Bokanmeldelse: Orgien og andre fortellinger av Nina Lykke

Forlag: Oktober
Tittel: Orgien og andre fortellinger
Forfatter: Nina Lykke
Format: Innbundet
Sideantall: 174
Utgitt: 2010
Utfordring: 100+ bøker på 1 år, 12 novellesamlinger på 12 måneder.
Kilde: Kjøpt

Forfatter

Nina Lykke er født i 1965 og er en norsk forfatter.  Hun debuterte med denne novellesamlingen som hun også ble nominert til ungdommens kritikerpris for i 2010. Hun ga ut romanen Oppløsningstendenser i 2013.

Romanen  Oppløsningstendenser som forfatteren ga ut i fjor falt ikke helt i smak hos meg, men det er mulig at det rett og slett var feil bok til feil tid. Det ble derfor med ekstra stor spenning at jeg tok fatt på månedens novellesamling av samme forfatter.
Samlingen består av ni noveller som alle har med relasjoner å gjøre, enten det er venninneforhold/ søskenforhold som ikke er som det skal, eller ekteskap som går over styr. Felles for alle personene i disse novellene er at hverdagen av ulike grunner er uutholdelig.

Novellen Arne åpner ballet og han Arne er mildt sagt prototypen for en mann i femti årene som for å sitere han selv, har revet opp en familie og gått dit pikken pekte. Pikken til Arne pekte altså i retning av en 26 år gammel kollega, Maria. Han begynner å kle seg som en ungdom, men blir snart lei situasjonen han er i, og plutselig så fremstår ikke livet til disse middelaldrende ekteparene i villastrøket så veldig kjedelig lenger.
Selv om jeg fikk litt medfølelse for Arne så må jeg si at jeg fikk skikkelig sansen for den noe resignerte ekskonen hans Gunhild.

– Hvorfor holdt du dem ikke hjemme? Det er jo flere uker siden sist jeg så dem. Jeg har jo mistet helt kontakten med dem.
Gunhild svarte ikke. I det siste hadde hun oppdaget hvor mye krefter hun sparte ved å la være å svare på spørsmål. At man bare kunne la spørsmålene henger der, ubesvarte. Gunhild brukte denne taktikken overalt, på kollegene, vennene, ungene. Gjorde seg treg og tung. Det var usedvanlig effektivt og Gunhild skjønte ikke hvorfor hun ikke hadde begynt med det lenge før.

I Skål for kokken møter vi Kari og Knut som er invitert på middag til venneparet Eline og Erik.Når de kommer dit blir de vist rundt i det nyoppussede huset. Helt «tilfeldig» har Eline lagt frem en brosjyre som gjestene ikke kan unngå å få med seg, og det viser seg at paret også har kjøpt seg et hus i Toscana. De virker veldig opphengt i materielle ting mens Kari på sin side tror at hun må være kveldens underholdning og prater i ett kjør, samtidig fremstår hun som en noe bitter person og da mest bitter på seg selv. En novelle om to misfornøyde kvinner, om baksnakking og vennskap. Denne novellen likte jeg veldig godt for det var noe å kjenne seg igjen i, og jeg fikk litt medfølelse for Kari.

Tittelnovellen Orgien er vel de av novellene jeg likte aller minst,den er nok mer symbolsk enn den er realistisk. En fyr som får alle sine seksuelle fantasier oppfylt når to kvinner blir med han hjem fra byen og attpåtil blir boende der. Han får en uventet reaksjon på  all «behandlingen» han får fra disse når han begynner å snakke som et lite barn, vil bare spise grøt og gå med bleier! Sikkert et artig grep fra forfatterens side at hemningsløs seksuell adferd og overtalelse kan få en person til de grader satt tilbake. Men denne novellen fungerte ikke helt for meg.

I Hytteturen får vi møte to venninner, hovedpersonen som vi ikke får vite navnet på og den kjente regissøren Hege. Førstnevnte slipper alltid alt hun har i hendene hver gang Hege er klar for å gjøre noe, og når Hege ringer for å høre om de kan ta barna med seg å reise på hytten til hovedpersonen, avlyser hun de planene hun allerede hadde laget for helgen. Hege irriterte meg noe forferdelig fordi hun er så opptatt med seg og sitt,og hadde ikke tanke for folk som ventet på henne og det er som om hun forventer at alle skal stå på pinne for henne. Hovedpersonen sliter med å håndtere Hege og driver å teller inni seg hvor mange vinflasker hun trenger for å komme seg gjennom helgen, men samtidig så gir hun ikke beskjed om hva hun egentlig mener om ting ovenfor Hege og det var minst like irriterende.  Hege har ingen regler for sitt barn og han får gjøre akkurat som han lyster, mens hovedpersonens to barn har regler de må følge.
Denne novellen var veldig forutsigbar, men også her var det elementer å kjenne igjen.

Jeg skulle ikke ha gått med på dette. Jeg skulle sagt at jeg hadde planer, hvilket jeg hadde. Lørdag skulle jeg gått tur med en venninne, søndag skulle vi ha foreldrene til Kjetil på middag. Jeg har et fint liv. Men da Hege ringte, avlyste jeg disse planene uten å nøle, ringte bare rundt og avlyste, sa at jeg hadde en avtale med Hege som jeg hadde glemt.

Pang du er død var en finurlig novelle om hva som skjer helt fra du blir født til din aller første «date». Hovedpersonen opplever at vennene hennes skal på død og liv koble henne sammen med en eller annen og hun blir invitert på blind-date som kanskje ikke ender helt som planlagt, i hvert fall ikke det som skjer etter dagen etter daten. Hovedpersonen fremstår som noe desperat og dette fører til en rekke hendelser.

I Oppe i isødet møter vi et søskenpar hvor lillesøsteren kommer på besøk til storesøster Line langt oppe i nord. Hovedpersonen kan ikke helt forstå alle valgene søsteren har tatt, både med hensyn til seg selv, maten hun gir familien sin, og ikke minst det å flytte fra Oslo for å bosette seg så langt nord. Det kommer ganske snart frem at søsteren har en elsker som hun må gjøre det slutt med men i stedet for å bli trøstet av lillesøsteren sender hun henne på dør…Disse to er ikke verdens beste søstre for å si det mildt. Jeg likte denne novellen selv om jeg ikke forstod søsterens måte å oppføre seg på.

På trikken er samlingens korteste novelle, og handler om hovedpersonen som kommer inn på trikken og finner seg et ledig sete. På motsatt side sitter en mann sammen med den lille sønnen sin, faren prater i ett sett om alt de ser utenfor vinduet. Den lille sønnen virker helt uinteressert i det faren forteller og er mer opptatt med å skrive navnet sitt og tegne på ruten,dette ser ikke faren før han tegner et hakekors og en penis og da blir han sint. Det kommer tydelig frem at hovedpersonen får sympati med den lille gutten, og det fikk jeg også.

I novellen Langtidssykemeldt treffer vi Turid som er i femitårene og jobber som lærer og har gjort det i mange år. Hun og mannen Gunnar er skilt, og det er tydelig at Turid sliter med tilværelsen som alenemor for tre store gutter, hun er møkka lei lydene fra dataspillene fra rommene til guttene, er lei av at de roter overalt.
Turid tror hun er på randen av et sammenbrudd og bestemmer seg for å reise til syden rett før jul og bli der til over nyttår. Ansvaret for guttene overlater hun til faren og det er forsåvidt greit nok det, Turid bestemmer seg for å bli boende i syden for der finner hun roen og klarer å nyte livet.
Jeg kunne aldri tatt slike valg som Turid gjorde og for meg fremstår hun som meget egosentrisk. Det er selvfølgelig viktig at man har det godt med seg selv men hvem stikker av fra sine egne barn på denne måten? Joda, det er flere både mødre og fedre som har gjort nettopp det, men jeg forstår dem ikke likevel.
Men novellen fikk meg til å engasjere med veldig og novellen var bra den.

Egosentriske foreldre treffer vi også i den siste novellen som heter fra Hytte til hytte hvor hovedpersonen er en alenemor med to små jenter. De har ikke all verden med penger og bestemmer seg for å feriere litt på hytten hos moren hennes og litt hos faren hennes. Moren hennes virket en smule rar og skapte seg som et lite barn når det nærmest seg tiden de skulle reise til faren. Han på sin side så helst at datter og barnebarn ikke kom på besøk på hytta deres i det hele tatt. Jeg kjenner at jeg blir provosert av slik oppførsel og av denne novellen, mest fordi det er mye å kjenne seg igjen i. Dette var vel en av de novellene som gjorde mest inntrykk på meg.

Forfatteren skriver bra og hun har et godt språk, og det er mye å kjenne seg igjen i her. Det er viktige og engasjerende tema som blir tatt opp, men at forfatteren har valgt at de aller fleste hovedpersonene i de ulike novellene ikke får et navn blir for meg veldig forstyrrende, hun har sikkert en mening med det som jeg ikke ser, men like fullt hadde jeg likt best å ha et navn å referere til. Som nevnt fikk jeg ikke helt kjemien med den andre boken hennes, og derfor ble jeg positivt overrasket over hvor godt jeg likte denne novellesamlingen. Jeg har flirt og ledd, blitt engasjert og litt sint, og det er vel en bra uttelling det.
Anbefales!

Sendt av

Så kjekt at du fant veien til bloggen min! Her finner du omtaler og annet bokrelatert stoff

4 thoughts on “Bokanmeldelse: Orgien og andre fortellinger av Nina Lykke

  1. Flott bokomtale! Jeg tenker stadig at jeg burde lest noveller, men kommer aldri så langt. Har jo så mange romaner i bokhylla som står på vent 😉 Ha en herlig torsdag, klem til deg fra meg 🙂

    Lik

  2. Høres ut som en variert og fin novellesamling. Jeg ligger langt etter på min utfordring om å lese noveller, så kanskje dette. (Leksikon om lengsel ga jeg opp…)

    Lik

  3. Når jeg leser de novellesamlingene så bruker jeg hele måneden på det og leser en og en novelle innimellom to bøker så det går helt fin, og det går ikke «ut over tiden» man hadde brukt på å lese en roman i stedet.Jeg liker noveller mer og mer men ingenting slår en god roman.

    Lik

  4. Synd ikke Leksikon om lengsel falt i smak hos deg. Dette var en fin novellesamling som jeg likte godt og selv om de var forskjellige så var det litt av de samme teamene som gikk igjen. Blir spennende å høre om du bestemmer deg for å lese denne.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s