Bokanmeldelse – Din Godhet av Linda Olsson

Forlag: Vigmostad & Bjørke
Sideantall:278

Format:Innbundet
Utgitt:2012
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget.
Fra Bokomslaget
Marion Flint lever alene i et lite hus ved kysten av New Zealand. Hun arbeider deltid som lege i den nærmeste byen.

En dag møter hun den lille maorigutten Ika. Det oppstår et uvanlig vennskap mellom den tause guttungen og den eldre kvinnen. Hans blotte nærvær og ikke minst hans spørsmål, vekker minner som hun altfor lenge har unngått.

Marion vender tilbake til barndommen hos morfaren på Åland, en trygg tid som altfor brått ble avbrutt da hun måtte flytte til Stockholm. Hun minnes morens voldsomme ekteskap som ble avsluttet så dramatisk med at begge søsknene ble bortadoptert. De mistet all kontakt – helt til de uventet møttes tretti år senere. Et møte som fikk uante konsekvenser i begges liv.

Min mening om boken

Marion har bodd mange år i kystområdet på New Zealand hvor hun har jobbet deltid som lege. Nå som hun har gitt seg å praktisere finner hun ut at det er viktig for henne å lage seg nye rutiner. Hun begynner å gå langs stranden hver eneste dag og samler på det hun finner, steiner, drivved og annet.

» Bak huset lå den vesle hagen min. Et for presentiøst ord, kanskje, for den lille flekken med sandjord der jeg dyrker tomater,salat,løk og urter. Og der sitrontreet mitt bodde-forkrøplet av den evinnelige vinden, men likevel bugnende av skurvete frukt.»
Det er på en slik tur hun treffer den lille gutten Ika, og snart oppstår det et unikt vennskap dem i mellom skjønt gutten snakker nesten ikke og  kommer kun med korte nikk til svar. Det er av en eller annen grunn kun Torsdagene han dukker opp og snart blir det et fast innslag at de møtes og spiser middag hjemme hos henne nesten hver eneste Torsdag.
«Jeg gikk rundt med en stadig sterkere følelse av at noe hastet, det haddde vart en stund nå. Det var ikke kommet brått, men hadde gradvis sneket seg innpå med skritt så små at jeg ikke hadde  merket dem. Men en dag ble jeg bevisst en følelse av rastløshet. Som om det var noe jeg måtte ta fatt på, noe som hastet. Jeg følte et sterkt behov for å gjennomgå hendelser i livet mitt og få plassert dem i en slags orden. Ingen andre var berørt,men selv om det var noe jeg bare måtte gjøre for min egen del, føltes det påtrengende viktig å få det gjort.»
Når Ika en dag spør Marion om grunnen for at hun har kommet dit på den andre siden av jordkloden begynner tankene hennes  å vandre  tilbake på hennes egen barndom og oppvekst. Ting som hun har fortrengt og stengt ute kommer til overflaten igjen. Er det slik at hun trenger Ika like mye som han trenger henne?
» Det er første gang hun har sett han smile, og han ser helt annerledes ut. Det er som om ansiktet hans har vært stivfrossent og tiner opp nå. Da han fanger opp blikket hennes, stivner ansiktet igjen. Men han er lyserød i kinnene. Hun tror at det  kanskje ikke var meningen at hun skulle se det smilet. Så hun forkaster det med det samme. Slikt kan hun gjøre nå. Kvitte seg med alt som er vondt og ubehagelig. Låse det vekk.»
Det viser seg at Ika er et forsømt barn, men også meget begavet og det er stadig flere ting som binder den lille gutten og den gamle damen sammen.
Denne boken er både gripende og sår, med sjokkerende og helt uventende innslag, slik at jeg ble bare sittende å måpe. Jeg likte boken veldig godt og jeg liker måten den slutter på selv om mange andre kanskje vil syntes at det kan virke litt  for klisjeaktig.
Boken tok for seg nå tid med mange innslag fra fortiden  til Marion som ble skrevet i kursiv og i tredje person. Var det noe å trekke ned på denne så var det møtet hennes med fotografen den første gangen hun var på New Zealand. Hadde det skjedd i virkerligheten tror jeg at hun hadde gitt seg til å kjenne når hun visste hvem fotografen var…
En god bok som du bør få med deg og jeg vil bare takke forlaget for boken jeg fikk.
Klem Beathe

7 kommentarer om “Bokanmeldelse – Din Godhet av Linda Olsson

  1. Så heldig du er som fikk denne 🙂 Håper en vakker dag å lese boken, likte i alle fall La meg synge deg stille sanger infernalsk godt… og din omtale frister meg ikke mindre 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s