kvinnelig jurist. Regina på sin side er meget begeistret for å komme dit for M.P. Calhoun er nemlig forfatteren bak yndlingsboken hennes «Den magiske hemmeligheten» som forøvrig har en meget sentral rolle i denne romanen.

Willie Willie bor i en liten hytte(et skur) nederst i hagen til Mrs.Calhoun og det er der Regina skal bo i de to ukene hun har til rådighet til å etterforske drapet. Noe som ikke er lang tid for som hun skal få merke står ikke akkurat folk i kø for å hjelpe henne med å løse mordgåten, særlig ikke når det er sønnen til en høytstående person som står bak.

«Du kjenner til Fikk deg!, gjør du ikke, fra den magiske boken?»
Regina nikket, og Peach nikket sammen med henne, det lange, kurvede arret på kinnet hennes ble fanget opp i gløden fra parafinlampen. «Dette Fikk deg! er virkelig skjønner du, det har dype røtter. Og alle har vi noe av det i oss, avhengig av livet vi lever, lite eller mye. Noe som blir gjort mot oss, noe vi gjør, alt det skjulte der inne som venter på å bykse ut. Slik som i boken da magnoliarøttene brøt seg opp gjennom fortauet, og når de først hadde brutt seg opp, er det ingenting du kan gjøre for å rette det opp igjen, gjøre det vakkert, med mindre du hogger ned treet. Det er det Fikk deg! dreier seg om, Miss Regina, i denne boken og i livet. Det du har gjort, må du stå inne for. Alt kan fortsatt se bra ut på overflaten, men det jobber seg opp. En dag, når du mint venter det, roper det ut Fikk deg!. Da må du bare ta det, eller så tar det deg.»

S. 121

I tillegg til de nevnte karakterene så får vi i romanen møte en gammel svart dame ved navn Peach        og hun fikk jeg skikkelig sansen for, en herlig person. Hun er forøvrig den samme Peach som som er med i «romanen i romanen» og hun bor langt inni  skogen, som har samme navn som skogen i den magiske hemmeligheten.

Forfatteren hadde når hun begynte å skrive boken fire personer fra virkeligheten i tankene når hun skrev, som for eksempel John Howard Wilson har hun hentet inspirasjon til hos sin egen bestefar som var i hæren og kjempet i den andre verdenskrig.
Sjefen til Regina, Thurgood Marshall har faktisk jobbet ved NAACP i flere tiår og var en av bestefarens helter.
Inspirasjon til karakteren Regina Mary Robichard er Constance Baker Motley, som blant annet var den første kvinnelige afroamerikanske føderale dommer. Hun jobbet ved NAACP og ble faktisk sendt avgårde til Mississippi, men for å delta i en rettergang vedrørende lik lærerlønn for svarte og hvite, dette var i 1949. Hun var advokat, aktivist og senator. Hun døde i 2005, 84 år gammel.

Foto: lasentinel.net

Foto: lasentinel.net

Kunne sikkert skrevet en hel del mer, jeg blir alltid så giret når bøker er basert på mennesker som faktisk har levd og det er så kjekt å finne ut mer om personene karakterene er basert på eller inspirert av. Men jeg før jeg avslutter omtalen skal jeg fortelle litt om hva jeg syntes om boken.

Jeg ELSKER bøker med handling fra sørstatene og har temaer som raseskillet og slavehold,utrolig interessant å lese om. Jeg ser på serien «Hvem tror du at du er?», både den norske og amerikanske, ved den amerikanske versjonen hender det titt og ofte at de som skal lete etter forfedrene sine får vite at tidligere familiemedlemmer har eid slaver og man kan se at dette går veldig inn på dem og det forstår jeg veldig godt. Nå handler ikke denne boken om slavehold men om forholdene de svarte levde under selv lenge etter at alle slaver var frigitt.

I romanen kommer det tydelig frem hvilke ulikheter som rådet på denne tiden og det meste har vi vel forsåvidt hørt før. Som for eksempel egne innganger for svarte, ofte på baksiden om det i det hele tatt var adgang for dem, og de hadde egne drikkefonter. En annen ting jeg la merke til var når Regina og M.P.Calhoun  en av de første gangene de møttes hadde på seg samme type jakke, så gikk M.P. inn å skiftet, og hun virket overrasket over at Regina hadde råd til denne typen klær.

Romanen er lettlest og det er et godt driv gjennom hele romanen og til tider ble det meget spennende. At forfattere skriver «en roman i romanen» virker som en vanskelig oppgave men dette har Johnson løst på en utmerket måte, det eneste er at jeg sitter igjen og har lyst til å lese boken i boken. Den handler forøvrig om barn av ulike raser som leker sammen, og det skjer ting etter hvert som ikke skulle skjedd i den magiske hemmeligheten.

Jeg må bare nevne det flotte coveret på boken, det gjenspeiler kanskje ikke handlingen for den er langtfra så idyllisk som coveret skulle tilsi, men utrolig flott med nydelige farger. Vel,det er en Magnoliaskog i boken så helt galt er det heller ikke. Dette var en noe annerledes sørstatsroman enn de jeg har lest før og det likte jeg godt for det ble fra et litt annet perspektiv. Jeg blir alltid så engasjert og kjenner jeg blir irritert å lese om de urettferdigheter som de ble utsatt for og  hendelsen med soldaten Joe skjedde ti år før Rosa Parks nektet å reise seg for en hvit på bussen.
Om Regina fikk gjort jobbet sin og satt den skyldige på tiltalebenken, og om hun kom nærmere drømmen sin om likhet for alle det sier jeg ingenting om for den som leser får vite.
Men jeg kan nevne at jeg likte karakteren Regina veldig godt og jeg står som alltid på samme side som de som blir urettferdig behandlet for det er nemlig noe av det verste jeg vet om. Merker at jeg kunne skrevet mye mer, om for eksempel foreldrene til Regina som begge er kjente personer dog av høyst ulike grunner. Kunne også ha tatt opp hvordan forholdet mellom Regina og M.P. Calhoun utviklet seg. Men for at dette ikke skal bli en hel liten roman så er det vel på tide å sette en liten strek, og heller henvise til boken i sin helhet.
Anbefales!

HILSEN BEATHE

 

Bokanmeldelse: Marsboeren av Andy Weir

MarsboerenForlag: Pantagruel
Original tittel: The Martian
Norsk tittel: Marsboeren
Forfatter: Andy Weir
Oversetter: Morten Hansen MNO
Format: Ebok
Sideantall: 240
Utgitt: 2011/ 2014
Min utgave: 2015
Utfordring:150 bøker på 1 år
Kilde: Pdf-fil tilsendt fra forlaget.

 

 

 

 
 

Forfatter

andy weirAndy Weir er født i 1972 og er en amerikansk forfatter og programmerer. Han  ble ansatt som dataprogrammerer allerede som femtenåring, og har jobbet som dataingeniør helt siden den gang. Han er også en ektefødt verdensromnerd, lidenskapelig opptatt av relativistisk fysikk, orbital mekanikk og all historie om bemannet romfart.( kilde: Pantagruel forlag).
Marsboeren er forfatterens første roman og ble selvpublisert allerede i 2011.

 

 

Leste boken i mars og det var dermed på høy tid at den ble skrevet litt om, bedre seint enn aldri, ikke sant? Egentlig hadde jeg store planer om å bare linke til to andre fine omtaler av boken for hva kan jeg tilføre som ikke allerede er sagt i disse? Men siden jeg har store ambisjoner om å skrive om alt jeg leser får jeg stå imot den fristelsen. Men om du allerede ikke har lest omtalene deres så anbefaler jeg dere å ta turen innom både Leseriet og Ellikkens bokhylle.

 

Måtte flire godt når jeg leste Eli sin omtale av boken for jeg gjorde det samme som henne, jeg begynte nemlig å skrive ned hver eneste tekniske detalj som ble beskrevet for å skulle huske det til jeg skrev omtale…. hehe…..det skjønte jeg fort at DET var det bare å gi seg med ellers hadde jeg endt med å skrive ned hele romanen.

Ekspedisjonsromskipet Ares 3 med ekspedisjonssjef Melissa Lewis i spissen er på oppdrag på Mars og når de kommer ut for en kraftigere sandstorm enn først antatt får de store problemer. De må komme seg ut i verdensrommet så fort som mulig, problemet er at en av besetningen mangler, og når systemene som skal overvåke biologiske livsfunksjoner slår feilaktig fast at det ikke er noe liv bestemmer de seg for å reise, du må huske at de har ingen tid å miste og lete etter sin døde kamerat er utelukket, de må redde seg selv. Dermed etterlater de botaniker og maskiningeniør Mark Watney i live på mars, vel og merke med matforsyning for 11 måneder, problemet er bare at Ares 4 ikke kommer før om 4 år! Jada, dette kommer jo til å gå strålende.

 

LOGGPOST: SOL 6

Nå er løpet kjørt.
Det er min veloverveide mening.
Løpet er så jævlig kjørt.
Seks dager inn i det som skulle være de to mest fantastiske månedene i hele mitt liv, og så er det blitt det rene mareritt.
Jeg vet ikke en gang hvem som kommer til å lese dette. Noen vil vel finne det til slutt. Kanskje om hundre år.
For å gjøre det klart: Jeg døde ikke på sol 6. Resten av besetningen trodde definitivt at jeg gjorde det, og det klandrer jeg dem ikke for. Kanskje vil det bli erklært nasjonal sørgedag for meg, og på Wikipedia-siden min vil det stå: «Mark Watney er det eneste mennesket som har dødd på Mars.» Og det vil antakelig være riktig. For jeg kommer til å dø her. Bare ikke på sol 6, da alle tror jeg gjorde det.

S. 8

Han er skadet, strandet helt alene på en øde planet, og må finne ut hvordan han i det hele tatt skal overleve de fire neste årene, hvordan han skal få puste og hvordan han skal skaffe seg mer mat. Man kan jo miste motet av mindre, men for den godeste Mark er ikke dette problemer, bare utfordringer, og du vet, utfordringer er til for å løses. Personlig hadde jeg nok sikkert gått for en kortere prosess med å enten kutte oksygentilførselen eller svelge en pille, men så er jeg heller ikke Mark Watney, ei heller astronaut… eller strandet på Mars. Heldigvis.

Hvis jeg kommer meg tilbake på jorda, blir jeg berømt, ikke sant? En fryktløs astronaut som overlevde mot alle odds, ikke sant? Skal vedde på at damer liker sånt. Mer motivasjon for å holde meg i live.

 

 s. 209

NASA oppdager helt tilfeldig at det er liv på Mars og at mannen de trodde var omkommet faktisk lever,først blir det ellevill jubel naturlig nok, men deretter begynner kampen mot klokken for å hente ham hjem, for han skal reddes uansett hva det måtte koste og hele verden følger nøye med. Han har hele tiden ført logg over hva som har skjedd hver dag,bare at han kaller dagene sol.

Det meste av boken er jo en guide og instruksjonsbok for å bruke Eli sine ord, men det er nettopp det den er. Og siden jeg bare har denne boken som ebok tror jeg det hadde vært lurt å skaffet seg den i papirutgave, i tilfellet jeg skal på Mars en eller annen gang i fremtiden. Yeah right, som om jeg skal melde meg på Mars one liksom.
Etter at jeg hadde kommet over dette med å notere så mye underveis så koste jeg meg med boken, den var veldig spennende og ikke minst så hadde Mark bare en sånn herlig humor. Jeg tror kanskje at den kan ha reddet ham, og det er ikke tull en gang. Man må jo gjøre det meste for å holde humøret oppe ellers kunne en bare lagt seg ned for å dø med det samme, for en noe håpløs situasjon er det jo lov å si at det er.
Det er som dere vet laget en film av denne og «vår egen» Aksel Hennie spiller en av rollene.Det gledes! Boken anbefales!

 

 

 

 

 

HILSEN BEATHE

Bokanmeldelse: Da himmelen falt av Nazish Khan

Da himmelen faltForlag: Pax
Tittel: Da himmelen falt
Forfatter: Nazish Khan
Format: Innbundet
Sideantall: 122
Utgitt: 2015
Utfordring: 150 bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar

 

 

 

 

 

 
 

Forfatter

Khan_Nazish

Nazish Khan er født i 1975, oppvokst og bosatt på Stovner utenfor Oslo. Hun er utdannet sosionom og har jobbet som sosialveileder på NAV, bydel Gamle Oslo. Hun har mange års erfaring fra frivillig arbeid med barn og ungdom med minoritetsbakgrunn. I dag arbeider hun som tolk. Da himmelen falt er hennes første bok.

 

 

 

 

 

 

 

Denne boken leste jeg med det samme den kom inn dørene for to uker siden. En meget interessant og lærerik liten sakprosa bok om et tema vi etnisk norske ikke er vant med å forholde oss til, nemlig arrangerte ekteskap og tvangsekteskap.

Forfatteren skrev en bacheloroppgave om dette emne og har siden den gang vært veldig opptatt av dette tema, og hun selv lever i et arrangert ekteskap og er lykkelig gift.

Dette skriver forlaget om boken:

Da himmelen falt oppsøker Nazish Khan unge voksne som forteller sine historier. En mann forteller om frustrasjonen i et uønsket ekteskap. En kvinne forteller om sjokket og sviket etter å ha blitt tvangsgiftet, men også om tilgivelsen. En far forteller om angeren over at han presset sin datter til å gifte seg. Khan viser hvordan storfamilien, men også egne erfaringer, preger foreldrenes perspektiv. Og hun viser de unges fortvilelse over at foreldrene ikke forstår hva de gjør når de legger press på sine barn. Khan har også oppsøkt en rekke mennesker som ønsker å bidra til å forhindre at ungdom i Norge blir presset inn i ekteskap de ikke ønsker. En psykolog forklarer nødvendigheten av en bedre dialog mellom generasjonene. To imamer viser hvorfor islam ikke er forenlig med press i forbindelse med ekteskap. Og en «matchmaker» forteller om hvordan hun hjelper de unge med å finne den rette.

Khan mener tvangsekteskap er et samfunnsproblem vi må løse i fellesskap. Men for å løse det må vi forstå hva det er og hvorfor det skjer. Tvangsekteskap er vesensforskjellig fra arrangerte ekteskap. Religion kan aldri legitimere tvang. Og nøkkelen til å forhindre press, er å øke bevisstheten om hva retten til å velge hvem man skal gifte seg med egentlig betyr.

 

Hvorfor har så mange innvandrere og flyktninger som har kommet til Norge, giftet bort sine barn mot deres vilje? Hvilke faktorer har bidratt til å opprettholde denne praksisen, i et samfunn hvor tvangsekteskap er forbudt? Og hvorfor blir det benektet? Hvorfor er det så vanskelig å snakke om, også for meg?

S. 11

 

I sitt arbeidet med denne boken intervjuet forfatteren flere kvinner og menn som har opplevd at foreldrene deres har tvunget dem til å gifte seg med en de ikke kjenner eller er glad i. Mange foreldre som har kommet til Norge og sikkert andre land opplever at de blir tvunget av storfamilien til å gifte bort barna sine, ofte etter mye press fra enten foreldrene eller en eldre bror i familien.
Og om ekteskapet på en eller annen måte havarerer så blir konsekvensene meget store både for den som tør å bryte ut og hele familien til den personen, de blir rett og slett fryst ut av sin egen storfamilie i hjemlandet.

Det var mange sterke historier vi ble fortalt og ikke sjelden er det slik at et tvangsekteskap starter som et såkalt arrangert ekteskap men om en av partene da nekter så hender det ofte at den personen blir utsatt for press av både foreldre og resten av storfamilien- og det blir dermed et tvangsekteskap.
Har lyst til å sitere noe fra Sommaiyyas historie, som er en av dem jeg ble mest grepet av…

Idyllen i Islamabad ble innimellom brutt av at farens søster og hennes to sønner kom på besøk fra Peshawar. De likte ikke livsstilen til familien i Norge. Summaiyya merket hvordan særlig den eldste av sønnene prøvde å bestemme over henne. Flere ganger påpekte han at anstendige jenter var jenter som likte å være hjemme, lage mat og rydde. Summaiyyas far lo det bort og sa at så lenge Summaiyya bodde hos ham, så var det han som avgjorde hva hun kunne eller ikke kunne gjøre. Summaiyya hadde en del på hjertet om hvem som egentlig bestemte over henne. Likevel lot hun faren takle den rigide nevøen på sin måte, siden hun selv ikke en gang klarte å gjennomføre en fornuftig samtale med ham.
«Drømmeåret var plutselig over, det hadde gått som et blunk- Det var fire uker igjen til vi skulle reise tilbake til Norge. Pappa kom hjem en kveld og sa at en av sønnene til hans søster skulle gifte seg.» ..(..)

S. 30

Nå skal ikke jeg drive å «synse» så mye om en religion jeg ikke har inngående kjennskap til, men jeg ble grepet av å lese og syntes at det virker uforståelig (på meg) at mange foreldre tar mer hensyn til storfamilien enn til sine egne barn for som vi får høre her så finnes det foreldre som er imot tvangsekteskap i utgangspunktet men ved reise til hjemlandet så blir de ofte satt under press av andre familiemedlemmer og da er det nok «skrekken» for å stå utenfor denne storfamilien større enn det å utsette barnet sitt for den tvang å skulle gifte det bort til en fetter eller andre barnet overhodet ikke ønsker å gifte seg med.
Til og med i koranen står det at alle kan gifte seg med den de vil og at all tvang er forbudt i følge islam, da er det i grunnen veldig rart at det er så utbredt som det er.
Dette var en lettlest og sterk prosa om tema som er uhyre viktig å snakke om, for dette gjelder mange mennesker både her i Norge og andre land. Viktig å lese for å bedre kunne forstå en kultur så fjern fra vår egen, det er både læreriktig og interessant. Forfatteren sammenligner arrangert ekteskap med nettdating. Jeg anbefaler deg å lese boken. Under finner du et intervju med forfatteren, hentet fra Dagsrevyen for en tid tilbake.

 

Andre som har skrevet om boken : Artemisias verden , Randi

 

Intervju med Nazish Khan

 

 

 

HILSEN BEATHE

elisemundal.com

Blomster, Bobler & Bøker

En blogg om bøker

Alettesbokverden

En blogg om bøker

Mellom bokstablene

En blogg om bøker

Nye Muriel

Farger og fugler, fantasi og frihet

Marta Breens blogg

Hele Norge baker ikke

Sukkerrør

En blogg om bøker

Alureliterature

En blogg om bøker

Labbens bokblogg

There is no surer foundation for a beautiful friendship than a mutual taste in literature - P.G. Wodehouse

amylin's book chatter

En blogg om bøker

The Girl Who Reads

En blogg om bøker

Stjernekast

En blogg om bøker

Tjuetre 06.Com

En Bergenser leser bøker

rettfrahjerteblog.wordpress.com/

Straight from my heart

Kulturbloggen til guffen

En blogg om bøker

ebokhylla mi

En blogg om bøker

Bokelskerinnen

Med blikket på aktuelle bokutgivelser i inn-og utland

forfatterwannabe

Engeline snart 50 - ærlig, uredd og imperfekt <3 Drømmer om min bok i din bokhylle

Tea, Books & Gilmore Girls

En blogg om bøker

Forfatterfrue

Der ting som kyss og nyslått gress, sveler og nakne netter får plass. Men også motet til å kjempe, reisen fra syk til friskere og evnen til å "leve med".

Astri utan D

Film. Bøker. Musikk. ++

Alt du vet er feil

En blogg om bøker

Heges bokverden

En blogg om bøker

Endast Eböcker ...

En blogg om bøker

koffiehart

En blogg om bøker

Lesenyter

En blogg om bøker

Stine Friis

Veien mot et bærekraftig liv

✰ Skorpionen's hjørne

En blogg om bøker

Ariel

En blogg om bøker

Tones bokmerke

En blogg om bøker

Kort møte

Run mad as often as you choose, but do not faint

Les! Lue!

Norsk litteratur på finsk og finsk litteratur på norsk - Norjalaista kirjallisuutta suomeksi ja suomalaista kirjallisuutta norjaksi

Huset ved sjøen

Tanker om laust og fast

Hilsen fra Muscat!

En blogg om livet mitt i Oman

Lottens Bokblogg

Lottens tankar och funderingar om berättande i litteratur och film

lesehestkokken

bøker, vin & mat

My Criminal Mind

~En Bokblogg

Elise Cathrin

Alltid på eventyr med ei bok i handa!