Bokanmeldelse: Inn i Elden av Aina Basso

Forlag: Samlaget
Forfatter: Aina Basso
Tittel: Inn i elden
Format: Innbundet
Sideantall: 222
Utgitt: 2012
Utfordring: 100 bøker på 1 år, bokhyllelesing,
Kilde: Leseeksemplar

Forfatter

Aina Basso er født i 1979 og er en norsk historiker, skribent og forfatter. Hun debuterte med ungdomsromanen Ingen må vite i 2008. I 2010 kom hun ut med en bok for voksne, Fange 59. Taterpige. Hun ble nominert til Nordisk råds litteraturpris for beste barne – og ungdomsbok i 2013 for Inn i elden.

Denne boken har jeg hatt liggende veldig lenge og når Anita  i Artemisias verden inviterte til en liten samlesing så var det ingenting å vente på. Boken er nå lest og om du vil lese Anita sin omtale av boken så trykker du på navnet hennes på øverste linje.

I denne romanen møter vi to jevngamle jenter, den velstående rikmannsdatteren  Dorothe fra Danmark som må gifte seg med den mye eldre mannen Johann Beyer. De flytter til Vardø i Finnmark like etter bryllupet for han har fått seg jobb som fut og er en av dem som driver med avhør av de antatte trollkvinnene.
Elen, er datter av en klok kone, en som går under navnet  kloke-Marja ,som hjelper folk fra fjern og nær med alt mellom himmel og jord.
Elen har lært noen av kunstene til moren, og det hender at hun trår til og hjelper. Av moren har hun blant annet lært å stoppe blod. Hun lever i fattige kår i Finnmark sammen med moren og lillebroren.

Veiene til Dorothe og Elen krysses underveis, og handlingen foregår på begynnelsen av 1620-tallet i en periode det var hektisk aktivitet med hensyn til å jakte på hekser og trollmenn.

Med andre ord så er det faktiske hendelser som er bakteppe for boken, for i perioden 1620-21 var det den første av flere såkalte kjedeprosesser, en prosess hvor flere blir tiltalt for trolldom  i løpet av en kort periode for ofte anga den tiltalte under tortur andre for å drive med trolldom. Det var grusomme metoder som ble brukt for å få de tiltalte til å tilstå, og den mest kjente er vannprøven som gikk ut på at den tiltalte ble bundet på armer og ben, og kastet på sjøen. Fløt du så var du skyldig og ble senere brent på bålet, var du uskyldig så sank du og druknet. Man slapp med andre ord ikke unna når man først hadde blitt arrestert og mistenkt for å drive med trolldom.

Vi får gjennom hele boken vekselvis Dorothe og Elen sine historier hvor vi får ta del i deres tanker og hvordan de lever og blir ganske godt kjent med dem. For meg ble vel Elen sin historie sterkest, eller den som gjorde mest inntrykk på meg. Det finnes en tredje fortellerstemme og den teksten står skrevet i kursiv, og etter hva jeg har forstått er denne knyttet til Kirsten Johansdotter historie som vi får høre om i boken og er en av de første Johann avhører. I de tekstene tilstår hun blant annet møte med djevelen. Hun er oppdiktet men det som hendte med henne er basert på en sann historie og er hentet fra tilståelser som er funnet i rettsprotokoller og svartebøker. Hans Køning ( eller John Cunningham, ca 1575-1651) som vi møter i boken og som Dorothe og Johann besøkte var lensherre i Vardøhus i 1619-1651.

Fjellet Lyderhorn blir nevnt i boken som et av stedene i Norge hvor det foregikk heksebrenning hvor blant annet Anne Pedersdotter ble henrettet i 1590. Fjellet kan jeg skimte fra der jeg bor.

Noen smakebiter fra boken:

Nordlyset braut som båter over himmelen. Lysande, grøne band som vikla seg inn i kvarandre, som gleid saman og delte seg, så store at dei omkransa heile bygda- Det var ei tome i nordlyset, enin mørk dur som dirra gjennom natta.

^^^^^^^^^^^

Eg har så vidt sovna då eg blir vekt av ei låg kakking på vindauget. Eg står opp og opnar glaset. Utanfor heng ei kvinne. Det er ingenting særskilt ved henne, anna enn at ho heng i lause lufta, slik ingen vanlege menneske kan gjere.

Jeg har ikke lest særlig bøker med dette temaet og jeg merker at jeg blir mer og mer nysgjerrig og vil gjerne lese mer. Inn i elden er en godt skrevet bok med et vakkert og til tider poetisk språk. Den var ikke spesielt lettlest med tanke på at dette er en bok som i utgangspunktet er beregnet på ungdommer, jeg syntes den passer minst vel så godt for voksne. Det er trist og gripende lesing om en del av vår rystende og mørke historie. Forfatteren har gjort et fint stykke arbeid med både oppbyggingen av de ulike karakterene såvel som å sette seg skikkelig inn i tidsepoken for disse hendelsene,for meg fremstår disse som troverdige og ekte. Enkelte steder i boken så kommer det frem at noen av disse kloke konene har inngått avtaler med djevelen selv og de fremstår som om de slett ikke bare er snille men utøver vonde ting og kan gjøre seg om til fugler. Dette syntes jeg passet godt inn i handlingen, og særlig så likte jeg den ganske så finurlige slutten.
Anbefales!

Mange andre har blogget om boken, noen er enda mer begeistret enn meg mens andre er litt mer skeptisk: Tine, Bokelskerinnen,Silje fra Så rart, Karisbokprat, Astrid Terese fra Betraktninger, Solgunn sitt, Marys bokhylle.

11 kommentarer om “Bokanmeldelse: Inn i Elden av Aina Basso

  1. Artig at du ,likte boka. Ser at du synes passasjene med Djevelkontakten passet inn og der er vi nok uenige, men ellers er vi på linje.Dess mer jeg har tenkt på det, dess mer synes jeg at disse passasjene ikke har noe i boka å gjøre, at de kunne vært utelatt.
    Ha en fin dag!

    Liker

  2. Bokens styrke er vel språket først og fremst og historiene til disse to ungene kvinnene, om forfatteren hadde utelatt disse passasjene tror jeg ikke boken hadde blitt noen dårlige av den grunn, men jeg syntes ikke at de «skadet» boken heller. Vi kan ikke alltid være like enige heller;-) Ha en fin kveld,Anita 🙂

    Liker

  3. Jeg elsket denne boken, på samme måte som jeg elsket Fange 59. Taterpike (også av Basso). Også Ingen må vite er en nydelig bok. Det gjør Aina Basso til en av de få forfatterne jeg leser alt av så snart det kommer ut, og hun er i eksklusivt selskap. Bøkene hennes treffer meg så sterkt og jeg elsker dem 🙂

    Liker

  4. Denne boka var helt nydelig syntes jeg, så nå ble jeg rent lykkelig når du falt for den du også, Beathe:)

    Jeg twitret til forfatteren at boka grep meg langt inn i sjelen rett etter at den var ferdig lest, det nevnte jeg også i min anmeldelse av boka. Det er helt sant, det nærmer seg to år siden jeg leste den og enda så husker jeg historien godt.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.