Monthly Archives: september 2014

September – En oppsummering



September er i ferd med å takke for seg for denne gang for å gi plass til oktober, men før vi gir helt slipp er det på tide å se litt nærmere på den måneden vi nå legger bak oss. Hva er lest og hva er skrevet om, og har det sneket seg inn en ny bok eller to?
BØKER LEST

Ved opptelling så har jeg lest 9 bøker denne måneden, det høres kanskje ikke så veldig mye ut men med 14 dagers lesetørke hvor jeg omtrent ikke tok i en bok så er jeg strålende fornøyd!( Selv om jeg ikke rakk å begynne på månedens novellesamling engang!)
Her er bøkene jeg har lest denne måneden.

BOKBLOGGERPRISEN 2014
Tenkte ikke over det mens jeg valgte ut bøkene jeg skulle lese, men ved opptelling så har 6 av 9 bøker vært bøker som kan kvalifiserer til  bokbloggerprisen 2014, og det er slett ikke verst om jeg skal si det selv. 1 krim – 2 sakprosa – 2 romaner – 1 biografi (-ish).

BOOKERPRISEN

Her har jeg ikke fått lest noe som helst denne måneden. SHAME ON ME!

1001-BØKER  PROSJEKT

Her har jeg heller ikke fått lest noe som helst.*Kremt*

BØKER PÅBEGYNT

Har kun en bok liggende som er begynt på men ikke fullført enda og det er «Intet nytt fra vestfronten», så den følger med meg videre.

BØKER OMTALT

Av de 9 bøkene som er lest så har jeg omtalt 7 av dem. De 2 siste kommer fortløpende så snart de er skrevet ferdig.

BØKER KJØPT
Heller ikke denne måneden klarte jeg å la helt være å kjøpe bøker, men syntes selv at jeg har vært flink og «bare» 3 nye bøker er kjøpt. Dette er bøkene jeg snopte meg i september.

I tillegg så har jeg fått tilsendt en del lese-eksemplarer fra ulike forlag.

KORT OPPSUMMERT

– Lest en del selv med lesetørke, og er fornøyd
– Omtalt mesteparten av bøkene jeg har lest, og er fornøyd med det
– Ikke lest noen Bookerpris eller 1001-bøker, ikke så veldig bra.
– Ikke lest månedens novellesamling, så da har jeg planer om å lese 2 novellesamlinger neste måned
-Har deltatt på høstens første bokmøte med VB

SER FREMOVER MOT OKTOBER

Det er på tide å se litt på noe av det som skjer i oktober for jeg skal nemlig på 2 bokmøter til og det gleder jeg meg veldig til. Det er en del forlag  hvor jeg ikke har vært med på slike møter så jeg får passe på å invitere meg selv til neste år om ikke de gjør det. Fordi jeg syntes det er veldig kjekt å få informasjon om de ulike bøkene på denne måten og jeg kan få øynene opp for bøker jeg kanskje ellers ikke hadde lagt merke til. Jeg kommer selvfølgelig til å lage innlegg om disse etter hvert.
Ellers så har bloggen min bursdag om en uke, og blir 3 år, men jeg vet ennå ikke om jeg skal feire det på noe vis. Det gjenstår å se. Hadde planer om at jeg skulle runde innlegg nummer 1000 på selve 3 -årsdagen men det tror jeg ikke at jeg rekker likevel, ikke når jeg ble rammet at lesetørke og ikke har fått skrevet omtale på bøker jeg har lest tidligere i år men som jeg ikke har rukket å skrive om enda. Jaja.
Jeg satser på at jeg kommer til å blomstre som en sol i hele oktober og med det mener jeg å få lest en god del av alle de bøkene jeg sikler etter å ta fatt på, både norske og oversatte. Høsten har jo kommet for fullt og jeg ser frem til herlige lesestunder under et pledd, med en kopp te og en god bok.
ØNSKER DEG EN FIN LESEMÅNED I OKTOBER.


Boken på vent: Elsi Lund- trilogien av Bjørg Vik

I tirsdagspalten Boken på vent  setter jeg fokus på bøker jeg skal lese, dette kan være bøker som har blitt stående i bokhyllen en god stund uten å ha blitt lest eller det kan være bøker jeg nettopp har oppdaget. Har du bøker du vil børste støv av eller har du nettopp oppdaget en bok du har lyst til å snakke om så må du gjerne være med du også.



For et par uker siden skrev Silje dette postkortet som takk til forfatter Bjørg Vik for opplevelsene hun har hver gang hun leser trilogien hennes om Elsi Lund. Jeg har ikke lest noe av Bjørg Vik før men når jeg leste litt nærmere om disse bøkene så fant jeg ut at disse måtte leses. Jeg var heldig og fikk tak i alle tre bøkene i en bok. Og selv om jeg skal ha en del fokus på norske bøker utgitt i år med tanke på å være best mulig forberedt til det skal nomineres bøker til bokbloggerprisen  så satser jeg på at jeg i hvert fall får begynt på denne i løpet av høsten.




Litt om boken:Små nøkler store rom: Fortellingen om Elsi Lund, fra Oslo, som var 4 år da krigen kom til Norge. Forfatteren gjenskaper miljøet i sin barndoms gate, og gir samtidig et bilde av en hel epoke. Poplene på St.Hanshaugen: Mens Elsi gruer til konfirmasjonen fordi hun ikke har bryster, gruer broren fordi han ikke tror på Gud. I denne boken følger vi Elsi Lund til hun er atten år og «Snorres pike». En skildring av veien fra jentunge til kvinne. Elsi Lund: I denne boken følger vi Elsi fra høsten 1953, da hun går siste år i gymnasiet, frem til sommeren 1956, da hun ansettes som journalist i Porsgrunn. Hun forlover seg med Snorre, men bryter etter en tid med ham og prøver å frigjøre seg fra de sosiale konvensjonene.


Har du lest disse eller eventuelt andre bøker av Bjørg Vik?

Hvilken bok har du på vent?


Her ser du hvordan du kan delta på «Boken på vent»!

  • Lag et innlegg om boken på bloggen din, har du ikke egen blogg så fortell gjerne om boken i kommentarfeltet under her.
  • Link innlegget ditt i linkefunksjonen over her.
  • Deler du på twitter så bruk gjerne hashtag #bokenpåvent
  • Besøk de andre bloggene og se hvilken bok de har på vent, kanskje du kan plukke opp et boktips eller to?
  • Inspirasjon til denne spalten har jeg funnet på den engelske bloggen Books for Company







Bokanmeldelse: Jeg sluttet å telle dager av Caterina Cattaneo

Forlag: Juritzen
Tittel: Jeg sluttet å telle dager
Forfatter: Caterina Cattaneo
Format: Innbundet
Sideantall: 473
Utgitt: 2014
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Kilde: Kjøpt

Forfatter

Caterina Cattaneo er født i Bergen i 1967 og er en norskitaliensk forfatter bosatt i Oslo. Hun debuterte som forfatter i 2002 med romanen Dvergene og siden har hun skrevet både voksenbøker og et par ungdomsbøker blant annet Malstrøm som kom ut tidligere i år. Hun har en egen hjemmeside som du finner her.

Jeg var så heldig å få være tilstede når Caterina var på St.Jørgen og pratet om boken sin hvor handlingen nettopp går for seg på St.Jørgen på slutten av 1800-tallet. Jeg måtte naturligvis kjøpe  med meg boken for det var ingen tvil om at temaet omkring de spedalske var både spennende og interessant og noe jeg ikke visste så mye om fra før.Selv om historien er oppdiktet så er selve rammen rundt basert på dokumenterte og faktiske hendelser. Jeg hadde ikke lest noe av forfatteren før så det var litt ekstra spennende å gå i gang.

St.Jørgen hospital med hospitalkirken
Bilde lånt her
Sankt Jørgen var de spedalskes skytsengel, og St.Jørgens hospital i Bergen ble antagelig innredet for de spedalske rundt 1540-1550 tallet. De opprinnelige  bygningene ble ødelagt i bybrannen i 1702, og gjenreist i 1707. Hovedbygningen med to etasjer ble bygget i 1754, hele anlegget her ble fredet i 1927 og de to siste gjenlevende spedalske døde i 1946.

 I Jeg sluttet å telle dager møter vi Berly Marie Olsdatter som er romanens hovedperson  og hun ankommer Bergen med båt en dag i april i 1879 for å bli innlemmet på St.Jørgen hospital. Når hun kommer inn dørene ble hun overveldet over stanken som var der, hun hadde forestilt seg hvordan det skulle være der men den fæle lukten var hun ikke forberedt på.

Hun er hellig overbevist om at hun hadde fått denne sykdommen på grunn av tidligere synder, og at dette var Guds måte å straffe henne på. I de første ukene oppførte hun seg meget arrogant ovenfor de andre lemmene men etter en samtale med presten  Herr Grønvold kom hun til at hun raskere kunne gjøre bot om hun var mer vennlig og imøtekommende mot de andre. Berly hadde også en god stund den forestillingen om at hun skulle reise hjem så snart legen hadde funnet en kur og gjort henne frisk igjen, men forstod etterhvert at det ikke kom til å skje.

«Jeg er så glad i våren, » sa Kari.
«Jeg er mer av et høstmenneske, jeg elsker regnet som runder hushjørnet sammen med vinden, som en slags dans.»
«Da kommer du til å like høsten her.»
Det stakk i henne. Våren var ikke begynt ordentlig, hun hadde vært her i noen få dager, og Kari snakket om høsten.

Berly fikk ikke mange venner der til og begynne med men hun ble ganske fort kjent med Kari, og etter hvert ble de veldig gode venner og hjalp og støttet hverandre som best de kunne. Kari Spildøen har levd og bodde på St. Jørgen, og er den samme Kari som senere skulle gå til sak mot legen Gerhard Armauer Hansen for å ha injisert henne med den knudrete formen for spedalsk syke.

I en rask bevegelse var doktor Hansen borte hos henne, holdt henne med et fast grep rundt ansiktet. Fingrene hans strammer rundt kjevene hennes. Hun prøvde å riste seg løs, men doktorens fingre og negler skar seg inn i huden, fingrene holdt henne fast.
«Nå sitter de helt i ro så jeg ikke skader dem.»
Kari ga opp, ble sittende med sammenknepne øyne.
«Jo, fortere De åpner dem, desto raskere blir vi ferdige.»
Doktor Hansen tok tak i det nedre øyelokket med to fingre på den ledig hånden og blottla det røde området på innsiden. Hun skrek da  nålen stakk ppå innsiden av øyelokket, smerten så skarpt at hun trodde hun besvimte.

Vi får ta del i dagliglivet til de spedalske slik det fortonte seg på St. Jørgen, hvor noen blant annet prøvde å selge ting de hadde laget for å tjene seg noen kroner og alvorlige spørsmål blir tatt opp blant annet rundt dette å skulle hjelpe folk til å dø når de ba om det. Det hendte også at de spedalske ble gravide til tross for at hospitalene prøvde å forhindre dette og dermed blir spørsmål rundt dette med fosterutdrivelse som abort ble kalt den gangen også tatt opp.
Vi fikk ta del i noen av beboernes liv men selvfølgelig var dette først og fremst Berly sin fortelling, og vi ble relativt godt kjent med henne og hennes sorg over å ha blitt syk, og for å ha mistet både gården og ikke minst familien sin, de to barna og mannen.

Berly klarte ikke å koble seg av Evas blikk. Hun visste, det var helt tydelig. Peder hadde endelig fortalt alt om den gangen hun pakket kofferten. Nå var Eva kommet for å få hennes versjon, eller helst en avkreftelse.

I romanen nevnes det et sted at Berly satte seg inn i en bås i kirken og at disse hadde et malt tall på utsiden og dette tok jeg selvfølgelig bilde av når jeg var der.

Dette var en meget god roman, den er både velskrevet og hadde et godt driv fra første til siste side. Forfatteren har med denne boken vekket til live en glemt historie som fortjener å komme frem i lyset igjen og da tenker jeg både på de spedalske som sådan men ikke minst på Kari som vant saken mot Armauer Hansen  som den aller første pasient som gikk til sak mot legen sin.
Forfatteren har vært flink når hun skapte de ulike karakterene og alle som en fremstår de som meget troverdige. At vi ikke ble like godt kjent med de ulike aktørene var helt uproblematisk og særlig ble jeg rørt av Oline sin såre fortelling selv om hun kanskje var den personen som jeg kunne bli veldig irritert på underveis. Jeg syntes forfatteren var veldig flink til å flette inn de historiske hendelsene i romanen og for å stjele Tine sine ord så bikket aldri romanen over til å bli faglitteratur av den grunn.  Som bergenser var det naturligvis kjekt å høre om både byggingen av kjøttbasaren som foregikk på den tiden og ikke minst buekorpset fra Dreggen hvor min mormor(født i 1911) vokste opp bare få år etter den tiden handlingen i romanen foregikk.

Det er tydelig at forfatteren har gjort mye research når hun skrev denne boken,og på det litterære møte fremstod forfatteren som meget engasjert og rørt, det var tydelig både da og ikke minst i boken at dette er et tema  hun virkelig brenner for. Hun hadde allerede begynt på arbeidet  som skulle bli denne boken når Victoria Hislops roman Øya kom ut og hun kastet fra seg alt arbeidet hun hadde gjort. Heldigvis så ombestemte hun seg og skrev denne historien likevel, og det var ikke fritt for at jeg satt med klumpen i halsen flere ganger underveis mens jeg leste. Jeg visste omtrent ingenting om spedalske før jeg begynte på denne boken så jeg har i tillegg til å få servert en flott historie også lært en god del om sykdommen og hvordan samfunnet rundt så på dem. Jeg kan ikke skrive om denne boken uten å nevne Peder Olsen Feidies klagesang, Feidie var selv pasient ved St. Jørgen hospital og i dette lange diktet forteller han sin historie.
Dette ble en meget god leseopplevelse og jeg elsker historiske romaner som får meg til å google som bare det i etterkant, helt hektet på å finne ut enda mer.Jeg tror ikke at jeg tar munnen for full om jeg sier at dette var en av de beste bøkene jeg har lest i år.
Romanen anbefales både varmt og inderlig!

Har du ikke lest Tine sin fine omtale av boken enda så kan du gjøre det her.

En smakebit på søndag : Operasjon sjølvdisiplin av Agnes Ravatn

Her i Bergen er det skikkelig høstvær med regn og blåst og slik har det vært hele helgen. Da er det godt å sitte inne i godstolen å lese litt. Lesetørken har gitt seg ser det ut til og i går fikk jeg lest ferdig en meget god roman om de spedalske her i Bergen, Jeg sluttet å telle dager. Jeg har to sakprosa bøker om samme tema så det blir nesten et lite prosjekt av det. Og i går fikk jeg begynt på den første av dem. Meget interessant tema.

Men i går kveld så måtte jeg ha  noe lettere lektyre som hadde litt større skrift i tillegg så da begynte jeg på den boken jeg skal gi dere en smakebit fra i dag, nemlig den nyeste boken til Agnes Ravatn.

Litt om boken:Sjekkar du Facebook på mobilen mens du les godnatthistorier for ungane? Har du konsentrasjonsvanskar og manglande impulskontroll? Ikkje-eksisterande treningsvanar og eit kosthald lagt opp etter innfallsmetoden? Då er denne boka for deg!
smakebiten kommer fra side 23
viljens svikt

Eller:
Kvifor har folk som er på slankekur,
større sjanse for å vere utru?


Her kan me starte hos dei gamle grekarane, for å vere litt råflotte. Dei hadde nemleg eit godt ord: akrasia. Det tydde å vere svak i viljen og å handle mot betre vitande.
Fenomenet blir mellom anna diskutert i Platons dialog Protagoras, der Sokrates presterte å hevde av noko slikt som akrasia rett og slett ikkje eksisterer. Korleis, dersom nokon veit kva som er det rette, kan vedkommande likevel velje å gjere noko anna? Det heng jo ikkje på greip, meiner Sokrates.

Dette er nokså forbausande lesing. Som om Sokrates aldri kom heim om ettermiddagen ein fredag, etter i lang og hard jobbuke med påtatt og uvitande småkjekling på torget, og trass i intensjonen om å lage grønnsakssuppe til middag fall om på divanen og kalla på dåtidas Peppes? Det skulle ein iallfall tru, skal me dømme ut frå den kroppslege framtoningen hans, den karakteristiske tønnefasongen som gjerne er ein konsekvens av eit kosthold med mykje kvitt mjøl og ekstra ost.
Selv om jeg koser meg med denne boken så er planen å lese ferdig «Ti tusen skygger» i dag.
HA EN STRÅLENDE SØNDAG!
Hilsen Beathe

Bokanmeldelse: Northug -En familiehistorie av Sverre M Nyrønning

Forlag:Aschehoug
Tittel: Northug- En familiehistorie
Forfatter: Sverre M Nyrønning
Format: Innbundet
Sideantall: 246
Utgitt: 2014
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Kilde: Lese-eksemplar
 
 
 
 
 
 

Forfatter

Sverre M Nyrønning er journalist og har bakgrunn fra både avis og senere som redaksjonssjef i NRK. Har siden 2002 vært forelegger i Communicatio forlag. Han har skrevet en rekke bøker både skjønnlitterær og sakprosa, blant annet romanen D-01968 Niemtsch.

 
 
 

«Uten mamma og pappa ville jeg aldri blitt skiløper, idrettsutøver, den jeg er i dag. Skulle jeg være så heldig å få stifte egen familie, håper jeg å kunne gi barna mine den samme støtten og oppofrende kjærligheten som mamma og pappa har gitt meg og brødrene mine.»

Det er ingen  hemmelighet at jeg syntes Petter Northug er en kul fyr som har gjort herrelangrenn veldig artig å følge med på. At det skulle komme ut en bok om han og familien hadde jeg ikke fått med meg før den dagen den ble lansert, og da var jeg ikke sen om å skaffe meg et eksemplar. Dette er faktisk den aller første boken jeg leser om idrettsutøveren.

De aller fleste har fått med seg at det stormer rundt trønderen om dagene, med «trusler» om at han må legge hele COOP -avtalen til side om han skal få gå verdenscup-renn og ikke minst få gå VM i Falun, i hvert fall om en skal stole på det avisene skriver om saken.

Jeg kan nesten ikke unngå å omtale denne boken uten å fortelle min mening om det som skjer rundt  skikongen, men aller først skal jeg gi dere litt informasjon om hva boken handler om.

Aller først får vi et kapittel om fyllekjøringen den 4. mai, om hva som skjedde da og i timene og dagene i etterkant og hvordan skikongen begynte å bygge seg opp igjen etter den dårlige sesongen i fjor hvor sykdom var med på å ødelegge oppkjøringen. Deretter blir vi med tilbake for å ta del i hvordan det hele startet og vi får et godt innblikk i hvordan det var å vokse opp på denne litt avsidesliggende gården Selli i nord-trønderske Framverran hvor barna fra de var ganske så små måtte ta sine tunge tak i gårdsarbeidet.
Vi følger Petter fra han gikk sitt aller første organiserte langrenn bare fem år gammel og fulgte utviklingen hans frem til han ble VM-kongen i Oslo i 2011 bare 25 år gammel, Han har vært innom flere idretter på veien, både langrenn, skihopp, og skiskyting i tillegg til fotball og friidrett.

Tenker han overhodet på noe annet enn arbeidsoppgavene mens han skyver med bena og staker med armene videre langs veien vi ikke lenger kan se? Det lukkede ansiktet røpet ingen  ting, bare intens konsentrasjon. Er det utelukkende det kommanderende overjeg-et han hører i sitt indre, eller greier også stemmer fra fortiden å snike seg inn? Pappas oppmuntrende ord og mammas varme formaninger mens han som guttunge lekte ute på jordene eller rundt husene på Selli, alltid med en eller annen idrettskonkurranse i tankene?

Et lite kapittel var viet gammel familiehistorie helt tilbake i 1846 og frem til John Northug ble født i 1951, og det var meget interessant, i hvert fall for meg som liker historie. Helt fra gammelt av har de ble lært opp og levd med det ubønnhørlige kravet om å yte som best du kan og makter, det være seg i arbeidsliv og familieliv. Generasjonene på Selli gård har alltid bestått av sterke og bestemte menn og sterke og arbeidsomme kvinner. Og denne kulturen finnes på gården den dag i dag.

Etter Petters suksess har livet for hele familien blitt snudd på hodet, faren som tidligere har jobbet ved jordbrukskontoret i Inderøy kommune har måtte se seg nødt til å slutte for å følge opp eldstesønnen samt  de to andre brødrene som begge har fulgt i Petters fotspor. I dag er John Northug styreleder og daglig leder i Petter Northug Holding AS som er firmaet som har inngått avtalen med COOP.

Deler av boken er viet bruddet med landslaget  og det kommer frem at det har vært konflikter mellom partene i flere år før Petter til slutt tok sitt valg våren 2013, for meg kom det frem nye ting i denne boken og det jeg visste fra før ble fremstilt på en litt annen måte enn det har blitt gjort i media tidligere. Det ble enda mer forståelig at han tok det valget han tok.

Det første som slo meg når jeg hørte at det var skrevet en bok om Petter Northug og ikke minst tidspunktet for utgivelsen var at «timingen» ikke var den aller beste, for det blir jo like før han skal prøve å komme til en avtale med Norges skiforbund for den kommende sesongen,hvor VM i Falun naturlig nok er sesongens høydepunkt. Men jeg forstod ganske fort at dette ikke var en bok som var skrevet på bakgrunn av det som skjedde i begynnelsen av mai selv om det naturligvis har blitt tatt med. Boken handler om Petter, men for det meste handler boken om hvordan denne familien  fra en avsidesliggende gård bauter seg frem med sin underdog-mentalitet mot det allerede etablerte. Hvor sterk de fremstår og hvilket mot de har som tør å gå egne veier, men som heller ikke er redd for å søke spisskompetanse når situasjonen krever det.

Det sterke familiesamholdet er en energikrukke som vi alle forsyner oss av.

Petter Northug er en interessant person og han har gjort herrelangrenn artig å se på,  Han tør å være seg selv og er en showman uten like. I boken blir det nevnt flere ganger at Norges skiforbund driver dobbeltmoral, og det kan godt stemme uten at jeg skal gå hardt ut mot dem her. Men det er ikke mange dagene siden at det kom frem på nyhetene at forbundet skal stramme inn reglene for Petter Northug mens andre som også er på privatlag omtrent kan komme og gå som de vil på landslaget. Vel det viser kanskje at det stemmer det som blir sagt i boken. Det må vel være de samme reglene for alle? Det er jo klart at Norges skiforbund vil ha «gull-kalven» sin tilbake for det er ingen tvil at de har gjennom de ni årene PN har vært på landslaget har tjent mye penger, men hva da når utøverne ikke får gjøre ting på sin måte og mangler total motivasjon for å fortsette med idretten om de ikke får gjøre tingene på en måte som fungerer best for dem selv? Jeg tenker at det må bli mer rom for at ikke alt passer for alle og jeg ser ikke problemet med at han satser privat, men likevel går for Norge i sesongen. Dette er vel bare en måte å tvinge ham tilbake til landslaget.

Det skal bli spennende å se hvordan den kommende sesongen blir, og selv om han er sterk mentalt så er han ikke mer enn et menneske han heller,og det er grenser for hva han tåler han også. Den hetsen han har fått i media den siste tiden er ikke fortjent, selv om han gjorde noe han ikke skulle ha gjort. Men jeg tror alle kan være glad for at det tross alt gikk såpass bra som det gikk, det kunne gått så mye verre. Men det kan virke som at enkelte skal svartmale og gjøre situasjonen enda verre enn den faktisk var. Jeg syntes den var ille nok.
Som om han ikke hadde nok fra før så måtte Nye høyder gå til sak også, og det kan godt være at de er berettiget til det, hva vet jeg, men det kan også være at de ikke har gjort jobben sin skikkelig heller.

Jeg håper inderlig at Petter får ro rundt seg for å komme tilbake slik jeg og mange med meg vil se ham, banke svenskene ned i støvlene borte i Falun om noen måneder.

Dette var en meget interessant bok og jeg fikk vite mer enn det jeg gjorde fra før, det virker som en meget sterk og sammensveiset familie, og det skal bli kjekt å se både Petter og brødrene i aksjon i årene som kommer.

Sånn hadde det vært artig å sett Petter til vinteren!

 

Kommende bøker – Oktober

Det er mindre enn en uke igjen av september og jeg tenkte at det kunne være på sin plass og se litt nærmere på bøkene som kommer ut i oktober. Som vanlig har jeg kun tatt med de jeg kunne tenke meg å lese slik at dette ikke er en full oversikt over alle bøkene som kommer.

GYLDENDAL
Jeg har ikke hørt om forfatteren før men både tittel og cover appellerte veldig til meg og når jeg leste hva den handlet om så måtte den noteres ned.
Litt om boken:Erik Ødegård er norsk ingeniør på oppdrag i Sør-Sudan. På en biltur til Kenya med familien opplever han det moderne marerittet: De blir tatt som gisler av væpnede menn. Familien filmes gråtende på kne med geværmunninger mot hodet, videoen legges ut på nettet og norske myndigheter kjemper en desperat kamp mot klokka for å lokalisere gislene og identifisere gisseltakerne. Imens går den bortførte familien langsomt i oppløsning – Erik Ødegård bærer på en hemmelighet, og det viser seg at det ikke var tilfeldig at nettopp de ble tatt. De tror redningen er kommet da en lastebil med soldater skrenser inn på plassen foran huset der de sitter fanget. I stedet virvles den norske familien videre inn i malstrømmen, som kasteball mellom mennesker som har altfor lite å tape.

Jeg har lest en den av Alice Munros novellesamlinger og akkurat denne blir et «must» for meg.

Litt om boken:En kvinne hjemsøkes av drømmer om sin døde mor. Et utro par trår over grensen der den første spenningen tar slutt og smerten begynner. En enke besøker en skotsk landsby på jakt etter sin manns fortid – og avdekker overrumplende sannheter om en helt fremmed. De ti historiene i En ungdomsvenninne er ikke bare forbløffende og frydefulle, de avkler også de usagte mysteriene i hjertet av alle menneskelige erfaringer.

Litt om boken: Bøndene i Paradiset distrikt har levd et strevsomt liv i generasjoner. Myndighetene har oppfordret dem til å dyrke hvitløk, men overproduksjon gjør avlingene umulig å selge. Lagre fylles opp, skatter skyter i været, og representanter fra myndighetene mishandler selv de som forsøker å selge avlingene sine.
Misnøyen eksploderer i et voldsomt opprør og i den hensynsløse bølgen av massearrestasjoner som følger, ødelegges familier, venner og elskende. Fangene soner under fryktelige forhold, og reddes bare fra galskap av karakterstyrke og tanken på sine kjære. I mellomtiden egger en blind trubadur massene til å ta loven i egne hender, og opptøyer av apokalyptiske dimensjoner følger, med brutale og uforglemmelige konsekvenser.

Litt om boken:På metroen i Paris oppdager en fotograf et vakkert islandsk par, og trykker på utløseren. Bildet skal komme til å avgjøre skjebner – ikke der og da, men et annet sted og senere.
Hos hotelleieren Gylfi på Island er alt tilsynelatende stille. Men plantene som kona Nanna steller, vokser ukontrollert, og Nanna har mistet oversikten. Gylfis onkel Finnur har en liknende følelse når det gjelder hotellets regnskaper; det er noe som ikke stemmer.
Da Gylfi lar den stillfarne utenlandske fotografen flytte inn i kjellerleiligheten hjemme hos ham og Nanna, oppstår det en knute på en ellers ulastelig tråd. En katastrofe er i anmarsj.
CAPPELEN DAMM





Litt om boken: Når Samuel våkner første nyttårsdag, er han intetanende om at tilværelsen som ensom ungkar snart skal endre seg. Utenfor døren står det en ubuden gjest: katten Mishima. Den blir inngangen til flere nye vennskap, og på mirakuløst vist dukker også hans barndoms forelskelse opp, etter tretti år. Samuel erfarer at det er de minste tingene i livet som kan utløse de største forandringene.







Litt om boken: Ingenting gjør en mann mer edru enn et likfunn om morgenen. Den navnløse hovedpersonen er kriminalforfatter og lever et halvt utsvevende og halvt forutsigbart liv i hovedstaden. Når han en dag finner et lik i oppgangen til en venninne i Oslo sentrum forandrer livet hans seg, og grensene mellom fiksjon og virkelighet blir uklar. 






KOLON



Litt om boken:Midt på vinteren reiser Sara med kjæresten Eli til Finnmark. Mens Eli jobber som fisker, tar Sara bilder av det øde landskapet. Sara strever med å få kontroll over tankene sine og seg selv. Det eneste hun er sikker på, er at hun må være der Eli er. Men er det kjærlighet som knytter dem sammen? Det blir aldri lyst her er en intens fortelling om avhengighet, makt, ambivalens og hemmeligheter – og om å prøve å se klart i mørket.
SCHIBSTED


Neste uke kommer en ny bok av forfatteren Victoria Hislop, det er sikkert mange som venter på den.

Litt om boken: Sommeren 1972. Famagusta på Kypros er en av Middelhavets mest ettertraktede feriebyer – byen gløder av suksess og fremgang. Et ambisiøst par er i ferd med å åpne øyas mest spektakulære hotell, hvor tyrkisk- og gresk-kyprioter jobber side om side. De to nabofamiliene Georgiou og Özkan har flyttet til Famagusta for å komme unna all den politiske uroen og volden andre steder på øya. Men under Famagustas glamorøse glasur, er spenningen økende. Et gresk militærkupp setter øya på hodet, og Kypros står overfor en katastrofal konflikt. Tyrkia invaderer øya for å beskytte den tyrkisk-kypriotiske befolkningen, og Famagusta blir beleiret. 40 000 mennesker rasker med sine mest dyrebare eiendeler og flykter i panikk fra de fremrykkende militærstyrkene. Kun to familier blir igjen i den forlatte byen. Dette er deres historie.

BASTION

Litt om boken: Da Knut går fra sin kone, tar han med seg datteren Risten og flyter fra Nordnorge til Sønderjylland. Ned til Grethe, som nettopp har innlosjert fem vietnamesiske båtflyktninger i kjelleren. Risten knytter et bånd til en av dem, gutten som har fått navnet Niels. Et uløselig bånd som oppstår fra deres felles ensomhet. Først som voksen oppsøker Risten sin mor igjen – et møte som på ingen måte blir slik som hun hadde forventet.

Litt om boken: Dette er historien om den 17 år gamle Alex Woods – født av en klarsynt mor og et spøkelse av en far, offer for en usannsynlig barndomsulykke – som blir stoppet i Dover i besittelse av 113 gram marijuana og asken til sin beste venn, Vietnamveteranen Isaac Peterson. Det som følger er en høyst original og interessant sammendrag av Alex liv og den merkelige rekken av hendelser som førte ham hit.

TIDEN
Det var interessant å lese om hvordan livet hennes med spiseforstyrrelser var og det skal bli spennende å lese hvordan det går med henne nå.
Litt om boken: Det er lite som kjennes bedre enn å få bekreftelse på at man ser bra ut, at man er likt. Men hva når de andres granskende blikk tar overhånd? Med infam humor og sårt alvor beskriver Linnéa Myhre et ungt liv, anno 2014, i blikkenes tid, hvor det er viktigere å bli sett enn å bli hørt. I et tjuetalls brev, henvendt til venner og familie, redaktører og bedrifter, setter hun ord på opplevelsen av kontinuerlig å bli påminnet om å spise riktig, holde seg slank, trene, være sunn. «Jeg gruer meg til å få barn», skriver hun. Men gjennom brevene oppstår også en annen fortelling. For Linnéa har levd med spiseforstyrrelser siden hun var femten, og i 2012 var kroppen hennes nær kollaps. Det har gått to år. Hvordan plukker man opp livet sitt igjen etter å ha vært nær ved å miste alt? Kjære er en roman om kontroll og tapet av det, det er en roman om å spise på restaurant, om å skrive sitt eget selvmordsbrev, om å tilberede taco, om å få seg kjæreste, om å slippe inn og slippe til, og, til slutt, om å kunne betrakte seg selv med sitt eget blikk.








BAZAR
Litt om boken: Livet og kjærligheten er ikke ment å vare evig. På den annen side: Hvorfor ikke, hvis det er mulig?

Sam jobber i et firma som driver med nettdating, men kommer seg aldri på date selv. Derfor lager han en algoritme som kan finne folks sjelevenner. Slik møter han sitt livs kjærlighet, Meredith. Hun har alt han ser etter i en kvinne, og han er perfekt for henne – det er dømt til å lykkes.

Da Merediths bestemor dør, bruker Sam alle sine datakunnskaper til å lage et program som gjør at man kan kommunisere med de døde. Det er ikke noe hokus pokus. Det er ren, skjær programmering, basert på mailer, chatter og andre elektroniske spor avdøde har etterlatt seg på nettet. Men det som starter som en fiks idé, blir snart en viktigere del av Sams liv enn han noensinne kunne forestilt seg. Før han vet ordet av det, må han ta noen hjerteskjærende valg.

JURITZEN
Denne boken handler om adopsjon, kulturforskjeller, og kjærlighet mellom mor og barn. Jeg leste den forrige boken til forfatteren «Solfuglen» og den likte jeg veldig godt,alltid interessant å lese om andre kulturer.
Litt om boken: 7 år gamle Elijah har bodd hos mange fremmede familier. Han vet han vil måtte flytte igjen, for han er besatt av en trollmann som får han til å gjøre onde ting.

Barnløse Nikki og Obi ønsker seg brennende et barn, men har de nok kjærlighet og tålmodighet til å gi Elijah det trygge hjemmet han trenger?
Når Elijah endelig begynner å falle til ro, skjer det sjokkerende som setter alle på en enda større prøve.


Dette var en knippe av bøkene som kommer nå i oktober, det kan godt være at noen av bøkene allerede har kommet også.

– Beathe-




Et kort referat fra høstmøte med Vigmostad & Bjørke

I går var det igjen tid for årets Bokhøstmøte med Vigmostad & Bjørke og denne gangen inviterte de til «hjemme hos» fest i  VB sine lokaler, og her er den ene av to flotte og flinke Ingrider i gang med å presentere årets debutanter fra deres forlag.
Men aller først fikk vi en kjempegod gryterett med poteter og tyttebærsyltetøy, og med valgfri god drikke til!
Ingrid gikk gjennom både skjønnlitteratur og krim, og jeg noterte ivrig i vei for her var det en god del jeg kunne tenke meg å se litt nærmere på. Blant annet Det går ikke over av Jakob Arvola, Avtrykk av Kristian Wikbord Wiese og den boken sies og kan sammenlignes med Beatles av Lars Saabye Christensen.
Djevelen kan ikke lese av Sivia Henriksdôttir ble jeg enda mer nysgjerrig på og heldigvis har jeg den liggende her.
Når Ingrid var ferdig med å presentere krimbøkene kom en av forfatterne som satt i salen opp og snakket litt om den aller nyeste krimboken sin, Rød sone, som er andre bok om journalisten Alexander Winther.
Asbjørn Jaklin er fra Tromsø og jobber som  journalist i Nordlys, og den nye boken har Mehamulykken fra 1982 som bakteppe og han har skrevet et etterord hvor han redegjør litt for de faktiske hendelsene fra den gang. Han fortalte på en humoristisk måte hvordan folk som jobber i samme redaksjon som ham er hovedpersoner i bøkene hans. Jeg har vært nysgjerrig på den første krimboken og etter i går ble jeg enda litt mer nysgjerrig så det er ingen tvil om at jeg må titte litt nærmere på disse bøkene, og heldigvis var den ene boken med i godteposen. 
Deretter ble det pause i programmet og til stor skuffelse måtte jeg si meg nødt til å dra hjem, og jeg gikk dermed glipp av mye interessant stoff etterpå. Men ikke fortvil for Tine holdt ut til siste slutt og inne hos henne for du et referat fra hele kvelden.
Det var ingen som gikk tomhendt hjem fra møte og disse bøkene lå oppi «snopeposen»
Tusen takk til Ingrid og Ingrid Petrine for en vellykket og flott arrangement! Til neste år skal jeg holde ut hele kvelden.



Takk til Tine for alltid like hyggelig selskap!









Mellom bokstablene

En blogg om bøker

Nye Muriel

Farger og fugler, fantasi og frihet

Marta Breens blogg

Hele Norge baker ikke

Sukkerrør

En blogg om bøker

Alureliterature

En blogg om bøker

Labbens bokblogg

There is no surer foundation for a beautiful friendship than a mutual taste in literature - P.G. Wodehouse

amylin's book chatter

En blogg om bøker

The Girl Who Reads

En blogg om bøker

Stjernekast

En blogg om bøker

Tjuetre 06.Com

En Bergenser leser bøker

rettfrahjerteblog.wordpress.com/

Straight from my heart

Kulturbloggen til guffen

En blogg om bøker

ebokhylla mi

En blogg om bøker

Bokelskerinnen

Med blikket på aktuelle bokutgivelser i inn-og utland

forfatterwannabe

drømmen om min roman i din bokhylle

Tea, Books & Gilmore Girls

En blogg om bøker

Forfatterfrue

Der ting som kyss og nyslått gress, sveler og nakne netter får plass. Men også motet til å kjempe, reisen fra syk til friskere og evnen til å "leve med".

Astri utan D

Film. Bøker. Musikk. ++

Alt du vet er feil

En blogg om bøker

Heges bokverden

En blogg om bøker

Endast Eböcker ...

En blogg om bøker

koffiehart

En blogg om bøker

Lesenyter

En blogg om bøker

✰ Skorpionen's hjørne

En blogg om bøker

Ariel

En blogg om bøker

Tones bokmerke

En blogg om bøker

Kort møte

Run mad as often as you choose, but do not faint

Les! Lue!

Norsk litteratur på finsk og finsk litteratur på norsk - Norjalaista kirjallisuutta suomeksi ja suomalaista kirjallisuutta norjaksi

Huset ved sjøen

Tanker om laust og fast

Hilsen fra Muscat!

En blogg om livet mitt i Oman

Lottens Bokblogg

Lottens tankar och funderingar om berättande i litteratur och film

lesehestkokken

bøker, vin & mat

My Criminal Mind

~En Bokblogg

Elise Cathrin

Alltid på eventyr med ei bok i handa!

EllenGry

Write - Laugh - Love -Cry - Smile and Live