Bokanmeldelse: Å slentre plystrende forbi kirkegården av Susan Crandall

Forlag: Cappelen Damm
Original tittel: Whistling past the graveyard
Norsk tittel: Å slentre plystrende forbi kirkegården
Forfatter: Susan Crandall
Oversetter: Monica Carlsen
Format: Innbundet
Sideantall: 352
Utgitt: 2013
Min utgave: 2014
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar

Forfatteren

Susan Crandall er en amerikansk forfatter. Hun har skrevet tilsammen ni bøker i ulike sjangere, Å slentre plystrende forbi kirkegården er hennes nyeste bok og hennes aller første på norsk. Hun bor i Indiana, USA sammen med familien sin.

Starla er en oppvakt og engasjert jente på snart ti år, faren hennes jobber på en oljerigg i golfen mens moren hennes, som hun ikke har sett på mange år bor i Nashville og er en kjent sangerinne. I påvente av at moren skal komme å hente henne og faren så bor de hos bestemoren, Mamie i en liten by i Mississippi.

Å slentre plystrende forbi kirkegården tar oss med tilbake til 1963 og til USA, og handlingen foregår i en tid hvor borgerrettighetsbevegelsen kjempet for at den svarte del av befolkningen skulle få de samme rettigheter som hvite. Når boken begynner er det nasjonaldag og Starla har atter en gang fått husarrest av bestemoren.
Denne gangen  hadde hun knekt nesen på plageånden Jimmy Sellers og måtte holde seg hjemme mens alle andre var ute i gatene å feiret nasjonaldagen.

Jeg løp bortover kvartalet, tok tak i styret på sykkelen til Jimmy og vred det hardt til siden. Man han falt ikke av, for han slapp sykkelen og skrittet over den idet den gikk over ende i gresset langs fortauet.
«Gå tilbake til treet ditt, ditt fjols.»Jimmy dyttet meg i skulderen. «Fjols kan du selv være!» jeg ga ham et svingslag så det knaste i nesen hans.
Blodet hadde ikke engang  nådd overleppen hans før jeg hørte mamies stemme: «Starla jane Claudelle!»
Farvel fyrverkeri.

Nå er det slik at Starla gjerne vil få med seg både paradene og fyrverkeriet hun også så hun bestemmer seg for å snike seg ut når bestemoren har dratt avgårde. På veien møter hun på mrs  Sellers, moren til gutten hun hadde vært i slosskamp med og for å komme seg unna dytter Starla henne over ende. Mrs Sellers  roper etter henne at det er rett før hun blir sendt på forbedringsanstalt og det får Starla nærmest til å stivne av skrekk.
Starla ville slett ikke på noen forbedringsanstalt og dermed bestemte hun seg for å ta bena fatt og sette kursen mot Nashville for å lete etter moren.

 Det var veldig varmt å gå langs den støvete veien og etter en stund stoppet en bil og tilbød henne skyss. Eula var en farget kvinne og i baksetet lå det en hvit guttebaby som hun kalte for James. Møte mellom dette mildt sagt umake paret skal endre dem begge to for alltid. For dette ble opptakten til en noe humpete reise som ingen av dem ante konsekvensene av, og de møter mange mennesker på sin vei og langt i fra alle har gode hensikter.

«Pappaen min sier at når du gjør noe for å avlede tankene fra din verste frykt, er det som å slrentre plystrende forbi kirkegården. Du vet, å lage lurveleven for å holde reddheten og gjenferdene fra livet. Han sier ar noen ganger er det sånn vi kommer oss gjennom visse vanskelige ting, Men det er ikke svakhet, som å gjemme seg……det er styrke. Det betyr at du er i stand til å gå videre.»

S.255

Dette var en herlig og sjarmerende fortelling men også litt trist og vond på samme tid, det er mange skjebner som blir belyst her. Ikke minst Starla sin leting etter sin plass her i verden og hun skal oppdage at slett ikke alle er slik som hun hadde drømt om eller forestilt seg på forhånd.
Herlig fordi vi ser mye av verden gjennom Starlas øyne som kanskje til å begynne med var preget av bestemorens meninger om blant annet de svarte og hun kunne være ganske så rasistisk i så måte, men etter hvert som vennskapet med Eula vokste frem så ser hun mennesket bak og ikke hudfargen. Utrolig fint å lese om vennskapet deres og hvor sterk knyttet de blir til hverandre på kort tid. Både Starla og Eula får kjenne på kroppen hvordan rasisme kan utarte seg, og de begge kommer ut for situasjoner de gjerne skulle ha vært foruten.
Dette var i en tid hvor det fremdeles var adskilte toaletter for svarte og hvite, og i mange restauranter var det «adgang forbudt» for de fargede. Slike ting er vondt å lese om og måten forfatteren har flettet de historiske aspektene inn i fortellingen er meget troverdig. Spennende å se hvordan livet for en hvit liten jente artet seg i sørstatene på 60-tallet. Jeg ble også veldig grepet av Eulas dramatiske historie og hun ble en av karakterene jeg likte aller best utenom Starla og Miss Jones.
Miss Cyrene Jones var en farget kvinne fra som de fikk bo hos en liten periode når bilen brøt sammen når de var på vei til Nashville.

Det sies at denne boken er som en road-movie og det syntes jeg er en passende beskrivelse. Her skjer det noe hele tiden men det blir aldri heseblesende av den grunn, fortellingen drives fremover og med ingredienser som kidnapping,mishandling, drapsforsøk og drap var dette en skikkelig sidevender i mine øyne.
Forfatteren har vært flink å bygge karakterene og de fremstår som både troverdige og interessante, Noen ble trykket til mitt bryst med det samme mens andre ønsket jeg der pepperen gror, for de var så ufordragelige at det halve hadde vært mer enn nok.
Når jeg sier de fremstår som troverdige så må jeg kommentere at jeg enkelte ganger følte at Starla fremstod som  mye mer voksen enn hun faktisk var og jeg måtte flere ganger minne meg selv på at hun kun var ti år. Her skulle jeg så gjerne ha kommet med et eksempel men fant ikke igjen det jeg hadde tenkt å ha med og to andre steder hvor jeg også reagerte litt så viser det seg at jeg kommer til å  røpe for mye av handlingen om jeg skal forklare hva jeg reagerte på og det har jeg ikke lyst til.
Men heldigvis så rodde forfatteren seg inn igjen hele tiden slik at det fremstår som troverdig selv om hun kanskje beveger seg helt på kanten enkelte ganger.

Forfatteren er en flink historieforteller og har et godt språk, jeg hadde ikke lest mange sidene før jeg ble sugd inn i Starla og Eulas verden og ble med dem på ferden de la ut på, og selv om slutten var sånn noen lunde slik jeg forestilte meg det så var det nesten litt trist å lukke boken igjen når siste side var lest. Jeg ville ha mer, og jeg håper at det blir laget en film av denne boken en gang. Jeg håper også at flere av bøkene til forfatteren blir oversatt etter hvert også for jeg ble rett og slett litt nysgjerrig på forfatterskapet. Jeg elsker jo slike bøker som belyser forholdet mellom svarte og hvite, da særlig hvor handlingen er lagt til sørstatene. Som oftest er det bøker fra slavetiden jeg har lest så denne er av noe «nyere dato»,jeg ser denne blir sammenlignet med både  Barnepiken og Å drepe en sangfugl, nå har jeg ikke lest noen av disse så det kan jeg ikke uttale meg om, men jeg har sett filmatiseringen av Barnepiken og på grunnlag av det kan jeg si at denne er litt i samme gate.
Anbefales varmt!

Forfatter Susan Crandall snakker om boken

Sendt av

Så kjekt at du fant veien til bloggen min! Her finner du omtaler og annet bokrelatert stoff

8 thoughts on “Bokanmeldelse: Å slentre plystrende forbi kirkegården av Susan Crandall

  1. Fin omtale av en bok jeg på en måte kjenner igjen noe av innholdet i, da jeg nettopp har lest Bursdagsgaven av Sue Monk Kidd. Ikke samme historiske tid, men mye av samme tema. Ha en fin fredagskveld!

    Liker

  2. Så kjekt å lese omtalen din av denne boken. Ble veldig fristet til å lese den, men fokuserer stramt på norske forfattere for tiden. Gleder meg til å treffes på mandag 🙂

    Liker

  3. Litt fokus på norske utgivelser kommer jeg også til å ha men litt oversatte blir det innimellom. Ja gleder meg jeg også, har du fått boken? Håpte den skulle dukke opp i dag….

    Liker

  4. Bra omtale! Nesten så jeg får lyst til å lese enda en boka utenfor min komfortsone 🙂
    Les Drep ikke en sangfugl! Hele boka er fortalt fra jentungen Scouts synsvinkel og det er konsekvent gjennom hele romanen. Måten boka viser konflikten mellom svarte og hvite er så naturlig, så troverdig. Jeg leser denne boka en gang i året og jeg blir alltid et litt bedre menneske når jeg har lest den 🙂

    Liker

  5. Her er det også kun gjennom hun jenten vi får fortalt historien også. «Drep ikke en sangfugl» har jeg liggende her så det blir funnet frem en eller annen gang. Det er bare kjekt å prøve seg litt utenfor komfortsonen og siden denne er litt i samme gate som de to nevnte bøkene så er det ikke sikkert at det blir utenfor en gang selv om jeg innbiller meg at Harper Lees bok er hakket mer «litterær»

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s