LUKE 11 – Bokanmeldelse: Det skulle være sol, vi skulle reise til Lôdz av Marit kaldhol

«Det er kveld og Mikkel er på rommet sitt. Pysjen er på og tennene er pusset for nå skal han snart legge seg. Mamma og pappa ser på TV. De venter på at Mikkel skal rope og be dem lese for ham.»
(Fra: En lillebror til jul)

 

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Forlag: Samlaget
Tittel: Det skulle være sol, vi skulle til Lôdz
Forfatter: Marit Kaldhol
Format: Innbundet
Sideantall: 176
Utgitt: 2014
Utfordring: 100 + bøker på 1 år
Kilde: Leseksemplar
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Forfatter

Marit Kaldhol er født i 1955 i Ålesund og en en norsk forfatter og lyriker. Hun er utdannet lærer og har undervist i både grunnskolen og videregående.Hun debuterte i 1983 med diktsamlingen Lattermilde laken, og har senere gitt ut både barnebøker,lyrikk, noveller og romaner.

 
 
 
 
 
 
 
 
 

Boken lå lenge på vent før den endelig ble lest nå i desember, den har fått mange lovord fra folk som har lest den men siden jeg ikke har lest noe av forfatteren før så visste jeg ikke helt hva jeg hadde i vente likevel. Tittelen tilsier at dette kunne være en lystig bok, men så feil kunne man altså ta.

Det skulle være sol, vi skulle reise til Lôdz er historien om to søstre, storesøster Solrun,kalt Sol, og lillesøster Jenny som er bokens fortellerstemme. Hun ser tilbake på barndommen, på moren, søsteren og bestefaren, Olvar Når moren dør er de bare tre igjen. Hun husker ikke faren for han dro tilbake til Polen når de var små.

Kjære søster Sol, du skulle ha vore her.
Eg veit at ikkje alle fuglar kjem tilbake.
At ikkje alle er sterke nok til å klare reisa.
Eller ikkje har vilje nok.
Likevel trur eg at dei lengtar heim. 

Jenny er stadig bekymret for storesøsteren sin,hun har gått fra å være den som var best i alt til å begynne med rus og de problemene som følger med da.Jenny har alltid sett opp til søsteren sin men etter hvert er det hun som må være den sterke, den som tar seg av storesøsteren.
Jenny får god støtte i den blinde bestefaren men hun er mye alene om bekymringene for Sol,og det er forholdet mellom de to søstrene som er kjernen i historien, ikke minst engstelsen Jenny har for søsteren sin og det å være pårørende til en som er narkoman.Ei natt på tida sto døra til rommet ditt på gløtt, og eg gjekk inn, Berre eit stearinlys var tent på det låge bordet. Du satt bøygd over det, snudde deg ikkje då eg kom. Skuggen låg over ryggen din.
Du heldt handa inntil lyset, lèt flammen slikke handleddet. Pulsåra like under huda. Att og fram med handa, heile tida det same punktet mot den hulle flammen. Roleg.Det første som slo meg var det vakre og poetiske språket forfatteren fører pennen i, det var en ren fryd å lese. Nynorsk er bare helt vakkert. Korte «fortellinger» som flettes sammen til èn gjør boken veldig lett å lese til tross for at temaet er alvorlig nok.
Som tidligere pårørende til en rusmisbruker så var det mye å kjenne seg igjen i her, jeg har selv følt på kroppen hva det vil si å bekymre seg for et eldre søsken, og i denne fortellingen setter Jenny sitt eget liv på vent fordi hun er for opptatt med å ta seg av søsteren sin. Hvem skal ta ansvar for henne?

Historien hopper veldig mye frem og tilbake i tid, men slik det er satt opp så forstyrrer ikke det på noen måte lesingen. Vi får tilbakeblikk til da moren fremdeles levde og Sol holdt på med skolearbeid og svømming, og var god i alt hun foretok seg.
Deretter hopper det frem til tiden etter morens død og til da når Sol begynte å endre seg, fikk seg kjæreste og spilte  Janis Jopli på full guffe enten det var natt eller dag.
Dette var som sagt en meget vakker roman med et aldeles vakkert og lyrisk språk, historien fremstår som meget troverdig for her var det som sagt veldig mye å kjenne seg igjen i og jeg har følt på mange av de samme følelsene som Jenny satt med og gjort noen av de samme tingene som hun gjorde for søsteren sin, bestilt legetimer, «lånt»vekk penger og ikke minst kjent på den berømte klumpen i magen. Jeg syntes forfatteren er flink til å få frem sårheten til Jenny og savnet hun har etter søsteren.
Bare språket alene gjør det verd å lese boken men har får du altså en  trist,sår og vakker historie med på kjøpet. Jeg skal definitivt lese mer av Kaldhol.
Anbefales varmt!

 





 

 

Sendt av

Så kjekt at du fant veien til bloggen min! Her finner du omtaler og annet bokrelatert stoff

11 thoughts on “LUKE 11 – Bokanmeldelse: Det skulle være sol, vi skulle reise til Lôdz av Marit kaldhol

  1. Nå ble jeg så glad Beathe!! Så fint at du likte boken så godt, og som deg så må jeg si at det nynorske språket er aldeles nydelig i denne romanen.

    Jeg blir litt nervøs når jeg skryter så av en bok og andre skal lese den, hva om de ikke liker den?? Men det er ikke tilfellet med denne boken, for så og si alle som har lest den har likt den!

    Ha en fin torsdag Beathe! 🙂

    Lik

  2. For en flott omtale! Tenk at du satt hjemme å skrev den, mens Silje og jeg satt på Klosteret og tvangsleste samme boken begge to 🙂 Begynnelsen var bra, litt springende men omtalen din har penset meg inn på rett spor. Ha en fin kveld Beathe, og neste gang må du bli med på bokbloggermøte 🙂

    Lik

  3. En veldig fin omtale, Beathe, av en vakker liten, (dikt?)roman. Det er leit å vite at du smertelig har fått erfare dette selv, man kan nok ikke helt forstå hvordan det er ved å lese en bok, men et litt bedre innblikk i samme situasjon kan det nok hjelpe til med. Det er noe av det viktigste bøkene kan gi oss tror jeg.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s