Bokanmeldelse – Krystallslottet- en selvbiografisk roman av Jeannette Walls

Omtale fra forlaget

I Krystallslottet skriver Walls om sin oppvekst i hendene på eksentriske og nomadiske foreldre. Faren Rex er alkoholiker og moren, Rose Mary, er kunstner og lettere gal. Rose Mary prioriterer maling og litteratur fremfor morskap: ”Hvorfor tilbringe en hel ettermiddag med å tilberede et måltid som forsvinner i løpet av en time, når man på samme tid kan male et bilde som varer for evig?” spør hun barna. Dermed er det duket for blant annet kattemat, meloner og popkorn til middag. Faren Rex er varm og kjærlig, men når han blir full blir han destruktiv, upålitelig og til tider voldelig.

Walls foreldre så på hjemløshet som et spennende eventyr. Slikt blir det en trøblete og uvanlig barndom av. Og siden foreldrene i stor grad var motivert av innfall og paranoia var barna; Jeanette, hennes bror og to søstre, i stor grad overlatt til seg selv.

Walls beskriver i fascinerende detalj om hvordan det var å være barn og vokse opp i denne familien som stadig er på flyttefot og ute etter nye eventyr. Eventyr som oftest var en flukt fra pengeinnkrevere og enhver form for ansvar. Gjennom Walls fantastiske historiefortellende håndlag, blir vi kjent med uforglemmelige karakterer i en uvanlig bok, og Walls kjærlighet til foreldrene – til tross for deres overveldende selvopptatthet – lyser fra alle sidene i boken.

En bok om fattigdom, galskap og kjærlighet som beviser at virkelighet lett overgår fantasien.

Krystallslottet har ligget på New York Times’ bestselgerliste i fire år og er blitt oversatt til 22 språk.

Min mening om boken

Boken starter med at Jeannette, som sitter i en taxi på vei til ett selskap, får øye på moren bare noen meter unna,mens hun roter gjennom søpla med sine velkjente bevegelser på jakt etter gjenstander med potensiell verdi.

Boken tar oss raskt tilbake til Jeannette og søskenes mildt sagt noe uvanlige barndom.
«Jeg sto i lys lue»
» Jeg kjente det ble intenst varmt på høyre side av meg, jeg snudde meg for å sjekke hva det var og oppdaget at kjolen hadde tatt fyr. Jeg ble stiv av skrekk og så på at de gulhvite flammene laget en takkete bruns strek oppover det rosa stoffet mens de klatret oppover magen min. Så tok flammene sats og nådde ansiktet.»
Slik starter forfatterens tilbakeblikk på en barndom fylt med vannkjøtsel, total omsorgssvikt,overgrep,unødvendig fattigdom og sult.
Foreldrene var mildt sagt eksentriske og veldig opptatt med sin egen kunst og fantasiprosjekter. Faren skulle bygge ett krystallslott og brukte mye av tiden på å lage tegninger på dette, ja, når han ikke var ute og drakk opp hele lønnen sin da.
Moren var en kunstner, men fikk aldri solgt noe av det hun laget, verken malerier eller romanene som hun skrev på.Hun hadde også den filosofien at «det som ikke tar livet av deg, gjør deg sterkere» og det er vel nettopp det som blir gjeldene her for disse løvetannsbarna, for det var det de ble.
Barna fikk aldri slå rot fordi de aldri bodde lenge nok på ett sted for ofte mistet faren jobben eller det var pengeinnkrevere etter dem og da var det bare å reise hals over hodet avgårde på neste eventyr.Uverdige boforhold med pappesker som senger, tak som raste ned i hodet på dem, hus uten strøm for det hadde de sjelden råd til.
Ikke en eneste gang forteller forfatteren noe negativt om foreldrene til tross for at disse egoistiske menneskene overhodet ikke var i stand til å ta seg av sine barn på en tilfredstillende måte men som på sitt høyst utradisjonelle vis lærte barna opp til å bli selvstendige individer. Disse barna får en for meg nesten ubegripelig lojalitet til foreldrene uansett hvor usselt og jævlig foreldrene var med dem. Forfatteren tar seg også tid til å fortelle om gode minner som den gangen hun og faren var ute i ørkenen og hun fikk velge en stjerne i julegave for det var det eneste de hadde råd til og det var en gave som varte for evig.
Har lyst å sitere en scene fra boken når Jeannette venter på å få låne dusjen hos bestefaren og onkelen.
Hun sa at seksuelle overgrep var bare en forbrytelse hvis man ville at det skulle være en forbrytelse.» Hvis du mener at du ikke er skadet på noen måte så er du ikke det», sa hun. «Det er veldig mange kvinner som gjør så mye ut av slike ting. men du er sterkere enn som så.» Hun fortsatte på kryssordet.

Selv om dette er en bok som tar opp sterke temaer så er dette overhodet ikke noen tunglest og sentimental bok, forfatteren har ett enkelt og rett frem språk uten noen dikkedarier.Dette er en bok som fikk meg både trist og oppgitt underveis og jeg kan absolutt anbefale denne boken. Dette er en bok alle bør få sjansen til å lese!

Denne boken var jeg så heldig at jeg fikk tilsendt av forlaget Pantagruel

Klem Beathe

Sendt av

Så kjekt at du fant veien til bloggen min! Her finner du omtaler og annet bokrelatert stoff

One thought on “Bokanmeldelse – Krystallslottet- en selvbiografisk roman av Jeannette Walls

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s