Bokanmeldelse: Alle utlendinger har lukka gardiner av Maria Narravo Skaranger

Forlag: Oktober
Tittel: Alle utlendinger har lukka gardiner
Forfatter: Maria Navarro Skaranger
Format: Innbundet
Sideantall: 104
Utgitt: 2015
Utfordring: 150 bøker på 1 år , Bokbloggerprisen 2015
Kilde: Leseeksemplar

Forfatter

Maria Navarro Skaranger er født i 1994 og er fra Romsås.  Alle utlendinger har lukka gardiner er hennes debutbok og den ble solgt til Danmark allerede før utgivelse her hjemme.

OG JEG BARE WOLLAH FOR EN DEBUT!

Det er alltid like spennende å lese noe av en forfatter for første gang og ekstra  spennende når det i tillegg er en debutant,og slenger vi på at forfatteren har valgt å skrive boken på «kebabnorsk», ja da er det liksom ikke måte på hvor spennende det er. Boken har blitt skrytt opp i skyene den siste tiden og om jeg syntes den «holder mål» skal du få vite litt senere for først må jeg fortelle litt om hva den handler om.

Alle utlendinger har lukka gardiner, ja, tittelen henspeiler kanskje hva folk flest tenker om de som kommer fra et annet land. At de lukker seg inne og ikke vil ha kontakt med folk fra andre kulturer enn dem selv, at de ikke er åpne nok. Kanskje vi nordmenn også er slik også, rett og slett fordi vi ikke har nok kunnskap om andres kulturer. Det er ikke godt å si, men tittelen var fin og passer til innholdet i boken. Det er ikke bare kulturforskjeller boken tar opp men også hvordan enkelte ser på dem som har en annen legning enn det de selv har, det får en vikar på skolen til Mariana smertelig erfare.

 Da endelig var vi alene jeg sa til Matias: Husker du det? og han bare: hva da? og jeg bare: da Alvaro dro, og Matias putta en bit til i munnen og bare : nei og jeg bare: jeg tror du var for liten, og Matias ikke sa noe nå, bare så ned på onnoverbeina mens han gikk videre, og jeg bare: du vet han er i fengsel, men fremdeles Matias bare fortsetter å se på bakken og gå lange skritt med innoverbeina for ikke å tråkke på alle førtilokka. Til slutt han bare: hvorfor, og jeg bare: jeg vet ikke.

S. 26

Romanen er først og fremst en oppvekstroman og handler om en ung jente, Mariana som vokser opp i et multikulturelt samfunn. Mariana går i åttende klasse på ungdomsskolen og det er hun som er fortellerstemmen. Handlingen er lagt til Oslos østkant,på Romsås hvor Mariana bor sammen med sin norske mor og chilenske far,i en blokkleilighet akkurat som forfatteren selv gjorde da hun vokste opp. Selv om hun har plukket ut og brukt ting fra sin egen oppvekst så er mesteparten av handlingen ren fiksjon.
Mariana har en yngre bror,Matias ,som er veldig engstelig av seg, og de har en eldre bror, Alvaro, som sitter i fengsel. Men dette er noe som det ikke snakkes om hjemme, så kanskje tittelen  også henspeiler til foreldre som holder ting skjult for barna sine for å skåne dem?

Mariana er kjempeforelsket i en noe eldre gutt på skolen, Mu2, som han blir kalt fordi det er så mange muhammeder på skolen, men vil han legge merke til henne på samme måte som hun har lagt merke til ham?

Jeg spør pappa hvilken regel ville han forandra hvis kunne han endre en regel i verden. Pappa sier først han vil være udødelig, men så jeg sier han skal svare seriøst for jeg skjønner han lyver, og da han svarer det skulle været lov med flerkoneri. Pappa er kåteste grisen, det vet vi alle, og nå vi sitter på kafè, for han sier vi skal tilbringe kvalitetstid sammen og sier han er glad i meg til stjerne og hele universet. Jeg ser griseblikket hans på andre damene i kafeen så jeg sier vi skal ikke stikke til jobben hans og hente skolebagen som jeg la der og så kjøre hjem.

S. 62

Jeg skal ikke legge skjul på at denne var litt «tung» å lese til og begynne med for setningsoppbygningen er helt annerledes enn vanlig, og den er skrevet på et fjortis språk i tillegg til «kebabnorsk». Men jeg kom merkelig nok ganske fort inn i det, men når jeg skulle lese et par setninger høyt for min datter på 16 år fikk jeg beskjed om å holde kjeft, hehe, kanskje det hadde fungert bedre om jeg var østlandsk for å få den rette uttalen? Men artig var det å prøve seg litt likevel.

Boken består i mange korte kapitler og kunne minne litt om en dagbok med titler som Rullemin er morraknuller, søstra hans også!, Kakestæsjer, Grønne bibelen, som faren til Mariana har et spesielt forhold til. Han driver nemlig å gjemmer på den lille grønne bibelen sin og tror ikke at resten av familien vet om det, at han driver og ber hver eneste dag.

I tillegg til Mariana så får Mu2 og storebroren Alvaro stor plass i boken, men vi blir også litt kjent med noen av venninnene til Mariana. Det er ikke så veldig mye som skjer i boken forsåvidt men det er hverdagen til en helt vanlig jente som blir skildret på en tildels humoristisk og unik måte. Forfatteren forteller i et intervju at hun pr dags dato ikke har noen ny bok på gang men akkurat det håper jeg endrer seg om ikke så lenge for jeg tenker at hun har en ny og viktig stemme, og jeg bare: håper hun har mer på lager. En veldig flott debut av en forfatter som jeg håper vi får høre enda mer fra i fremtiden.
Anbefales varmt!

Sendt av

Så kjekt at du fant veien til bloggen min! Her finner du omtaler og annet bokrelatert stoff

11 thoughts on “Bokanmeldelse: Alle utlendinger har lukka gardiner av Maria Narravo Skaranger

  1. Her blir jeg ekstremt konservativ, merker jeg. Ilsk og rasende for at en bok skrevet på ekstrem sosiolekt blir hyllet opp i mente av alle og enhver. Detskulleikkeværtlov å skrive slik. Jegblirheltgal! Tror jeg er litt for hyppig kollektivtrafikkbruker til å se sjarmen ved «og jeg bare, og du bare»-språk.

    Lik

  2. Hehe, ja, akkurat det der jeg bare og du bare kjenner jeg veldig godt igjen for min datter snakker av og til slik. Men ellers så syntes jeg at boken var sjarmerende, og kanskje jeg er for lite flink til å bli ilsk og rasende over bøker.

    Lik

  3. Jeg leste en bok som heter Et øye rødt av Jonas Hassen Khemiri da jeg tok litteraturfag. Den er også skrevet på «kebabnorsk» og ble utgitt med Kebabnorsk ordbok 🙂 Jeg ble så frustrert over de grusomme setningene, og for ikke å snakke om ordene at det var så vidt jeg kom gjennom den. Nå det er sagt så er Et øye rødt kåret som både det ene og det andre og er blitt et teaterstykke. Det var «bare meg» som syntes det var helt forferdelig.
    Det var en lang innledning til å si at jeg ikke orker å lese enda en bok på kebabnorsk 🙂

    Lik

  4. Boken du snakker om har jeg hørt snakk om men ikke lest, og kanskje det ikke er så sjarmerende å lese flere bøker med et slikt språk? Jeg syntes det var spesielt å lese og likte det selv om det var litt «tungt» å komme inn i det.

    Lik

  5. jeg har lest utdrag av boka, og ikke blitt tiltalt av kebabspråket for å si det mildt, det virker vanskelig å lese.. Men som du sier, venner man seg sikkert fort til det.. Jeg skal lese boka fordi det er en sankkis, og se hva jeg synes, om den fortjener all rosen den har fått. Det er jo en kort bok også..

    Lik

  6. Omtalen din gjør meg nysgjerrig! Jeg har lest – og likt svært godt – Et øye rødt, og hvis den bare er et snev lik den så må jeg nok plukke den opp 🙂
    Veldig fin omtale, Beathe!

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s