Bokanmeldelse: JOMFRUENE og andre noveller av Irène Nèmirovsky

Forlag: Arneberg
Orginal tittel: Les vierges et autres nouvelles
Norsk tittel: Jomfruene og andre noveller
Forfatter: Irène Nèmirovsky
Oversetter: Kjell Olaf Jensen
Sideantall: 212
Format: Innbundet
Utgitt: 2011
Utfordring: 100 bøker på 1 år,12 novellesamlinger på 12 måneder.
Kilde: Leseeksemplar tilsendt fra forlaget

Forfatteren

Irène Nèmirovsky er født i Kiev i 1903. I 1918 flyktet familien til Frankrike som følge av den russiske revolusjon. Hun begynte å skrive og ble en anerkjent forfatter i frankrike på 1930-tallet. Da Tyskland inntok Paris i 1940 flyttet hun og mannen med to små døtre til en liten landsby utenfor Paris. Det var her hun begynte arbeidet med Storm i Juni. Hun ble arrestert i 1942 og sendt til Auschwitz, der hun døde kort tid etterpå.

Novellesamlingen inneholder 11 korte og noen lengre noveller og jeg skal prøve å skrive et par ord om hver enkelt av dem. I tillegg inneholder samlingen et filmmanus. Syv av disse tekstene har ikke vært publisert tidligere. Først ut er «Talefilm» som jeg går ut fra er filmmanuset og som ble en av favorittene mine,det ble flere av dem i denne samlingen.
Deretter fulgte «Ekko»-som  handler om en forfatter som sitter å forteller historier fra barndommen sin til sin kone og sine elskerinner, det er ikke de beste fortellingene for de sparer han til bøkene sine, men likevel har de historiene betydd noe for ham. Det viser seg at han ble ignorert av sin egen mor som barn, men han gjør det samme med sin egen sønn – jeg fikk av en eller annen grunn ikke helt tak i denne. Novellen «Magi»– ble en av mine favoritter i denne samlingen og handlingen foregår i Finland langt inne i en skog  under revolusjonen i 1918,og en gjeng ungdommer tyr til spiritisme for å slå  ihjel litt tid og utfordre skjebnen .Under seansen spør en som heter Sasja åndene hvem han skal gifte seg med og  svaret ble «Doris Williams» og ganske snart viste det seg en fremmed kvinne i et speil….
Jeg har lyst til å dele en liten smakebit med dere fra denne novellen

En dag traff jeg Sasja hos noen felles venner. Om kvelden fulgte han meg hjem. Det var om høsten, og så sa han: «Har du hørt det? Jeg har funnet Doris Williams.»

Han trengte ikke forklare nærmere. Plutselig husket jeg, usedvanlig detaljert,den store, mørke og nakne salongen, speilet som hang på veggen, og det gamle, lille salongbordet i gul gran….

«Hvor da?»

«Hos…»

Han nevnte noen russere som jeg kjente. «Jeg gikk inn,» sa han. «Det var en kvinne der, og hun hadde svart hatt med roser. Hun tok en sigarett idet jeg kom, og for å tenne den løftet hun på  et kort, lite, svart slør. » Hvor har jeg sett henne før?» tenkte jeg. Jeg klarte ikke å plassere dette minnet…

«På grunn av omstendighetene»– ble også en av favorittene mine. «Kortene»- Tar for seg en lunefull danserinnes skjebne når hun må adlyde tarotkortenes spådom. Dette var en helt grei novelle,men ikke av de aller beste, synes jeg. «Frykten»  er den aller korteste novellen og tar for seg to gamle naboer som har vært kompiser siden de var unge og holdt sammen i tykt og tynt og en natt den ene bestemmer seg for å sitte vakt for å beskytte seg ovenfor de fallskjermsoldatene som hadde invadert nærområdet skjer det ting som får alvorlige følger,
 det er en tåkete natt og sikten er dermed ikke den beste…..dette var en veldig trist novelle.«Den ukjente»denne novellen traff meg ikke helt,men det er ikke deg kjære novelle, det er meg  «Tyven» – handler om Marcelle som er oppvokst hos farmoren og skal arve den store gården når hun går bort.En dag blir hun lurt av sitt eget gode hjerte og blir offer for den samme urett som ble gjort mot hennes egen mor som hun ikke fikk bli kjent med. Denne novellen hadde noe «krim -ish» over seg og jeg likte den godt. «Gjengangerne»- Er en litt spøkelsesaktig historie om et barn fra Hèlène`s barndom som kommer på besøk inne på et rom i leiligheten deres og forteller noen av barna hennes ting som hun mener hun ikke har fortalt dem, er det et spøkelse eller er det Hèlènes  uopprettelige savn og følelsen av å bli overvunnet av livet?- Dette var en veldig god novelle. De to neste novellene i denne samlingen «Vennen og hustruen»,»Den store aleen» likte jeg også veldig godt. Til slutt er det tittelnovellen «Jomfruene» – Her settes det spørsmål ved livets forunderlighet og er en av de novellene jeg likte aller best.

Bakerst i boken er det et etterord skrevet av Olivier Philipponnat og som tar for seg noen av novellene og hvilke noveller Irène Nèmirovsky  bestemte seg for å skrive bøker av for å utdype temaene hun tok opp i novellene.Veldig interessant lesing og det er meget interessant å lese forfatterens historie.
Det er triste skjebner i mange av novellene, det er bitterhet, ulykker,ubesvart kjærlighet. Det er med andre ord ingen kjære mor eller fryd og gammen for karakterene i forfatterens noveller. Det var ikke alle novellene som traff meg like godt, men det skal vel godt gjøres også.Novellene trenger ikke å være dårlige av den grunn. Alt i alt så var dette en fin novellesamling.

Dette var mitt aller første møte med forfatteren og det blir ikke mitt siste. Jeg skal lese mer, blant annet skal jeg få med meg en bok som mange andre bokbloggere har lest og skrevet om,Storm i juni, men også de andre bøkene hennes skal leses. Det er velskrevet det hun skriver og hun har et meget godt språk, så det er ikke det minste rart at en av bøkene hennes er på listen over 1001 bøker du bør lese før du dør. Novellesamlingen anbefales, sånn er det med den saken.

Sendt av

Så kjekt at du fant veien til bloggen min! Her finner du omtaler og annet bokrelatert stoff

11 thoughts on “Bokanmeldelse: JOMFRUENE og andre noveller av Irène Nèmirovsky

  1. Nemirovsky er bra, så denne novellesamlingen må jeg låne. Du har skrevet en fantastisk flott omtale, jeg ble helt imponert. Takk for den!

    Lik

  2. Jeg har flere uleste bøker av Irène Nèmirovsky i hylla så da jeg så tittelen på innlegget *måtte* jeg bare lese. Jeg er så nysgjerrig på forfatteren. Ante ikke hun hadde skrevet noveller (også) og kjekt at samlingen inneholder tekst som aldri har blitt publisert før. Jeg har aldri lest et filmmanus, fikk meg til å lure på hvordan en slik tekst er bygd opp og ser ut.

    Takk for god omtale!

    Lik

  3. Etter at jeg leste Storm i juni fikk jeg lyst til å lese noen av de andre bøkene hennes, men har ikke satt noen på leselisten ennå – jeg legger til denne etterpå. Takk fin omtale 🙂

    Lik

  4. Bare hyggelig,Heidi:) Det var første gang jeg også leste et maanus, ved første øyekast ser det likt ut som en helt vanlig tekst,det som var annerledes var detaljene rundt «scenen» som var mye mer detaljert her enn i vanlige andre tekster. Om det er slik i alle manus vet jeg ikke, men slik var det her.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s