Bokanmeldelse: Mingvasevann av Cecilie Cottis Østreng

Forlag: Tiden
Tittel: Mingvasevann
Forfatter: Cecilie Cottis Østreng
Format: Innbundet
Sideantall: 86
Utgitt: 2015
Kilde: 150 bøker på 1 år, Bokbloggerprisen 2015

 
 
 
 

Forfatter

Cecilie Cottis Østreng er født i 1967 og utdannet både grafisk designer, sosionom og  innen medier og kommunikasjon.  Hun jobber til dagen som kommunikasjonrådgiver.  Hun debiterte i 2014 med diktsamlingen Om hvor langt det er til Ullern.

 

Det har blitt noen diktsamlinger de siste årene men likevel vil jeg ikke kalle meg selv for en etablert diktleser av den grunn. Noen diktsamlinger er enkle å forstå mens andre krever litt mer av en som leser, Mingvasevann kan man trygt si kommer i den sistnevnte «kategorien», og av og til er det fint å utfordre seg selv litt også.
Jeg leste Tine sin omtale av diktsamlingen så jeg visste før jeg begynte at det kunne by på noen utfordringer underveis, men jeg hadde allerede før det lagt merke til denne diktsamlingen og ville lese den.

Dette skriver forlaget om diktsamlingen:

Hvem forøver og hvem foredler oss? Hvor går grensene våre, hvor flytter vi dem og er det bare tilfeldigheter som avgjør på hvilke side vi ender opp?
Mingvasevann er en fortelling om å bli til den du er, om å ønske tilhørighet så sterkt at grensene for moral, integritet og utholdenhet forstrekkes i hemmelighet. Slik hemmeligheter kan vokse seg som hus omkring deg, når redselen for å bli forlatt er bærebjelken i fundamentet ditt.

Nå skal ikke jeg skryte på meg at jeg forstod absolutt  men jeg (tror jeg) fant den røde tråden og jeg skjønte fort at vi følger en jente fra hun er fem år og går i barnehagen og frem til hun er 45, fordi diktene er delt inn i slags kapitler som bærer et tall som tilsvarer alderen hun er i. Jeg leste diktene tre ganger og leste er par stykker opp for min datter på 16 år som nettopp har hatt om dikt og tolkning av disse på skolen.

Jeg tipper at det er Vilja som er fortellerstemmen og som vi følger gjennom 40 år, eller er dèt datteren til fortellerstemmen? Vel i «min første versjon» så er det Vilja vi følger.
Hun er i et forhold som er basert på vold og utroskap(?) jeg får ikke helt tak i om det er hun eller han som er utro men det kan virke som hun har sex med flere ulike menn, eller var det slik at hun var villig til å gjøre det for hans del? Vel jeg tenker at hun kanskje gjorde det mot sin vilje, jfr. side     og da var det kanskje han som tvang henne til å gjøre noe hun egentlig ikke ville(?)

Tok det noen gang tid å bøye meg, krype
den lave sangen fra jordas indre
vikle ut den viljen, veie, vite, hvor mye for lite
det er mulig å tåle, kjenne valg fra våde, visket skillet
mellom hund og kvinne, nettene, hvor få
som blir til dager, dører
uten rom ingen åpner
blåser fyrstikkpiken ut.

S. 86

Man kan undre seg på hva som gjør at man ikke klarer å komme seg ut av et forhold som ikke er bra for en? Men når jeg leste begynnelsen en gang til ( jfr. side 10 hvor det står blant annet: åpner munnen for å rope men vet du hat et navn som er et annet enn det jeg kan stemmen min er rar og skam ) og ikke minst en samtale som hun hadde med farmoren sin ( jfr. Side 19:Du må si i fra sier farmor, men du vet, sier jeg fuglungen, sier farmor, jeg er jo ikke her) så kan det virke som om moren ble utsatt for noe av det samme og kanskje hun tror at det er sånn det skal være? Det kommer frem at farmoren visse hva som foregikk, men valgte altså å ikke gripe inn. Grunnen for at hun valgte å bli værende ( om hun blir det) kan være fordi hun lovet det, det står følgende på  siste side

           At det fins grenser
også i meg?

Hvor dypt er det som ikke blør?

 

Jeg lovet vingen din

 

en fugl
S. 86

Undrer meg hva som menes med det? At et forhold er noe man må sloss og kjempe for, at innimellom er det vondt? Det kan jeg i så fall tildels være enig i men samtidig må man ikke trakke over en grense over det man selv syntes er ok, og er komfortabel med, det kan ikke gå over grensen for hvem man er. Det kan virke som Vilja hadde et ønske om å gjøre ham hel, eller kanskje det rett og slett betyr at hun ønsket å være et fast tilholdssted for ham, et fast holdepunkt i livet hans? Ja, her ble det mange tanker og undring på hva forfatteren vil fortelle oss.

Som nevnt over her så var det ikke slik at jeg forstod absolutt alt for veldig ofte var diktene ganske så uforståelige men så var det noen av diktene som var enklere å forstå og gjennom disse sekvensene (tror jeg) at jeg klarte å fange opp noe av den røde tråden og jeg ser hva dette handler om.
Nå kan det også være at jeg rett og slett har overanalysert store deler av diktet og at det slett ikke  skjedde helt slik som jeg tror. Uansett så er det ikke sikkert at det gjør noe at man ikke forstår alt for jeg fikk jo et utbytte av disse diktene likevel. Vilja eller om det er moren hennes som er fortellerstemmen så har den personen ikke hatt et godt liv i hvert fall og jeg følte med henne og fikk vondt av henne. Jeg må bare få si at jeg likte coveret så godt på denne boken, fine farger og fint med den fuglen som flyr.
Håper at mange flere leser denne diktsamlingen for dette er en slik samling som jeg kunne tenke meg å diskutere med flere, ikke minst for å se hva dere så som jeg eventuelt ikke fikk med meg.
Dette var litt fascinerende ( og en smule irriterende at jeg ikke klarer helt å tolke) og til dere som ikke har lest den ennå, kan dere være så snill å gjøre det? Jeg er spent på hvordan andre «leser» denne.

 

Sendt av

Så kjekt at du fant veien til bloggen min! Her finner du omtaler og annet bokrelatert stoff

5 thoughts on “Bokanmeldelse: Mingvasevann av Cecilie Cottis Østreng

  1. Så kjekt at også du har lest Mingvasevann. Det ser ut som du har skjønt mye mer enn meg, da jeg leste den. Heldigvis har jeg boken, og jeg har lovet meg selv å ta den frem igjen, en dag jeg alene hjemme en stund, og lese, bare litt. Kjempeflott omtale, jeg synes ikke du overanalyserer, for jeg trengte litt hjelp med å finne den røde tråden.

    Lik

  2. Ja, denne hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle lese, men jeg måtte lese den tre ganger og kommer kanskje til å plukke den frem igjen om litt også. Sitter jo igjen med mange spørsmål og irriterer meg grønn på at jeg ikke forstod alt,men jeg håper jo at jeg har fått med meg noe av essensen i diktsamlingen og at jeg ikke bare innbiller meg at jeg fant den røde tråden.

    Lik

  3. Det er jo nettopp dette som er så spennende – og givende – med å lese lyrikk! Alt man ikke forstår, som man selv må finne meningen i. At man ønsker å finne ut av det, fordi det er noe, ett eller annet, som griper deg.

    Kjekt og inspirerende å lese din tolkning… eller tolkninger. Man blir jo aldri helt ferdig med en slik type fortelling.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s